Mener Fosen-saken bare er starten på flere interessekonflikter

Juristforbundets visepresident Bene­dicte Gram-Knutsen og president Sverre Bromander har lagt bak seg sitt første år i virke for Jurist­forbundet.

– Dette året har vært engasjerende, utfordrende og ikke minst svært lærerikt. Vi har jobbet mye med å stake ut veien for Juristforbundet. Vi representerer den største fag- og interesseorganisasjonen for jurister, med våre over 23 000 medlemmer. Juristforbundets stemme i samfunnsdebatten er viktig, vi har derfor brukt mye tid på muntlige og skriftlige høringsinnspill til Stortinget. En rød tråd for oss gjennom året har vært innbyggernes rettsikkerhet og viktigheten av befolkningens tillit til en velfungerende rettstat. Denne ledetråden har vi tatt med oss i alle våre høringsinnspill. Enten det dreier seg om barnevern, generalistkommunesystemet, NAV, rettshjelpsloven, koronautvalget, jusutdanning og forskning eller digitalisering og kunstig intelligens. Det har vært viktig for oss å fremheve behovet for juridisk kompetanse i samfunnet.

– Hva husker du best fra jusåret?

– For meg er det naturlig å trekke frem Fosen-saken. I 2021 slo Høyesterett fast at statens vedtak om å tillate vindmøllepark brøt med samenes urfolksrettigheter. Årene går og til tross for utallige demonstrasjoner og opprop skjer det tilsynelatende ingen verdens ting. En dom i Høyesterett som ikke følges er ikke en rettstat verdig. Det er derfor svært gledelig at Dommerforening har tatt bladet fra munnen. I november stod Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad frem på NRK med et viktig budskap; Dommen i Høyesterett må respekteres og etterleves i fasen fram mot nye vedtak, noe annet vil være å undergrave rettstaten.

– Fosen-saken har vist oss med tydelighet hvilke dilemma vi står ovenfor med tanke på fornybar energi, miljø og bærekraft opp mot naturmangfold og menneskerettigheter. Jeg er overbevist om at Fosen saken er bare starten, vi vil i fremtiden få langt flere interessekonflikter der menneskerettigheter, ivaretagelse av miljø og behovet for energi kommer i konflikt med hverandre. Behovet for jurister med kunnskap om miljørett, et tøft og sammensatt rettsfelt vil øke kraftig.

Klimadebatten

– Er det en jurist du synes har ­utmerket seg i år?

– Adele Matheson Mestad direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en tydelig stemme, en dyktig og slagferdig jurist som har greid å synliggjøre jussens viktige rolle på klima og miljø feltet.

Gram-Knutsen husker hennes foredrag under Juristkongress 2023.

– Jeg som mange andre har vært usikker på jussens rolle i klimadebatten. Hvor går grensen mellom juss og politikk? Det er jo nettopp i vanskelige saker, der ulike samfunnsinteresser står mot hverandre og må avveies, at det er behov for at jurister med kunnskap om lover, regler og internasjonale konvensjoner. Da er det viktig at våre medlemmer med spisskompetanse innen feltet blir hørt og ikke overprøves av politikere som er uenig i vedtatt regelverk.

– Et godt eksempel var strandsonedebatten som vi dro i gang i Arendal. Våre medlemmer som er satt til å forvalte dette regelverket blir stadig overkjørt av politikere som ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket, men ønsker å imøtekomme ressurssterke tiltakshavere og næringslivet.

Året som kommer

– Hva vil prege ditt felt og juristers arbeidshverdag neste år?

– Det er vanskelig å se inn i glasskulen. Mye kan vi styre selv, men det vil vel dukke opp noen små og store overraskelser underveis. For Juristforbundet vil dette med digitalisering og behovet for regulering av kunstig intelligens være en hovedsatsing. Vi er spente på om EU får vedtatt sine nye regler på dette feltet før valg av nytt parlament. Vi kan allikevel ikke lene oss tilbake og tenke at EU redder oss. Vi må sørge for at vi selv har kompetanse nok til å forstå og regulere KI.

– Rettsikkerheten for de svakeste vil også være en fanesak. Vi vil jobbe videre med å styrke tilgangen til rettshjelp. En forutsetning for å lykkes er at salærsatsen økes til et bærekraftig nivå.

– Vi planlegger også et spennende samarbeid mellom Jurist­forbundet - Stat og Juristforbundet - Kommune. Stikkordet her er «For­valtningsjuristen», der vi ønsker å løfte anerkjennelsen og viktigheten av juristers rolle i forvaltningen.

– Det er vel også på tide at Juristforbundet finner sin vei inn i klima- og miljøproblematikken. Adele har hjulpet oss litt ved å sette sin dør på gløtt, vi håper på et samarbeid med henne og Norges institusjon for menneskerettigheter i året som kommer.