Forsker på rettslig regulering av det moderne arbeidslivet

Målet er å kunne gi en bedre forståelse av «det rettslige rammeverket for et arbeidsliv i omstilling og utvikle kunnskap om hvordan jussen kan fungere som et virkemiddel for å oppnå et inkluderende arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat.»

Globaliseringen og digitaliseringer er to «megatrender» som danner bakteppet for prosjektet, forteller førsteamanuensis Melanie Hack.

- Digitaliseringen fikk jo en kraftig push under koronapandemien, og globaliseringen gjør at folk er mer bevegelige, flere flytter for eksempel til andre land og så videre. En tredje såkalt megatrend vi skal ta stilling til er demografisk endring og hva det betyr for arbeidslivet vårt, sier hun.

Forskerne skal se på hvordan fleksible arbeidsvilkår og permisjon- og omsorgsrettigheter kan brukes som verktøy med tanke på disse utfordringene.

Hack peker på at babyboomer-generasjonen er i ferd med å pensjonere seg og at vi står fremfor en eldrebølge.

- Vi er på et vippepunkt hvor vi for første gang har flere eldre enn yngre mennesker, og det vil ikke snu. Vi har en situasjon hvor folk som er i arbeid må sørge for familiemedlemmer som blir eldre. Dette har store konsekvenser for arbeidslivet fordi vi må sørge for et stabilt sosialt sikringssystem.

Omsorgspermisjon for å ta vare på eldre

Forskningsprosjektet skal undersøke flere nøkkelinstrumenter for å takle utviklingen, blant annet ulike former for omsorgspermisjon. I Norge har vi i dag 10 dager i året som kan brukes i tilfeller hvor nære familiemedlemmer blir syke.

- Men hvis du tenker på aldringsprosessen og alt det innebærer er det klart at ti dager ikke er nok, påpeker Hack.

Hun trekker frem demensdiagnoser som en utfordring når det ikke er nok helsepersonell til å ta vare på de eldre.

- Vi får det vi kaller et omsorgsgap. Vi har ikke nok folk i fremtiden til å ta vare på alle de eldre, og den forsørgelsesbyrden faller på mange vis tilbake på familien. Før eller senere er vi nødt til å finne noen løsninger.

En mulig løsning kan være nettopp permisjoner for å ta vare på de eldre, mener hun.

- Kanskje kan det være aktuelt å utvide permisjonsrettighetene ettersom folk ikke lenger får flere barn.

Hjemmekontor og fjernarbeid - en rettslig gråsone

Melanie Hack og kollegaene hennes skal også se nærmere på hvordan jussen kan fungere som et virkemiddel med tanke på fleksible arbeidsvilkår.

- Dette med hjemmekontor, eller fjernarbeid, for eksempel, er noe vi skal se på. Folk blander ofte sammen begrepene hjemmekontor og fjernarbeid, og få tenker over at det kan være ulike regler som gjelder. Er du for eksempel på hjemmekontor på hytta?

Hack sier det slik regelverket er i dag kan ha store rettslige konsekvenser avhengig av hvor du jobber hvis det for eksempel skjer en ulykke eller oppstår sykdom.

- Hvis jeg bestemmer meg for å ta meg en tur til Thailand for å sluttføre et prosjekt og får en skade for eksempel, hva gjelder da? Per nå er dette en rettslig gråsone. Vi ser at det finnes et kunnskapshull her og at regelverket virkelig trenger en oppdatering.

Førsteamanuensisen mener man må være klar over at selv å jobbe noen uker i et EU-land kan være et risikospill.

- Slik den rettslige situasjonen er i dag er det til og med kjempekompleks å flytte seg til et EU-land. Her snakker vi om innenfor det indre markedet, men selv det er komplekst. NAV-skandalen viste jo hvor komplekst det er. Det er et veldig aktuelt problem for mange.

Rett til å logge av

Å jobbe hjemmefra eller såkalt fjernarbeid kan by på mange fordeler og en større frihet for mange arbeidstakere. En kjent utfordring er likevel at skillene mellom jobb og privatliv hviskes noe ut, og at det kan være uklarhet rundt for eksempel når på dagen arbeidsgiver kan kreve at man jobber eller forvente svar på telefon og e-post.

- I Europa diskuterer det nå mye rundt dette med «right to disconnect». Hvis det kommer et direktiv, noe jeg tror er sannsynlig, hvor retten til å koble av er forankret i selve direktivet, og dette blir inkorporert i EØS-avtalen, så må Norge også forholde seg til det.

- Dette diskuteres også i USA, og Canada har bestemt seg for en lignende regel. Frankrike var en pioner på dette området og var en av de første som hadde en slik rettighet i det arbeidsrettslige lovverket.

Hack mener koronapandemien har gjort det enda tydeligere at det er behov for lignende bestemmelser i lovverket også hos oss.

- Vi har et direktiv fra EU som skal sørge for et skille mellom arbeid og fritid. Som innebærer at man skal ha et visst antall timer til hvile, at nattarbeid i prinsippet er forbudt og så videre. Men med hjemmekontor og smarttelefonen kan vi i prinsippet være pålogget hele døgnet.

Videre er Hack opptatt av at slike regler må være koblet opp med sanksjoner hvis de ikke følges.

- Det må ha en konsekvens.

Mulige konsekvenser

Nettopp hvilke konsekvenser som kan være aktuelle er det tredje elementet forskningsprosjektet skal se på – hvilke instrumenter som kan brukes for at arbeidstakerne skal kunne realisere permisjonsmulighetene og de fleksible arbeidsvilkårene.

Hun bruker pappapermisjon som et eksempel: hvis du som far har lyst til å gå ut i pappaperm, men møter diskriminering eller hindringer på jobb som gjør det vanskelig å realisere denne rettigheten – hva skjer da?

- Det samme gjelder «right to disconnect» - hvis jeg velger å ikke svare sjefen min på kvelden, hva skjer da?

Selv om Hack og kollegaene hovedsakelig konsentrerer seg om norsk rett skal de gjennom workshops invitere forskere fra EU-land for å drøfte mulige løsninger. Dessuten skal et internasjonalt sammensatt scientific advisory board, med blant annet medlemmer fra UCL London og Trinity College Dublin fortløpende gi feedback.

Prosjektet startet opp høsten 2023 og skal gå over en periode på fire år.