Steensby er leder for Politijuristene.

– 2023 har vært det første året i historien hvor påtalemyndigheten i politiet har hatt sitt eget påtalebudsjett. Det er viktig for at politikerne skal kunne kontrollere at pengene til påtalemyndigheten, som tidligere var gitt som øremerkede midler uten kontrolladgang, nå faktisk benyttes i påtalemyndigheten, sier Marianne Børseth Steensby, leder for Politijuristene.

– I tillegg mener vi at eget budsjett til påtalemyndigheten også sikrer vår uavhengighet til politiet. Påtalemyndigheten i politiet er politiets viktigste legalitetskontrollør. Da er det viktig at det ikke er politiet som bestemmer over hvor mye penger som skal brukes til kontroll av dem selv, men at påtalemyndigheten prioriterer dette ut fra sitt eget budsjett. 

– Hva husker du best fra jusåret? 

– Det er alle de gode politiske møtene på Stortinget som vi har hatt med våre justispolitikere i justiskomiteen samt de høringene vi har deltatt på. Politijuristene opplever at justispolitikerne våre er lydhøre for innspill, og ønsker å bidra til en forbedret straffesaksbehandling.

Inndragningsteam

– Er det en jurist du synes har utmerket seg i dette året?

– Det må være jurist Ingvild Wetrhus Thorsvik, som sitter i justiskomiteen for Venstre. Hun har løftet vårt forslag om opprettelsen av inndragningsteam i alle politidistrikter til et dok 8 forslag. Nå har også Venstre, også i sitt forslag til alternativt statsbudsjett, fulgt opp forslaget med kr. 48 millioner i friske midler som skal være tilstrekkelig til å opprette et inndragningsteam bestående av en jurist, en etterforsker og en økonom i hvert politidistrikt. Opp­rettelse av inndragningsteamene vil være et viktig verktøy for politiet til å inndra de finansielle musklene til de som driver med organisert kriminalitet. 

– Hva vil prege ditt felt og juristers arbeidshverdag i 2024?

– Politiet er avhengig av mulighet til økt digitalisering, for å kunne levere bedre polititjenester. Digital­isering koster penger. Vi har for mange manuelle prosesser i politiet i dag. Økt digitalisering vil gjøre politiet mer effektivt, for eksempel å digitalisere tale til tekst for etterforskere på stedet, AI for gjennomlesing av dokumenter i jakten på motstrid i avhør og effektivisering av utarbeidelse av prosedyrer etc.

– Slik det ser ut pr i dag, vil 2024 bli et mer krevende arbeidsår for påtalejurister i politiet enn hva det har vært i 2023. Straffesaks­porteføljene til den enkelte påtalejurist vil øke fordi det foreslåtte påtalebudsjettet dessverre ikke er stort nok til å dekke lønns- og prisveksten for inneværende år. Den eneste muligheten for å holde budsjettet, er å nedbemanne og det i en tid hvor antall anmeldelser har økt betraktelig fra 2022 til 2023. Det kan umulig være en ønsket politisk utvikling.  

Studentfavoritt i 15 år

I 15 år har politiet havnet på førsteplass når selskapet Universum spør jusstudentene hvor de helst vil jobbe når de er ferdig utdannet. I 2023 svarte 35 prosent at politiet var deres drømmearbeidsgiver.

– Jeg tror hovedgrunnen til at mange søker seg til politiet er for å skaffe seg god og bred prosedyreerfaring som er vanskelig å få i advokatfirmaer. I tillegg er jobben spennende og utfordrende, og jeg tror mange er opptatt av samfunnsoppdraget, sier Marianne Børseth Steensby.

Hun er leder for Politijuristene og har jobbet i politiet siden 1997, ti år som politiadvokat, ti år som påtaleleder og de siste årene som nestleder og leder i Politijuristene.

– Jeg hadde ikke politiet i kikkerten selv da jeg studerte, forteller hun.

