Året som gikk Snirklet seg forbi lavvo-telt og leirbål på vei til jobb

Lederen for landets største domstol, Oslo tingrett har stor spennvidde i sin årsoppsummering overfor Juristen. Fra en krevende budsjettsituasjon, til å daglig håndtere en langvarig tilstedeværelse av engasjerte demonstranter som samlet seg rundt tinghuset.

– I flere uker gikk jeg forbi lavvo og leirbål på vei inn i tinghuset, og arbeidet til lyden av joik og kamprop. Vi har ofte saker i skjæringspunktet mellom politikk og juss, men Fosen-saken og de interessante juridiske og politiske problemstillingene den har reist, er nok det jeg umiddelbart husker best fra våre hjemlige trakter dette året.

– Internasjonalt synes jeg det er interessant og forunderlig å følge med på brytningen mellom juss og politikk i USA. Året er jo også tungt preget av krig og konflikt, og vi har fått en tilspisset kamp om faktum knyttet til folkerettsbrudd. Som de fleste er jeg bekymret over utviklingen.

Når vi spør sorenskriveren hvilken jurist han mener har utmerket seg i 2023, svarer Svendsen at han må trekke fram to.

– Vår tidligere dommerfullmektig, Lise Klaveness, har som jurist og president i Norges Fotballforbund hatt et sterkt og modig fokus på menneskerettigheter. Det startet allerede i 2022, men har fortsatt i år. Jeg vil også nevne Arnfinn Bårdsen som nå har lagt bak seg sitt første hele år som seksjonspresident i EMD. Han er en fremragende jurist som også representerer Norge internasjonalt på en utmerket måte på det viktige menneskerettsområdet.

KI som beslutningsstøtte

Vi spør Svendsen hva han tror vil prege hans felt og juristers arbeidshverdag i 2024.

– Den teknologiske utviklingen går fort. Mulighetene er mange, og det gjelder å henge med i svingene. For dommerne håper jeg det etter hvert blir mulig å begynne å bruke KI som beslutningsstøtte, og i alle fall at forberedelsene til dette snart kommer ordentlig i gang.

Når vi spør hva som har preget hans felt i 2023, trekker Svendsen fram de økonomiske rammer som preger domstolens virksomhet.

– Budsjettsituasjonen har satt sitt preg på året på mange måter. Med færre ansatte må vi gjøre det vi kan for å jobbe enda smartere. Vi opplever at satsingen på mer spesialisering ikke bare hever kvaliteten, men også bidrar til en mer skreddersydd saksbehandling. Engasjerte dommere har besøkt flere titalls advokatkontorer for å fremsnakke aktiv saksstyring og storkravsveilederen vi laget sammen med Advokatforeningen. Nå vurderer vi også å prøve ut normert rettsmøtetid på noen saksområder. Vi brenner jo for at flere skal få tilgang til de gode tvisteløsningene vi har i norske domstoler, fremholder Svendsen.

Sakskostnader

Det var også tema på Oslo tingretts Aktørkonferanse 25. april i år: «Hvordan redusere sakskostnader i sivile saker», hvor avdelingslederne Hanne Sofie Bjelland og Anette Barth innledet om domstolens erfaringer med aktiv saksstyring. For å gi denne satsingen et nytt virkemiddel, ønsket tingretten å høre advokatenes mening om normering av rettsmøtetid og synspunkter på om dette kan være et godt grep for å redusere partenes sakskostnader. På tingrettens Facebookside ga domstolen følgende referat fra aktørkonferansen:

«Advokat Pål Sverre Hernæs (advokatfirmaet Hjort) så både fordeler og ulemper for klient og advokat ved å ta i bruk mer bindende normer for rettsmøtetid. Han konkluderte likevel med at han var positiv til en prøveordning for alminnelige tvistesaker.

For UNE-sakene mente advokat Liv Inger Gjone Gabrielsen fra Regjeringsadvokaten at det nok ikke var mye å hente: i disse sakene er det allerede i praksis en viss normering, og det er dessuten liten sammenheng mellom tid i retten og sakskostnadsnivået.

Advokat Arne Meidell (Claims Link) og advokat Erik Johansen (HELP Forsikring) var invitert for å uttale seg om normert rettsmøtetid i avhendingssakene. Meidell mente dette kunne gi en positiv effekt på sakskostnadene, mens Johansen stilte seg noe avventende og var usikker på gevinsten.

Kommuneadvokat Camilla Selman deltok også i debatten, og sa blant annet at barnevernssaker kan egne seg for normering. Tingretten tar med seg innspillene i sitt videre arbeid med å styrke den aktive saksstyringen og få ned sakskostnadene.»

Av andre saker Svendsen trekker fram som viktig for 2024, nevner han følgende faktorer:

– 2023 var også året da bestemmelsene om domstolkontroll i e-tjenesteloven trådte i kraft. Her har Oslo tingrett fått en viktig kontrolloppgave. Ellers vil jeg trekke fram to prosjekter som vi har jobbet mye med: lyd- og bildeopptak av forklaringer i retten, og et hurtigspor for unge lovbrytere. Vi håper å realisere begge om ikke altfor lenge.