Advarer mot å ta rettssikkerheten for gitt

Juristforbundet – Privat er Jurist­forbundets medlemsseksjon for jurister ansatt i privat sektor. Leder Anders Schrøder Amundsen peker på etablering av flere bedriftsgrupper som viktig på hans felt i 2023.

– For to år siden startet vi arbeidet med å bygge bedriftsgrupper for privatansatte jurister, slik at jurister har en tillitsvalgt og en lokal gruppe. Satsningen på bedriftsgrupper har begynt å gi resultater og i år passerte Juristforbundet - Privat for første gang 7000 medlemmer, sier han.

Det er nå 19 bedriftsgrupper, herunder DNB, Lovdata, Wiersholm, Fremtind Forsikring og Norges Forskningsråd, og antallet virksomhetstillitsvalgte har økt fra 62 ved årsskiftet til 101 i dag, forteller Amundsen.

– Vi er helt i startgropen, men for meg betyr det at Juristforbundet revitaliseres ved å gjøre seg relevant for privatmarkedet, både for ansatte i private virksomheter og også for de næringsdrivende.  

– Hva husker du best fra jusåret og hvorfor?  

– Det må være lovforslaget om ny økonomisk modell for beregning av hvem som kan kvalifisere til fri rettshjelp i behovsprøvde saker. Forslaget er et skritt i riktig retning, men vi er sterkt bekymret for om de økonomiske beregningene som ­ligger til grunn holder. Vi har derfor bedt om oppdaterte økonomiske analyser. Selv om inntektsgrensene har økt, er vi i stor grad fortsatt av­hengig av dugnadsarbeid i retts­pleien. Ikke minst har vi allerede nå formidlet store forventinger til del to i revisjonen av loven som kommer senere. Her forventer vi at regjering og Storting utvider hvilke sakstyper som kan gi rett til rettshjelp, for eksempel på diskrimineringsfeltet slik vi tidligere har krevd.  

Han peker også på frifinnelsene i Baneheiasaken og i Birgitte Tengs-saken.

– Det var helt avhengig av mennesker som arbeidet på sin fritid for å bevise Johansens uskyld. Noen av dem fikk fortjent Rettssikkerhets­prisen i år. Det er ille at vi ikke har kommet lengre i dette landet enn at vi må basere oss på frivillighet for å sikre rettssikkerheten. Etter blant annet Fritz Moen-saken og Torgersen-saken er vi fortsatt der at staten ikke tar seg råd til å gi folk ordentlig rettssikkerhet, men lar den enkelte være avhengig av altruister som jobber dugnad for å bevise uskyld.

Synkende tillit

– I det store bildet gjør manglende regulering av salærsatsene forsvareryrket dårligere betalt enn på lenge. De allerede hardt prøvede domstolene ble opp­rinnelig bedt om å kutte 42 millioner neste år, men ble spart i budsjettforliket, noe som var gledelig. Men Dommerforeningen måtte rope varsko, og det bør være unødvendig for medlemmer av den tredje statsmakt.   

– Det virker dessverre som man tar rettssikkerhet for gitt og verken den forrige eller denne regjeringen ser ut til å forstå alvoret vi befinner oss i.

Han viser til Juristforbundets samfunnsundersøkelse, der kun 47 prosent av de spurte svarte at de synes det er likhet for loven her i landet – uavhengig av hvor du bor eller hva slags økonomi du har, mot 62 prosent i 2020.

– Når under halvparten har tillit til rettsstaten, og andelen er synkende, aner vi konturene av noe vi trolig ikke har oversikt over konsekvensene av. 

– Er det en jurist du synes har utmerket seg i dette året?

– Det er mange jurister jeg synes utmerker seg og som jeg ser opp til. En som kanskje peker seg ut i nær fortid, er vel Arvid Sjødin, med de utallige timene han nedla for å fremme rett og hindre urett i både Baneheiasaken og Birgitte Tengs-saken. Mange ville nok gitt opp lenge før ham og han er trolig en helt for tusenvis av jurister og jusstudenter i lang tid fremover. 

Kunstig intelligens

– Hva tror du vil prege ditt felt og juristers arbeidshverdag i 2024? 

– Kunstig intelligens vil påvirke de fleste i årene som kommer. Utfordringene blir nok mer og mer tydelig for oss etter hvert som konsekvensene åpenbarer seg. Allerede er overvåkning som ansiktsgjenkjenning, droner, kameraer i bybildet blitt utbredt. Vi som jurister er nasjonens bolverk mot ulovlig overvåkning og vi må nok forvente å virkelig måtte utgjøre en forskjell dersom vi ønsker å beholde vårt liberale demokrati. Derfor er det utrolig viktig at vi fortsetter å kjempe for økte tildelinger til teknologi i jussutdanningen og samtidig bedrer juristers teknologiforståelse.

– Denne kunnskapen er en forutsetning for at våre medlemmer både kan bremse der hvor det er nødvendig, men også være konstruktive bidragsytere til innovasjon der hvor det er mulig. Lov skal fortsatt bygge landet, også etter inntog av kunstig intelligens.