Rapport Jurister engster seg for at de ikke har «nødvendige ferdigheter» for å bruke legal-tech-produkter

Juristene er åpne og positive til ny teknologi, men uroer seg for at de ikke vet hvordan de skal bruke den. - Jeg tror hver og en av oss må ta litt ansvar selv for hva vi må lære oss, sier Hans-Petter Nygård.

For andre år er norske jurister og advokater med i Karnovs undersøkelse som resulterer i rapporten Fremtidens jurist. I rapporten kommer det blant annet frem at tekno­logiske innretninger beregnet på bransjen «blir stadig med attraktive, og jurister senker guarden».

Hele 96 prosent av juristene i de skandinaviske landene mener det er viktig for dem å både forstå og kunne bruke nye digitale verktøy. 71 prosent ser frem til en enda mer digitalisert fremtid.

Likevel svarer 48 prosent at de engster seg for at de ikke har «nødvendige ferdigheter for å få fullt utbytte av legal-tech-produkter».

Hans-Petter Nygård, administrerende direktør Karnov, synes tallet er høyt.

– Likevel vil jeg begynne med å påpeke at det er hyggelig å se at hele bransjen ser at dette er noe de må forholde seg til i fremtiden og at jurister generelt er motivert for å tilegne seg ny kunnskap om teknologi.

Tviler på egne tech-kunnskaper

Nygård forteller at mange blir overrasket over at også de yngste respondentene føler uro ved tanken på å bruke flere legal-tech-produkter i fremtiden. Blant jurister mellom 23 og 29 år, svarer 45 prosent at de mangler riktig kompetanse for å få fullt utbytte av nye legal-tech-produkter.

Da Karnov presenterte rapporten i et stort norsk advokatfirma for noen uker siden, var dette noe også firmaet stusset over, forteller Nygård.

– Men så har det jo ikke vært veldig mye kompetanseheving knyttet til teknologi og digitalisering i jusstudiet tidligere. Dette vet vi at akademia jobber aktivt med – universitetene og høyskolene har allerede fått på plass nye fag og undervisningsmetoder, og vi vet at utdanningsinstitusjonene stadig endrer og forbedrer utdanningsløpet i takt med utviklingen ellers i samfunnet, sier Nygård.

Han synes likevel det er et tankekors.

– Vi har snakket med flere som bekrefter at når de får en nyansatt, så opplever de at den nyansatte ikke nødvendigvis har så stor digital kompetanse, selv om de har vokst opp i en digital verden. Hvis du er flink til å bruke sosiale medier og iPad, så betyr det ikke nødvendigvis at du kan utnytte all funksjonalitet i Lovdata Pro eller lett kan sette deg inn i nye legal-tech-produkter.

Hvem har ansvaret?

Undersøkelsen stiller også spørsmål ved hvem som har ansvaret for at juristene har godt nok kunnskap. Er det arbeidsgivere, er det juristene selv, er det utdanningsinstitusjonene?

I undersøkelsen fikk respondentene mulighet til å krysse av for flere muligheter. Slik svarte de:

  • Den ansatte selv: 62 prosent
  • Ledergruppen: 47 prosent
  • Nærmeste leder: 46 prosent
  • Jusstudium: 30 prosent
  • Advokatforeningen: 18 prosent
  • HR-Funksjon: 12 prosent
  • Annet: 5 prosent
  • Vet ikke: 4 prosent

Det påpekes i rapporten at kun 10 prosent av juristene i de skandinaviske land anser opplæring i digital kompetanse for å kun være deres eget ansvar.

«I forlengelsen av dette viste resultatene at 74 % av respondentene valgte enten sin ledergruppe eller nærmeste leder. Dette betyr at tre av fire jurister mener at ledelsen eller lederen er delvis ansvarlige for å gi dem opplæring i nødvendig digital kompetanse. På flervalgsspørsmål valgte 47 % ledergruppen og 46 % valgte nærmeste leder. Kombinert indikerer disse resultatene en stor grad av individuelt ansvar og høye forventninger til ledergruppen/lederen.»

Hans-Petter Nygård sier han var noe overrasket over at akademia ikke kom høyere.

– Det er også spennende å nyansere litt. Ser vi for eksempel på alder, ser vi at den «voksne» aldersgruppen peker mer på et personlig eget ansvar, mens den yngre generasjonen peker litt mer på ledelsen. Og flere av de yngre pekte også på utdanningsinstitusjonen.

Selv tror han ikke at det kun er ett svar, men at alle må bidra.

– Jeg tror hver og en av oss må ta litt ansvar selv for hva vi må lære oss. Men jeg tror jo at dette setter noen spørsmålstegn, eller hvert fall utfordrer akademia til å tenke litt annerledes på hvordan de integrerer digitale verktøy i sitt utdanningsløp. Og så forstår jeg at det er mange andre hensyn å ta, men jeg tror ikke man kommer utenom det.

– Jeg tror også at arbeidsgivere, både i det private og offentlige, må tenke gjennom hvordan onboarding av nyansatte og løpet for etterutdanning foregår når det gjelder digitale verktøy.

– Er det godt tilbud på etterut­danning, tenker du?

– Det er et rikt tilbud på etterutdanning generelt, men om det er et godt nok tilbud knyttet til digitale verktøy og ny legal-tech i dag er jeg usikker på. Den teknologien det snakkes mest om i disse dager er rykende fersk, og utvikler seg raskt. Vi vil nok se ikke bare nytt innhold i etterutdanningstilbudet, men også nye former for påfyll av kunnskap i tiden fremover.

Travle jurister

Hans-Petter Nygård påpeker også et annet aspekt ved bransjen og jurister som kan spille inn, nemlig at jurister ofte er travle og har mye å gjøre. Det kan gjøre det utfordrende å sette seg inn i nye hjelpemidler, skaffe seg oversikt og gjennomføre kurs eller etterutdanning, tror han.

Økningen i hvor stor andel av juristene som tror teknologi vil være den viktigste pådriveren i bransjen de kommende årene, kan ha sammenheng med lanseringen av ChatGPT, som skjedde etter at fjorårets undersøkelse ble gjennomført, sier Nygård.

– Det er en kraftig økning, og den er enda større om vi ser kun på Norge, og enda større igjen om vi kun ser på advokatbransjen i Norge. Der er det en økning på nesten 40 prosent.

Det er positivt, mener Nygård.

– Hypotesen er at dette skjer fordi ChatGPT og kunstig intelligens er på alles lepper. Vi kan ikke lenger lukke øynene og håpe det går over, vi må forholde oss til teknologien.