Gleder seg over at flere følger rettsmøtene i Høyesterett
– Det er jo utrolig flott! Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie reagerer med glede over at publikum følger domstolens rettsmøter som aldri før etter at Høyesterett i 2023 for første gang begynte å strømme utvalgte rettsforhandlinger over internett.
Toril Marie Øie tiltrådte som høyesterettsjustitiarius i mars 2016. Hun er den 20. justitiarius i Høyesteretts 200-årige virketid og den første kvinnen som har dette embetet. Domstolens digitale satsing på å gjøre rettsmøter tilgjengelig for stadig flere rundt om i hele landet står høyt på listen for Øie når vi spør henne hva som har preget hennes felt i året som gikk.
– I Høyesterett har 2023, som tidligere år, vært fylt av viktige og interessante rettslige spørsmål. 2023 har i tillegg vært preget av at vi har startet med strømming av saker i forsterket rett og enkelte andre saker, og dermed åpnet opp rettsmøtene våre for enda flere, sier Øie.
– Med direktesendte ankeforhandlinger på hjemmesiden kan langt flere enn dem som kommer seg til Høyesteretts hus, følge en sak. Det ble blant annet tydelig da vi i november behandlet en anke om kjøring i cannabis-rus. Rettssalen, som rommer 50-60 personer, var fylt til randen. I tillegg fulgte rundt 500 interesserte rettsmøtet digitalt. Det er jo utrolig flott! Det skriver Øie i sin årsoppsummering til Juristen. En oppsummering som med all tydelighet vitner om en godt fremoverlent Høyesterett:
– Jeg nevner også gjerne en annen nyvinning: Et muntlig videosammendrag som vi har laget til årets to plenumsdommer. Videoene gir en mer lettfattelig oversikt over det som for mange kan være litt tunge og kompliserte saker. Også disse videoene har hatt mange seere.
To plenumssaker i 2023
På spørsmål om hva hun husker best fra jusåret ser Øie tilbake på håndteringen av ekstraordinære saker som krever spesiell oppmerksomhet og behandling i landets øverste domstol.
– De sakene som fremfor noen preger Høyesteretts arbeid, er plenumssakene. Plenumsbehandling kan besluttes i «helt særlige tilfeller», altså i spesielt viktige prinsipielle saker. I 2023 har vi behandlet to saker i plenum, Svalbardsaken og ACER-saken. Alle saker behandles svært grundig i Høyesterett, men en rådslagning i plenum er noe helt spesielt.
– Når 16 og 17 dommere i henholdsvis Svalbardsaken og ACER-saken kom sammen for å diskutere rettslige spørsmål, fikk vi virkelig gått både bredt og dypt. Også det videre arbeidet med å skrive plenumsdommene er selvsagt ekstra omfattende med så mange involverte.
Ny EMD-president – en rollemodell
Toril Marie Øie er ikke i tvil når vi ber henne nevne en jurist hun mener har utmerket seg i året som har gått.
– Jeg vil gjerne trekke frem to. Først irske Síofra O’Leary, som siden i fjor høst har vært president i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Vi traff henne våren 2023 da Høyesteretts dommere besøkte EMD. Siden opprettelsen i 1959 – altså i over 60 år – har det bare vært mannlige presidenter i EMD, før O`Leary overtok som den sekstende presidenten i rekken. Slik har hun banet vei og er en rollemodell for et stort antall kvinner i Europa, ikke minst unge kvinnelige jurister i stater hvor fremgangen mot likestilling har stoppet opp, sier Øie.
Den andre juristen høyesterettsjustitiarien fremhever har også hatt tilknytning til EMD.
– I tillegg til Síofra O’Leary er det vanskelig å komme utenom Erik Møse, som blant annet har en fortid både i Høyesterett og i EMD. Hans arbeid som leder av FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina står det svært stor respekt av.
To saker i storkammer første halvår
Vi spør Øie hva hun tror vil prege hennes felt og juristers arbeidshverdag i 2024.
– Også i 2024 blir det noen saker i forsterket rett. Jeg har besluttet at to saker skal behandles i storkammer første halvår. Den ene storkammersaken reiser spørsmål om nakenvisitasjoner i fengsel har krenket EMK artikkel 3. Den andre gjelder krav om kollektiv eiendomsrett til store deler av grunnen i Karasjok kommune. Gjennom disse sakene ser man også litt av spennet i sakene som behandles i Høyesterett, sier hun.
Øie avslutter med en aldri så liten oppfordring til advokatene for det kommende året, basert på erfaringer fra tilbakelagte rettsmøter.
– En utvikling jeg har sett og tatt opp blant annet i vårt Advokatforum i 2023, er at sakene for Høyesterett eser ut. Jeg antar at mye av bakgrunnen er de gode mulighetene for kildesøk som florerer i dag, og som ofte gir advokatene et vell av kilder. Da er det kanskje ikke så lett å la være å bruke alle disse kildene. Mitt spørsmål til advokatene er om dette er så lurt.
– Blir materialet for omfattende, vil det kunne gå ut over kvaliteten på innlegget. Man får tidsnød. Det blir for lite om for mye og for mye om for smått. Dette går på bekostning av de store linjene og analysene, og det tjener verken saken eller klienten. Jeg håper det blir tatt et godt tak i dette i 2024.