Næringsdrivende advokater etterlyser tiltak mot stress

Det er i en undersøkelse foretatt av Forum for næringsdrivende i Juristforbundet at næringsdrivende advokater og jurister forteller om en hverdag med mye tidspress og stress. Undersøkelsen bekrefter det tidligere undersøkelser har vist, og det pekes på at en stressende arbeidshverdag kan være belastende over tid.

I 2020 gjennomførte «The International Bar Association (IBA)», en global undersøkelse blant advokater som viste at over en tredel opplevde arbeidssituasjonen sin som negativ for mental helse og at rundt halvparten opplevde liten takhøyde for å diskutere temaer knyttet til mental helse. Tallene i Juristforbundets undersøkelse er ikke like dramatiske, men det er likevel grunn til å se på konkrete tiltak, sier advokat Lise Reiersen, leder av Forum for næringsdrivende.

Den norske undersøkelsen, som er foretatt blant næringsdrivende advokater og jurister, viser blant annet at:

• 42% rekker ikke å utføre det de skal innenfor normal arbeidstid og 94% rapporterer om tidvis stort arbeidspress.

• Selv om mange har mulighet for å hente seg inn, opplever 27% at de i liten grad kan det etter perioder med mye arbeid.

• Over 9 av 10 har de siste 12 månedene opplevd høyt stressnivå knyttet til korte tidsfrister, intensivt arbeid, høye inntjeningskrav, høye forventninger og sterk prestasjonskultur.

• Rundt 6 av 10 sier de takler det greit, men 2 av 10 opplever at arbeidssituasjonen har negativ innvirkning på egen mental velvære. 

• Over halvparten har opplevd søvnproblemer og urolig følelse i kroppen. 1 av 3 har opplevd å føle seg utmattet og en følelse av å miste kontroll. Kvinner opplever det i større grad enn menn. 

• Det vanligste tiltaket for å ivareta god mental helse er fokus på balanse jobb/fritid, men 4 av 10 oppgir at det ikke er andre konkrete tiltak i firmaet. 3 av 4 mener det kunne være aktuelt å benytte et mulig tilbud fra Juristforbundet – som en samtalepartner om jobbutfordringer og/eller mental helse. 

• 22% mener det i «liten grad/ikke» er legalt å ta opp problemstillinger knyttet til mental helse på sin arbeidsplass. For de som jobber alene, men i et kontorfellesskap, er denne andelen på 26%.

• De viktigste tiltakene firmaet kan gjøre for å ivareta mental helse for ansatte er særlig åpenhet rundt temaet og fokus på balanse jobb/fritid.

– Tenker mer helhetlig

Advokat Lise Reiersen, leder av Forum for næringsdrivende og med egen praksis i mange år, mener det er i ferd med å skje et taktskifte i advokatbransjen.

– Den gamle advokattypen, da advokatrollen var identiteten din og livet ditt, måtte få fritiden til å tilpasse seg den rollen. De yngre tenker mer helhetlig på et godt liv, og så vil de få arbeidslivet til å passe inn i det.

– Men dersom man skaper et arbeidsmiljø med svært mye evig stress vil det gå utover mental helse. Vår undersøkelse viser heldigvis ikke like dramatiske tall som IBA-studien, men det er likevel tre av fire som mener det vil være aktuelt å benytte Juristforbundet, knyttet til tema mental helse. Og det er jo et sterkt tall som viser et behov. Det burde gi et signal om at man bør tilby en form for ordning rådgivning, coaching eller psykolog, sier hun.

– Undersøkelsen viser at det jobbes godt over gjennomsnittet, kjenner du deg igjen?

– Ja, man jobber generelt mye og over 40 prosent sier jo at de ikke rekker å utføre det de skal innfor normal arbeidstid. Sammenlignet med den internasjonale studien, har norske næringsdrivende jurister og advokater et mer positivt syn på sin arbeidssituasjon, men det er tross alt 20 prosent som sier at arbeidssituasjonen har en negativ innvirkning på mental helse.

Ønsker mer åpenhet

– Tror du det kan hindre karrieren i firmaet å være åpen om stressrelaterte plager?

– Man kan ikke utelukke at mange tenker det, og det er nok vanskelig å snakke om dette temaet. Jeg tror mer åpenhet vil kunne bidra til at dette ikke blir stigmatiserende for dem som kjenner på det.

