Tror menneskerettsfeltet vil endres mye av teknologisk utvikling

– Hva har preget ditt felt i 2023?

– Menneskerettsfeltet i Norge har vært preget av velkjent og tilbakevendende problematikk, som utfordringer i norske fengsler, spesielt for kvinner og psykisk syke innsatte, nye domfellelser av staten på barnevernsfeltet, vold og overgrep i nære relasjoner, manglende ivaretakelse av funksjonshemmedes rettigheter og svakheter ved omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere, for å nevne noen.

– Samtidig ser vi nye menneskerettutfordringer knyttet til personvern, ytringsfrihet og diskrimineringsvernet som følge av ny teknologi og kunstig intelligens. Men mest omtalt dette året har nok vært protestene etter Fosen-saken, som fortsatt ikke er fulgt opp, to år etter domsavsigelsen. Det er alvorlig.

– Hva husker du best fra jusåret? 

– NIM jobber mye med alle fremtidige menneskerettsutfordringers mor, klimakrisen, hvor rettsutviklingen går lynraskt. Det jeg husker best fra dette jusåret er nok et innlegg jeg holdt i EMDs storkammer i høst, på vegne av alle Europas nasjonale menneskerettsinstitusjoner (ENNHRI) i en sak anlagt av Portugisiske barn mot 32 stater i Europa for å ikke gjør nok for å beskytte dem mot klimakrisen.

– På vårparten holdt tidligere fagdirektør hos NIM, Jenny Sandvig, et slikt innlegg i en annen sak anlagt av Sveitsiske eldre kvinner. Disse sakene handlet om hvilke menneskerettsforpliktelser statene har, materielt og prosessuelt, til å beskytte individer mot klimakrisen, som utfordrer grunnleggende rettigheter som retten til liv, eiendom og helse. Dette er utfordringer som bare vil forverres dersom vi ikke lykkes med å redusere utslipp raskt og gjennomgripende.

– Er det en jurist du synes har utmerket seg i år? 

– Oi, da vil jeg egentlig helst trekke frem alle de utrolig dyktige NIM juristene. Men må det være jurister – eller kan jeg trekke frem alle de fantastiske fagfolka jeg er heldig å få jobbe med hver dag? Hvis jeg må velge en som ikke jobber på jobben min, må det bli Hadia Tajik. Hun har skrevet en klok og god bok om klima, hvor hun tør å stille de vanskelige spørsmålene, understreke den kognitive dissonansen som preger dette feltet og løfte frem løsninger på vår tids største problem.

– Hva tror du vil prege ditt felt og juristers arbeidshverdag i 2024?

– Jeg tror at menneskerettsfeltet vil dramatisk endres av den teknologiske utviklingen som er eksponentiell og går raskere enn vi regulatorisk klarer å følge opp, selv om EU gjør en tapper innsats. Ny teknologi skaper ikke bare nye rettslige dilemmaer, men det vil også påvirke juristers praktiske arbeidshverdag og de verktøyene vi benytter.

– Samtidig vil vi alle bli påvirket av et dystert bakteppe preget av store kriser, krig og konflikt, som i stor grad påvirker økonomi, arbeidsforhold og levekår, også her i Norge. Jeg håper inderlig at dette blir et år der gode krefter mobiliserer og skaper positive motbevegelser mot de mørke kreftene vi ser, og hvor vi klarer å bruke ny teknologi på gode måter, innrammet av gode regler, til alles beste.