Nær tre av fire studenter sier de ikke får god forståelse av KI gjennom jusstudiet
Juristen har bedt om utdanningsinstitusjonenes reaksjoner. Noen er ikke overrasket over svaret fra studentene. Andre er usikre på om studentene egentlig vet hva de har svart på.
Felles for utdanningsinstitusjonene ser ut til å være et ønske om økt satsing på å utvide kunnskapen rundt bruken av KI. Noen varsler økt satsing, alle uttrykker en felles nysgjerrighet om hva bruk av kunstig intelligens kan få av praktisk betydning for juristers arbeid.
Vi ba lederne ved de seks utdanningsinstitusjonene som kan tilby master i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Tromsø (UiA), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Handelshøyskolen BI svare på to spørsmål i lys av studentundersøkelsen. I undersøkelsen skal studentene ta stilling til påstanden «Vi får god forståelse av hvordan kunstig intelligens fungerer». 72 prosent av de spurte studentene var uenige i påstanden. Bare to prosent av de spurte jusstudentene svarte at de var helt enige i påstanden. Seks prosent svarte at de var ganske enige.
Juristen har derfor spurt dekanene/utdanningslederne: Hva er din reaksjon på studentenes svar? Hva vil du gjøre for å sikre at deres jusstudenter får muligheter for å få økt forståelse av hvordan kunstig intelligens fungerer?
Dekan ved det juridiske fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig:
«At studentene mener at de juridiske lærestedene i liten grad gir dem tilstrekkelig kunnskap om hvordan kunstig intelligens «fungerer», er ikke egentlig overraskende. Om man virkelig vil forstå KI, må man nok gå på helt andre studier enn juss. Det studentene våre derimot må kunne forvente av oss, er at vi lærer dem om den rettslige reguleringen av KI, og også om KI som et fremtidig arbeidsverktøy for kommende jurister. Og det er vi i full gang med å sikre. Dessuten står en rekke kurs åpne for våre studenter. UiB har en serie med DIGI-emner som gir en innføring i en rekke sider ved den digitale utviklingen av samfunnet.»
«Rettsspørsmål knyttet til KI vil dukke opp på en rekke rettsområder, og må først og fremst håndteres som en integrert del av de eksisterende emnene. Automatiserte beslutninger i forvaltningen kan være et eksempel. Erstatningsrettslige og strafferettslige følger av KI som volder skade, kan være et annet. Opphavsrettslige og menneskerettslige konsekvenser et tredje. Vi jobber kontinuerlig med å sørge for at undervisningen i alle emner er a jour med samfunnsutviklingen, og det gjelder også for KI. På første studieår har vi nå fått inn en introduksjon til immaterialrett, og også her er det naturlig at KI omtales. Samtidig er det behov for nye valgemner for studenter som ønsker å fordype seg i rettslige utfordringer knyttet til teknologiutviklingen.
Tre slike er «Law, Regulation, and Technology», «Privacy and Data protection – GDPR» og «Legal Technology: Artificial Intelligence and Law». Fakultetet har også en egen læringsdesigngruppe, som i vinter leverte rapporten «ChatGPT og andre AI-verktøy – muligheter og utfordringer for læring og vurdering ved Det juridiske fakultet, UiB». En arbeidsgruppe jobber nå med å utarbeide retningslinjer for bruk av KI i undervisning og prøving. Særlig for masteroppgaven ser vi behov for å styrke både kollegiets og studentenes forståelse av hva KI kan og ikke kan brukes til.
Dekan Tore Henriksen ved det juridiske fakultet i Tromsø:
«Påstanden de skal respondere på er ikke særlig presist formulert. Hva menes med «hvordan kunstig intelligens fungerer»: Er det hvordan teknologien fungerer (maskinlæring, nevrale nettverk osv.), hvordan KI brukes i studiehverdagen, eller hvordan den utfordrer jusen? Det kan reises tvil om påstanden om at få jusstudenter opplever at jusstudiet dekker deres behov for kunnskap om kunstig intelligens er tilstrekkelig dokumentert og koblet til påstanden. Av de generelle kommentarene mine, kan en trekke at vi nok ikke ville vært overrasket om studentene svarte negativ til en påstand om at KI brukes som et verktøy i undervisningen på jusstudiet.»