– Vil et tilbud i Juristforbundets regi kunne avhjelpe?

– Det er bra å ha noen utenfor firmaet som man kan drøfte dette med. Det kan bidra til å skape mer åpenhet. At det blir mer vanlig å snakke om noe som mange kjenner på, vil kunne hjelpe. Når så mange sier de kunne tenke seg å ha et tilbud, mener vi det enten kunne etableres som en egen rådgiver eller en online-tjeneste. Dette er et tilbud som medlemmer spør etter og som de ønsker.

Det er allerede en karriererådgivningstjeneste i Juristforbundet, men de næringsdrivende ønsker noe som er mer tilpasset deres hverdag og som er koblet opp mot hjelp for mental helse, sier hun.

– Det er viktig å få noen råd fra utenfor firmaet. Man ønsker ikke å bli stigmatisert og mange frykter nok at det vil være ødeleggende for karrieren. 

– Jeg sier jo ikke at det er en menneskerett å være advokat og man kan velge andre typer jobber. Men det å være advokat er et spennende, morsomt og fint yrke. Hvis vi kan få til noen justeringer som bedrer arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet betyr det at vi ikke mister talenter. 

Også i den internasjonale undersøkelsen var det manglende åpenhet om stress som ble trukket frem som et stort problem.

– Vi ser mye av det samme her. Men det er viktig å vite at du ikke er alene, at det ikke nødvendigvis handler om deg som ekstra sårbar person, men at det er noe som ofte følger med det presset som det er i bransjen.

Utfordrer dagens modell

– Er det en tøffhetskultur i advokatbransjen som ikke tillater å vise den type sårbarhet?

– Ja, jeg tror i hvert fall at den eldre generasjonen er mye mer vant til det. Jeg har hørt mange eksempler – det går på både inntjeningskrav og arbeidstimer.

– Men du sier samtidig at man ser noen tegn på en endring i arbeidskulturen? 

– Man tåler at det er mye jobb og stress, bare man vet at det ikke er en permanent tilstand. Unge advokater vil ha en bedre balanse mellom arbeidsliv og resten av livet sitt. Det utfordrer en del gamle strukturer. 

Hun tror også den tradisjonelle partnermodellen vil utfordres mer.

– Jeg tror det kommer til å skje en endring – for eksempel i hvordan advokatfirmaene er bygget i dag, der partnerne og lederne på toppen tjener veldig mye og der advokatene under jobber veldig mye, men får en langt mindre del av kaken. 

– I dag er det også presset med timeføring, som også er veldig målbart i alle firmaer. Det kan mange steder gi et veldig stort press, fordi det ikke er helt enkelt når en selv ikke styrer hvor mye nye saker du får – i hvert fall ikke som ung.

Hun sier det er en internasjonal trend at et vellykket advokatfirma i fremtiden må få det menneskelige mer i forgrunnen. 

– De yngre jeg snakker med forteller at de vektlegger god kommunikasjon, medmenneskelighet og empati i en leder. At man føler seg verdsatt og at det er tydelig hva som forventes. Slik at man ikke hele tiden går med en angst for at en kanskje ikke leverer bra nok, eller ikke jobber nok timer. 

– De unge juristene som kommer, er jo også svært flinke folk. Med de kravene som stilles for i det hele tatt å komme inn på studiet er de jo godt rustet. De er også vant til å jobbe smart og effektivt og har digitaliseringen mer inn under huden.

Sett store endringer

Reiersen har sett store endringer i de årene hun har vært i arbeidslivet.

– Det har skjedd betydelige endringer og flere er på vei. Mange enkeltoppgaver er langt mindre tidkrevende, og det er flere muligheten for å jobbe hjemmefra. Man kan være litt mer fleksibel. Men kravet til hurtighet øker samtidig.

Undersøkelsen viser at eldre takler stresset litt dårligere enn de yngre.

– Det er en gruppe man må tenke på. De har jo levd lenge gjennom dette presset, med fakturering, med tidsfrister og annet press. Og mye er blitt tøffere og skal leveres raskere og med kortere frister også videre. Digitaliseringen er bra, men man skal også være oppmerksom på at man kan viske ut den normale arbeidstiden og egentlig kan vi alle være på arbeid absolutt hele tiden, sier hun. 

Juristforbundets undersøkelse, som ble besvart av 224 næringsdrivende advokater og jurister, er gjennomført i perioden 23. mai – 7. juni i år.