– Men jeg fikk jobb i politiavdelingen i Justisdepartementet mellom fjerde og femte avdeling, så jeg fortsatte der etter studiet var ferdig. I Justisdepartementet var jeg med på å innføre new public management i norsk politi.

– Jeg husker jeg syntes det var litt rart å delta i resultat- og oppfølgingsmøter med politimestrene om dette uten å ha jobbet i politiet selv. Det førte til at jeg søkte jobb i politiet og der syntes jeg det var så interessant at jeg har vært der siden.

Se hele lista over studentenes drømmearbeidsgivere her

Springbrett?

Børseth Steensby har rett når hun tror studentene ser mot politiet for å skaffe seg erfaring de kan bruke videre og at samfunnsoppdraget virker interessant.

Når studentene i Universum-undersøkelsen får spørsmål om hvor­dan de tror den aktuelle arbeids­giveren er, scorer politiet høyt på erfaring og utvikling, variasjon i oppgaver, etiske standarder, utfordrende arbeid og høy grad av ansvarlighet.

– I politiet ser du raske resultater: du beslutter en ransaking og en halvtime senere får du vite om patruljen fant det man var ute etter. Arbeidshverdagen er uforutsigbar og det er en stor variasjon, sier Børseth Steensby.

– I politiet kan du jobbe med både straffesaker eller sivile saker. Innenfor straffesaksfeltet kan du jobbe med hverdagskriminalitet, sedelighetssaker, økonomisaker eller saker som omhandler organisert kriminalitet. Innenfor det sivile området kan du jobbe med personvern, HR, virksomhetsstyring – det er mange muligheter.

Halvparten av de som vil jobbe i politiet svarer at de tror politiet er en god referanse for videre karriere.

Marianne Børseth Steensby opplever at mange som kommer inn i politiet blir værende i mange år, og en del også hele karrieren.

– Men noen ser på politiet som et springbrett, det vet vi. De siste årene har vi slitt med høyere turnover enn vi ønsker på grunn av et høyt arbeidspress og en lønn som ikke står helt i stil med arbeidsmengden. Vi ser at mange er mer villige til å bytte arbeidsplass for å oppnå høyere lønn, sier hun.

I Universums undersøkelse mener studentene politiet scorer lavt på konkurransedyktig grunnlønn, prestisje, innovasjon og fleksible arbeidsforhold.

Fordel med annen erfaring

Selv om mange av studentene kan se for seg å jobbe i politiet for å få god arbeidserfaring, mener lederen for Politijuristene at det også kan være lurt å tenke på om man bør skaffe seg litt arbeidserfaring før man går inn i politiet.

– Vi ser at annen type arbeidserfaring er godt å ha i bagasjen, for du møter mange krevende saker.

– Det er en fordel med litt livserfaring når jobben er så menneskelig krevende, men samtidig er det en arbeidsplass som har godt av nye krefter med nye perspektiver. Vi trenger en god sammensetning både av kjønn og erfaring, mener hun.

Selv om de opplever uønsket turnover i politiet har ikke Politidirektoratet noen tall på om det er de yngste som forsvinner videre, forteller Børseth Steensby. Hun opplever likevel at en del nyutdannede ofte kan bli overrasket over hvor krevende jobben kan være og hvor høyt arbeidspresset er.

– Det passer ikke for alle. Du vil ofte føle at du ikke har god nok tid til å sette deg tilstrekkelig inn i sakene. Det er mye jobb og en del føler på mye stress og blir slitne over tid.

Hun påpeker at selv om politiet ikke sliter med rekrutteringen, er de er opptatt av å jobbe med å holde på sine ansatte slik at kompetansen blir værende i politiet.

– Det er viktig at folk vil bli. Det tar lang tid å bli en selvstendig påtalejurist, minimum to år, så om noen forsvinner etter to år er det naturligvis en stor kostnad.