Vil straks-anonymisere dommer for gratis offentliggjøring til alle

– Dette er noe vi nå vil vurdere i samarbeid med domstolene, sier direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke til Juristen.

­– For Domstoladministrasjonen er det viktig å få på plass en ordning med allmenn offentliggjøring av anonymiserte rettsavgjørelser. Åpenhet om rettsavgjørelser er avgjørende for å ta vare på, og styrke, den høye tilliten norske domstoler har i befolkningen, sier Urke.

Muligheten for å lage avidentifiserte versjoner av rettsavgjørelsene allerede i det øyeblikk dommene «produseres» utredes nå etter at en arbeidsgruppe i desember 2020 la frem en rapport med konkrete forslag til å muliggjøre allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser.

Fra flere hold, blant annet fra presseorganisasjonene, har det i lang tid vært etterlyst systemer som ville gjøre det mulig å offentliggjøre dommer fra tingrettene og lagmannsrettene, slik at hele befolkningen kan få tilgang til avgjørelsene uten å måtte betale. 

Debatten tok særlig fart etter at det åpne nettstedet rettspraksis.no ble opprettet i 2018. Nettstedet ville ha åpen tilgang til rettsavgjørelser, men støtte på komplikasjoner. Dermed ble søkelyset satt på folks manglende tilgang på domstolenes avgjørelser, og bidro til å vekke politikernes interesse for en slik løsning.

Forslag: gratis tilgang til 35.000 rettsavgjørelser årlig

Ett av problemene er, og har vært, hvordan man skal ivareta hensynet til personvern for vitner, tiltalte og andre som omtales i dommene, og at de vil være svært kostbart å anonymisere.

Høyesterett legger alle sine avgjørelser ut på sin nettside i anonymisert form. For å finne avgjørelser fra lagmannsrettene og tingrettene må man abonnere på lukkede rettsdatabaser. Enkelte av disse publiserer også avgjørelser fra underrettene gratis, men i svært begrenset omfang. 

Det var Stortingets justiskomite som, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ga Domstoladministrasjonen i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe for å klarlegge hvilke tekniske og regulatoriske justeringer, samt økonomiske rammer, som er påkrevd for å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelige for aktører som ønsker å videreformidle disse. 

I arbeidsgruppens rapport, som ble lagt fram 18. desember 2020, konkluderte den med at «Allmenn tilgang til rettsavgjørelser er viktig både for at enhver skal kunne sette seg inn i hva som er gjeldende rett og lese begrunnelsen for en konkret avgjørelse, og for å legge til rette for kunnskap om og kontroll og kritikk av rettspleien mer generelt, som grunnlag for å sikre rettsstaten og opprettholde tilliten til domstolene som den dømmende makt». 

Arbeidsgruppen la til grunn at domstolene hvert år behandler rundt 130.000 saker, og at sakene grovt fordelt er på 2.000 saker i Høyesterett, 10.000 saker i lagmannsrettene, 

115 000 saker i tingrettene og Oslo byfogdembete, samt noe over 1 000 saker i jordskifterettene. Siden det ofte treffes såkalte prosessledende avgjørelser forut for avgjørelsen som avslutter saken, er antallet avgjørelser høyere – om lag 215 000, og det treffes dermed om lag 1,7 avgjørelser per sak.

Arbeidsgruppen la til grunn at alle rettsavgjørelser som blir gjort tilgjengelig først skal «avidentifiseres». Den landet på å anbefale en løsning som vil innebære at om lag 35.000 rettsavgjørelser tilgjengeliggjøres hvert år, og at dette inkluderer flere avgjørelser fra lagmannsrettene, dommer fra tingrettene i straffesaker samt «andre avgjørelser av stor interesse». 

I rapporten anslår arbeidsgruppen at igangsetting av den anbefalte løsningen vil koste 12,7 millioner kroner som en engangsinvestering, og at årlige driftskostnader vil beløpe seg til 6,9 millioner kroner som vil betale for syv årsverk for avidentifisering av mer enn 200.000 sider hvert år. 

Arbeidsgruppen anslår at den anbefalte løsningen vil kunne føre til en årlig gevinst i form av sparte driftskostnader på 5,1 mill. kroner fordi det antas at domstolene vil få færre begjæringer om innsyn fra publikum, og ikke minst fra pressen.

Anbefalte automatisert avidentifisering

På grunn av det store antallet avgjørelser fant arbeidsgruppen at avidentifiseringen må skje med høy grad av automatisering, samtidig som det må tas høyde for at det ikke er mulig å basere seg på fullt ut automatisk avidentifisering uten manuell kontroll.  

Arbeidsgruppen anbefaler at det utvikles et avidentifiseringsverktøy, og mener at det ligger godt til rette for at opplysninger som navn og andre personopplysninger som finnes i domstolenes fagsystem Lovisa, og at informasjon som adresser, telefonnummer eller bilnummer avidentifiseres automatisk, samt at den automatiske avidentifiseringen kontrolleres.

Arbeidsgruppen forutsatte at oppgavene med tilgjengeliggjøring av informasjon ikke skal gå på bekostning av den dømmende virksomheten i domstolene, og forutsetter at eventuell bruk av verktøyet ikke skal medføre økt tidsbruk, men heller legge til rette for høyere kvalitet på avgjørelsene.

– Avgjørende å få på plass finansiering

Domstoladministrasjonen, som har den krevende oppgave det er å balansere tilgjengelig ressurser til løpende drift av domstolene og forslag til nye tiltak, har også ansvar for oppfølgingen av rapporten. 

Juristen ba om status for dette arbeidet nå, snart tre år etter at den ble lagt frem. DAs direktør Sven Marius Urke, kan fortelle at det er en pågående prosess.

– Etter at rapporten om allmenn offentliggjøring av rettsavgjørelser ble publisert, måtte vi på grunn av kapasitetsutfordringer avvente videre arbeid med dette. I år har vi tatt opp arbeidet, og blant annet hentet inn informasjon om hvilke løsninger som finnes tilgjengelig i markedet. 

– Vi har nettopp presentert Digitale Domstoler 3, et nytt satsningsforslag, for Justis- og beredskapsdepartementet. Vi har tatt inn deler av arbeidet med avidentifisering av publisering av rettsavgjørelser i dette forslaget. Det er helt avgjørende å få på plass finansiering av et slikt prosjekt, da vi regner med at det vil kreve relativt store ressurser å få det på plass, understreker Urke. 

– Sammen med domstolene vil vi også vurdere om avidentifisering kan skje i forbindelse med at avgjørelsene produseres, i stedet for i etterkant. Dette vil kunne gjøre både utviklingsarbeidet og drift av et slikt tilbud mindre kostbart, og at det går raskere å få det på plass.

– Før årsskiftet vil vi vurdere om vi har de nødvendige ressurser til å gå videre med dette arbeidet, sier Urke.