Året som gikk Justismord gjorde dypt inntrykk på riksadvokaten

Mange husker riksadvokat Jørn Sigurd Mauruds direktesendte pressekonferanse hvor han, på vegne av påtalemyndigheten, beklaget justismordet i Baneheia-saken. I sitt tilbakeblikk på 2023 trekker Maurud fram tildelingen av Rettssikkerhetsprisen som en av begivenhetene han husker best.

Etter omtrent 30 år på Stortorvet har i år Riksadvokatembetet kommet på plass i nye lokaler i det gamle Astrup Fearnley-museet på Grev Wedels plass. Det har blitt skikkelig fint, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. (Foto: Tore Letvik)
Etter omtrent 30 år på Stortorvet har i år Riksadvokatembetet kommet på plass i nye lokaler i det gamle Astrup Fearnley-museet på Grev Wedels plass. Det har blitt skikkelig fint, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. (Foto: Tore Letvik)

– Jeg synes det var veldig hyggelig – og fortjent – at årets rettssikkerhetspris ble tildelt Bjørn Olav Jahr, Lars Mikkel Tronsrud og Halvard Sivertsen for deres roller i arbeidet for gjenopptakelsen av drapsdommen mot Viggo Kristiansen. Den saken har gjort dypt inntrykk på meg også, sier Maurud til Juristen.

Det var i slutten av oktober 2022 riksadvokaten beklaget den urett som er begått mot Viggo Kristiansen, ved at han feilaktig ble dømt til 21 års fengsel for drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia. Riksadvokaten gjorde det klart at påtalemyndigheten innstilte på full frifinnelse. Kristiansen ble senere formelt frifunnet av Borgarting lagmannsrett den 15. desember 2022.

Juryen for «Norges Jurist­forbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven» vedtok enstemmig 5. juni i år å tildele rettssikkerhetsprisen for 2023 til Halvard Sivertsen, Lars Mikkel Tronsrud og Bjørn Olav Jahr, «som alle har hatt fremtredende roller i gjenopptakelsen av Baneheia-saken, og som juryen vil premiere for sin særskilte innsats for rettssikkerhet», som det blant annet heter i begrunnelsen. Rettssikkerhetsprisen ble utdelt i Gamle Logen i Oslo 18. oktober.

25-juni-saken

Når vi spør Maurud hva som har preget hans felt i 2023, og hvorfor, har han en hel bukett av saker og hendelser på «menyen». Som terrorangrepet på utesteder i Oslo sentrum i 2022, konsekvenser av Russlands angrep på Ukraina og kriminalitet gjennom digitale nettverk.

– Jeg opplever de fleste år på mitt felt som begivenhetsrike, og 2023 er intet unntak. Konkrete straffe­saker som de særlig medie­fokuserte gjenopptakelsessakene, sak­ene om inhabilitet for nåværende og tidligere regjeringsmedlemmer, særlig profilerte saker fra Spesial­enheten og den såkalte «25. juni-saken» har så klart preget virksomheten ved mitt kontor. Men også beredskapen mot, og strafforfølgning av, kriminalitet i kjølvannet av den generelle verdenssituasjonen med krig, migrasjon, kriser og digitale trusler, sier Maurud.

Han forteller at det også har vært høy aktivitet innenfor den del av Riksadvokatembetets virksomhet som knytter seg til normering.

– Vi har blant annet laget nye retningslinjer for avhør av barn og særlig sårbare personer som er mistenkte i straffesak, og innen årets slutt håper vi å ferdigstille to nye rundskriv om henholdsvis etterforsking av brannsaker og saker om mishandling i nære relasjoner, sier Maurud.

«Retningslinjer for avhør av barn og særlig sårbare personer som er mistenkte i straffesak» ble sendt ut av Riksadvokaten 19. september. Formålet med retningslinjene er å «sikre etterlevelse av reglene som gjelder for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak, herunder ivaretakelsen av prosessuelle rettigheter. Retningslinjene skal også bidra til at slike avhør holder god kvalitet og at barn og særlig sårbare personer blir behandlet på en hensynsfull måte.»

Riksadvokaten på Grev Wedels plass

Riksadvokaten befinner seg ikke lenger i lokalene Koppgården i Stortorvet 2 ved Karl Johans gate. Når Maurud møter Juristen, så ­kommer han ut av mye mer sjønære lokaler.

– Etter omtrent 30 år på Stor­torvet synes jeg det er verdt å nevne at Riksadvokatembetet i år har kommet på plass i nye lokaler i det gamle Astrup Fearnley-museet på Grev Wedels plass. Det har blitt skikkelig fint!

Riksadvokatembetets nye lokaler befinner seg på en plass med historisk sus. Grev Wedels plass er oppkalt etter Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), en fremtredende norsk politiker og greve som spilte en viktig rolle i utformingen av den norske grunnloven på Eidsvoll i 1814.

Når vi ber Maurud trekke fram en enkeltjurist som har utmerket seg i 2023 setter riksadvokaten foten resolutt i bakken.

– Det er så mange jurister som i mine øyne har utmerket seg i året som har gått, og det blir helt umulig å rangere. I min egen etat kunne jeg ha navngitt flere statsadvokater som har imponert meg med fremragende arbeid i krevende straffesaker og aktorater. Det befinner seg også svært dyktige jurister i viktige posisjoner i andre deler av samfunnslivet vårt, både i domstolene, i politikken og i embetsverket som jevnlig imponerer meg i arbeidet sitt. Jeg kunne så klart ha navngitt flere av dem her, men det vil jeg altså ikke.

Styrker fagledelse

Vi får imidlertid riksadvokaten med på å ta en kikk inn i krystallkulen for å antyde hva som kan bli viktig i det kommende året.

– De mange utfordringer som følger i kjølvannet av den digitale samfunnsutviklingen vil helt sikkert prege arbeidshverdagen for juristene også i 2024, ikke minst på straffesaksområdet. Det er ikke alltid lett å forutse hvilke enkeltsaker som får stor oppmerksomhet i den offentlige debatten, men erfaringsmessig dukker de opp hvert eneste år og vil uten tvil prege arbeidshverdagen min også neste år.

– Jeg kan også nevne at vi er i gang med planleggingen av en storstilt styrking av vår fagledelsesvirksomhet overfor politiet, og at denne planleggingen skal implementeres i virksomheten i løpet av neste år. Dette er et stort arbeid som helt sikkert kommer til å prege min og hele Den høyere påtalemyndighets hverdag, sier Maurud.