Mener domstolsreformen virker etter sin hensikt

– Som direktør for Domstol­administrasjonen har min hverdag i 2023 først og fremst vært preget av de langsiktige budsjettutfordringene for Norges domstoler, sier Urke i sitt tilbakeblikk på dette året.

– Vi har betydelige utfordringer med å håndtere økte kostander innenfor IT og eiendom innenfor nåværende budsjettramme. Dette krever enten omdisponeringer innenfor budsjettet eller en økt ramme. Sannsynligvis må utfordringen løses gjennom en kombinasjon av de to tiltakene, sa Urke til Juristen kort tid før budsjettforliket i Stortinget. Det endte med at domstolene fikk 40 millioner kroner mer neste år.

Urke forteller at Domstoladmi­nistrasjonen i året som har gått har vært opptatt av å realisere målene med den nye domstolstrukturen – økt ressursutnyttelse og enda bedre fagmiljø.

– På de områdene har vi allerede kommet svært langt, og vi ser at reformen virker etter sin hensikt, konkluderer Urke.

Solberg II-regjeringen besluttet å gjennomføre reformen som innebar at antall tingretter fra 1. mai 2021 ble redusert fra 60 til 23, og tallet jordskifteretter fra 34 til 19. Antall rettssteder forble uendret. Reformen har vært, og er, et hett politisk tema. Støre-regjeringen, med Senterpartiet i spissen, har bestemt at reformen skal reverseres.

På spørsmål om hvem Urke vil fremheve for å ha utmerket seg i 2023, velger han å sette søkelyset på landets dommere.

– Jeg vil ikke fremheve noen bestemt person, men dommerne i Norge. Selv om utdelingen av Rettssikkerhetsprisen viser at alvorlige feil kan skje, har vi grunn til å være stolte av den norske dommerstanden. Ja, dommere er en stats­makt med den verdighet og status som naturlig følger av det, men først og fremst er de medmennesker som har som samfunnsoppdrag å løse vanlige folks konflikter og utfordringer. Dommerne sørger for at vi kan leve sammen, selv når konflikter oppstår og urett begås. De holder samfunnet sammen.

Roser kamp mot justismord

Når vi kommer til hvilken begivenhet DA-direktøren husker best fra året som har gått, svarer Urke:

– Fra jus-året 2023 vil jeg nok huske best utdelingen av Retts­sikkerhetsprisen for 2023. Den innsatsen enkeltmennesker har lagt ned for å påvise feil begått av samfunnsinstitusjoner opprettet for å ivareta borgernes rettssikkerhet, gjør et dypt inntrykk på meg, svarer Urke.

Internasjonale undersøkelser viser også at Norge kommer godt ut i den grad rettssikkerhet kan måles. Hvert år måler World Justice Project (WJP), som arbeider for å fremme rettsstaten rundt om i verden, en Rule of Law Index om hvordan mennesker over hele verden opplever rettssikkerheten i hjemlandet sitt. I 2023 deltok 142 land. Både intervjuer med privatpersoner og juridiske eksperter ligger til grunn for rangeringen. 

I begynnelsen av november måned offentliggjorde World Justis Project resultatet av årets måling. Den viste at Norge kommer på en knepen andreplass av de 142 landene rangert etter hvor sterk rettssikkerheten er. Urke kommenterte resultatet:

– Vi er svært fornøyde med å havne på 2. plass igjen. Resultatet skyldes godt arbeid i domstolene, og viser hvor viktig det er å satse på gode og sterke domstoler.

WJP ser på åtte indikatorer: Maktfordeling, fravær av korrupsjon, åpenhet i forvaltningen, fundamentale rettigheter, lov og orden, håndhevelse av regelverk og hvordan rettssystemet fungerer, konfliktløsning og tvistemål samt straffesaker.

Norge er rangert som beste land i kategoriene åpenhet i forvaltningen og straffesaker. Svakeste plassering er i kategorien orden og sikkerhet med en femteplass. Samlet sett er Norge, som i alle de åtte årene målingen har foregått, fortsatt på andreplass, etter Danmark som har vunnet i like mange år.

Er teknologioptimist

Domstolene og rettsvesenet kan være en arena hvor bruk av kunstig intelligens (KI) kan komme til å bli brukt i økende grad i årene som kommer. Dette skaper forventninger, men også bekymringer og diskusjoner i juridiske miljøer.

Selv tror Sven Marius Urke at bruken av KI vil kunne være av det gode også på sitt felt, og peker på nettopp bruken av kunstig intelligens som et aktuelt tema for året som kommer:

– Diskusjonen rundt kunstig intelligens vil i alle fall være ett viktig samtaleemne i 2024. Hvordan vil dette påvirke advokatenes og domstolenes virksomhet? Hvordan kan KI hjelpe oss til å bli bedre konfliktløsere? Og hvilke dilemma må vi være oppmerksomme på? Jeg er teknologioptimist og har store forventninger til KI innenfor vår virksomhet. Selv om det vil ta litt tid og vi må gå forsiktig frem.