Hedrer domstollederes innsats etter reformen

I 2021 fant det sted store strukturendringer i domstolene, som innebar at det gikk fra 60 til 23 tingretter. Ingen rettssteder ble nedlagt som følge av reformen, og dagens domstolledere i første instans har i dag ansvar for - fra ett til fire rettssteder.

– Den 26. januar 2022 sendte Justisdepartementet spørsmålet om reversering av reformen på høring. Høringsfristen gikk ut 26. april 2022, men vi venter fortsatt på en politisk avklaring. Situasjonen byr på utfordringer.  Jeg vil fremheve de 23 domstollederne i tingrettene som ledere som har utmerket seg i 2023; for å få tingrettene til å fungere godt i en krevende tid.

Bleskestad har i økende grad vært på barrikadene for å målbære domstolenes og dommernes stadig vanskeligere kår. Noe som også går klart fram av hennes års-oppsummering til Juristen.

– Domstolene har vært preget av ansettelsesstopp og nedbemanninger. Siste år er det blitt gjennomført budsjettkutt på omlag 40 millioner kroner ved bemanningsreduksjoner. Dette skjer samtidig som domstolene stilles overfor økende krav blant annet med større og mer kompliserte saker. Rettskildebildet er også stadig mer omfattende og internasjonalt basert. Realiteten er at domstolene ikke har tilstrekkelige budsjett til ordinær drift.

– For at domstolene skal kunne fylle sin viktige samfunnsrolle er det behov for en generell rammeøkning. Dette er det innad i domstolene bred enighet om. 

Lønn og arbeidsbelastning

Hun understreker at de økonomiske ressursene er avgjørende for dom­mernes og andre ansattes muligheter for å løse sine oppgaver.

I de endelige budsjettforhandlingene fikk domstolene 40 millioner kroner ekstra neste år. I den forbindelse uttalte Dommerforeningen at man nå forventer at DA skrinlegger planene om nedbemanninger neste år.

Bleskestad peker på en fersk undersøkelse fra september i år, som viser at 1 av 3 dommere arbeider 50 timer eller mer i uken.

– Det er vanlig at dommere bruker både helger og ferier til å komme à jour. I gjennomsnitt arbeider dommerne 46,2 timer per uke. Dommer­foreningen er svært bekymret over funnene, særlig sett i lys av de økonomiske rammebetingelsene i domstolene. En slik arbeidsbelastning er særdeles krevende å stå i. Det er også en del av bildet at rekrutteringssituasjonen utfordres. Det er en fare for at domstolene – om bemanningsreduksjonene fortsetter – vil bli en mindre attraktiv arbeidsplass som følge av den store arbeidsmengden, samtidig som man har en lite konkurransedyktig lønn.

Av andre faktorer som hun trekker frem som vesentlige i 2023 peker Bleskestad på utviklingen og utbredelsen av kunstig intelligens.

– Kunstig intelligens og Chat­GPT ser ut til å kunne endre arbeids­hverdagen også for mange jurister. Det blir spennende å følge utviklingen på dette feltet.

Bekymret over Fosen-saken

Dommerforeningens leder har også frontet foreningens syn i andre viktige saker i løpet av året. Så sent som i november måned gikk foreningen som organiserer representantene for den tredje statsmakt til det uvanlige skritt å sende et bekymret brev til de to andre statsmaktene; regjeringen og Stortinget i en konkret sak; Fosen-saken.

I oktober 2021 kom dommen fra Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig, og representerte et menneskerettighetsbrudd på det samiske folks rett til å utøve reindrift som en viktig bærer av samisk språk og kultur. Høyeste­rettsdommen sier intet om hvorvidt vindkraftanleggene må rives eller ikke, og to år senere er vindkraftanleggene fortsatt i drift, i påvente av at det skal finnes løsninger til, og fattes vedtak om, såkalte avbøtende tiltak.

Dommerforeningens leder har uttalt at hun frykter at tilliten til rettsstaten kan komme til å svekkes når vindkraftselskapene som tapte i Høyesterett kan fortsette sin virksomhet til tross for at de opprinnelige vedtakene er ugyldige.

I brevet, som er sendt til stortingspresident Masud Gharahkhani og statsminister Jonas Gahr Støre gjør Dommerforeningen det klart at Høyesteretts dom er endelig straks den er avsagt, og at det betyr at dommen må respekteres også i en midlertidig fase, fram til nye vedtak. I brevet oppfordrer Bleskestad og foreningen Gharahkhani og Støre til å redegjøre for hvordan henholdsvis Stortinget og regjeringen vil bidra til det.

– Dette er særlig viktig når domstolene konstaterer menneskerettighetsbrudd, og den midlertidige fasen trekker ut i tid. Med andre ord er ikke situasjonen slik den har vært de siste to årene holdbar, sett fra et rettsstatsperspektiv, uttalte Bleskestad.

Grunnlovens krav til staten

På spørsmål om hva hun mener vil prege hennes situasjon i året som kommer svarer Bleskestad:

– Domstolenes økonomiske situasjon vil nok stå sentralt også i 2024. Jeg minner stadig om Domstol­kommisjonens merknader i NOU 2020: 11 side 192 hvor det heter:

«Grunnlovens krav om at staten skal sikre domstolenes uavhengighet, kan vanskelig oppfylles uten at domstolene får den finansieringen de trenger for å fylle den rollen de er satt til."