Året som gikk Gir honnør til jurister som yter rettshjelp til mennesker i krise

– Jeg ønsker å gi honnør til alle de advokatene rundt om i landet som yter rettshjelp til mennesker i krise, enten det er siktede eller fornærmede i straffesaker, barn og foreldre i barnevernssaker eller andre saker der bistanden skal dekkes av den skammelig underfinansierte offentlige rettshjelpsordningen.

I sin årsoppsummering for Juristen roser lederen av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, juristene som i mange tilfeller representerer siste mulighet for sårbare mennesker i kamp mot urett, eller i kamp for en rettferdig dom. Han feier ikke under stol at han mener verdien av advokatenes innsats ikke gjenspeiles i de satser staten er villig til å betale.

– Som mange vil huske gikk advokatene i 2022 i streik, i straffesaker i Høyesterett, i protest mot en grovt underfinansiert offentlig rettshjelpssats. Den aksjonen endte med at Justisdepartementet gikk i mekling med Advokatforeningen. Meklingen resulterte i en avtale der departementet erkjente at rettshjelpssatsen ikke var bærekraftig, og der den lovet å arbeide for å øke den til bærekraftig nivå. Vi ble enige med departementet om å opprette et uavhengige råd, Salærrådet, som hvert år skulle komme med en begrunnet anbefaling om hva som er bærekraftig nivå på satsen. Salærrådets første anbefalinger har vist at dagens sats ligger betydelig under hva som er bærekraftig, sier Wessel-Aas som var optimist etter salærrådets anbefalinger.

– Det var en seier for rettsstaten og for de innbyggerne som har krav på offentlig rettshjelp, at det ble slått så klart fast. Det som derimot er ikke er noe å feire, er at regjeringen rett og slett har sett bort fra både avtalen og Salærrådets uttalelse. Satsen som er foreslått i budsjettforslaget nå, innebærer en realnedgang, som dermed vil bringe satsen enda lenger fra det bærekraftige. Det er dramatisk i et år der vi nylig har erfart avdekking av noen av vår histories verste justismord, og der man ville tro at det var desto viktigere å sørge for at borgerne får bærekraftig rettshjelp, i møte med straffesystemet vårt.

Personvern og opphavsrett

Wessel-Aas gir også et tilbakeblikk på året 2023 fra sitt ståsted utenfor Advokatforeningen.

– På mine felt som advokat - som er ytringsfrihet, personvern og opphavsrett - står det aldri helt stille. Alle rettsområdene preges av at EMK- og EØS-retten danner både rammene for og mye av innholdet i reglene. Der vedtar EU for tiden en rekke nye direktiver og forordninger om det digitale markedet, som medfører endringer blant annet innenfor opphavsretten og medieretten, som blir en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen, sier Wessel-Aas.

Han peker blant annet på regulering av kunstig intelligens og bruk av andres åndsverk og databaser til læring av språkmodeller som GPT, som et eksempel.

– Jeg har allerede hatt flere oppdrag med å utrede hvilket vern aktører med verdifullt innhold har mot at dette innholdet mates inn i slike språkmodeller, sier han.

– Når det gjelder pressefriheten og forholdet til personvernet, har vi fått ny, viktig rettspraksis fra EMD som viser at personvernet kan medføre at omtale av personer i gamle saker som fortsatt ligger tilgjengelige i pressens nettarkiver, kan måtte anonymiseres eller på annen måte gjøres mindre tilgjengelig, når det har gått lang tid fra saken ble publisert. Alt dette må man selvsagt holde seg oppdatert på, om man skal rådgi klientene sine godt.

Mange jobber gratis

Advokatforeningens leder synes det er vanskelig å svare på Juristens spørsmål om han vil nevne en jurist som har utmerket seg. Han setter helle søkelyset på advokater som yter rettshjelp til mennesker i krise.

– De fleste av dem jeg nevner jobber i praksis mange timer uten betaling og slik at de går i underskudd i den enkelte sak, som gjør at de er avhengige av andre oppdrag til normale satser, for å få virksomheten til å gå rundt overhodet. De er hverdagshelter, men et system som i så stor grad er avhengig av slike helter, er ikke bærekraftig over tid, sier Wessel-Aas.

Når vi ber ham se inn i krystallkulen og si noe om 2024, ser Wessel-Aas for seg både utfordringer og fordeler med digitaliseringens økende inntog i juristers arbeidshverdag.

– Mitt felt vil fortsette å preges av den utviklingen jeg allerede har beskrevet, der konsekvensene av digitalisering medfører justeringer i både lovgivning og i rettspraksis. For jurister generelt vil jeg tenke at særlig inntoget av kunstig intelligens vil representere nye muligheter og utfordringer, både i privat og i offentlig sektor. Der vil vi som fagmiljø ha et ansvar for å gjøres oss både tilgjengelige og gjeldende, slik at ikke minst jus og teknologi snakker godt sammen. Når kunstig intelligens brukes i behandling av konkrete rettsspørsmål, må vi sørge for at systemene har innebygd rettssikkerhet.

Barnekriminalitet

I sin årstale for Advokatforeningen tok Jon Wessel-Aas tak i et samfunnsproblem som ser ut til å bli stadig mer aktuelt – antall barn som begår alvorlig kriminalitet. Tall fra Oslo politidistrikt viser at kriminaliteten blant barn og unge – i alderen 10 og 17 år har økt med femti prosent første halvår i år.

I årstalen sa Wessel-Aas blant annet at det bør innføres en sertifiseringsordning for alle som skal gjennomføre avhør av barn. Han pekte også på at barn som har vært ofre for kriminalitet, eller avhøres som vitner, skal avhøres i barnehus hvor det stilles strenge krav til barnefaglig kompetanse, samt at barnets utvikling tas hensyn til i avhørene. Wessel-Aas påpekte at disse kravene ikke gjelder i saker hvor barn mistenkes for å ha begått en kriminell handling, at Advokatforeningen mener disse barna ikke må avhøres hos politiet og at det er åpenbart at mandatet til barnehusene må utvides til også å omfatte mistenkte barn.

– Det er ingen grunn til å vente med dette, sa Wessel-Aas.