«KI er et relativt nytt verktøy for alle, også innenfor rettsvitenskapen. Det vil være interessant å se om og i hvilken utstrekning KI vil være et nyttig arbeidsverktøy for fremtidens jurister. For jusstudenter og jurister kan KI by på en rekke utfordringer og fallgruver, som det er viktig å være oppmerksom på. Eksempelvis ChatGPT er et KI-verktøy som genererer svaret sitt basert på språkmodeller, og hva som er det mest sannsynlige etterfølgende ordet. Men den er ikke basert på juridisk metode. Vi vet at jusstudenter benytter ChatGPT, og utfordringen for oss er både å finne ut hvordan vi kan bruke slike språkmodeller til å fremme studentenes læring, og hvordan vi kan unngå de negative sidene ved bruken.»
Studiedekan Marianne Jenum Hotvedt ved det juridiske fakultet UiO:
«Vi har nylig vedtatt en tilføyelse til læringsmålene for master i rettsvitenskap for å tydeliggjøre at jurister må ha forståelse for hvordan teknologien påvirker retten. Det ligger i dette at kunnskap om teknologien er nødvendig, på samme måte som en jurist må ha kunnskap om andre samfunnsforhold. Vi er i en kontinuerlig prosess med å sørge for at den juridiske grunnutdanningen skal ruste studentene til å møte nye fagfelt og samfunnsutfordringer. Målet er ikke å gi en utdannelse i teknologi eller andre fagfelt, men sette studentene i stand til å håndtere de juridiske problemstillinger de fører med seg. I det arbeidet har vi god nytte av vårt arbeidslivspanel og fakultetets Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL).»
«Vi har fagmiljøer som forsker på-, og underviser i, rettsteknologi – blant annet vårt Senter for rettsinformatikk som har eksistert siden 1970-tallet. De er internasjonalt anerkjent og, tilbyr en norskspråklig mastergrad i Rettsinformatikk i tillegg til en LLM-grad i Information and Communication Technology Law. Vi gir og jusstudentene muligheten å fordype seg i rettsteknologiske emner i den valgfrie delen av studiet, blant annet har vi en egen profil om juss og teknologi. Fakultetets Senter for fremragende utdanning CELL arbeider for å bedre studentenes og undervisernes digitale ferdigheter, og har blant annet opprettet en innovasjonslab (LILO) som fremmer og støtter studentdrevet innovasjon innen rettsteknologi.»
Førsteamanuensis Lana Bubalo og leder bachelor og masterprogrammene i rettsvitenskap på UiS:
«Svarene overrasker ikke da det tar litt tid å tilpasse seg de nye utviklingene både for lærere og studenter. Utdanningsinstitusjonene er nok trege i endringer av emnebeskrivelser da alt planlegges ett år i forkant, så mye er opp til den enkelte lærer og hans/hennes motivasjon til å være relevant og holde seg oppdatert på de nyeste teknologiske utviklingene og anvende dem i klasserommet. Når det er sagt, så har Handelshøgskolen ved UiS, som vi er en del av, vært nokså frampå når det gjelder bruk av KI. Vi har allerede denne høsten organisert foredrag for våre studenter om hva ChatGpt er, hvordan den fungerer og hvordan man får det beste ut av den. Noen av våre lærere har til og med brukt ChatGPT i eksamensgjennomføringen i vårsemesteret, der studentene skulle kommentere/drøfte et eksamenssvar gitt av kunstig intelligens.»
«Vi vil fortsette å oppfordre lærere og studenter til å ta i bruk KI som et verktøy. Det er viktig at faglærere også får opplæring om KI, slik at de kan være komfortable med dens bruk i undervisning- og vurdering. Vi ønsker å forberede våre studenter for framtidens arbeidsmarked – de skal kunne bruke ny teknologi, men også lære å stille seg kritisk til resultatene og bruke kunnskap de har tilegnet seg i løpet av studiet til å få det beste ut av KI.»
Instituttleder Ole Dag Rike, institutt for rettsvitenskap UiA:
«Det er ikke så oppsiktsvekkende at mange studenter svarer at de ikke får god forståelse for hvordan kunstig intelligens fungerer. KI har foreløpig ikke noen sentral plass i den ordinære undervisningen i vårt bachelor- og masterprogram i rettsvitenskap.»
«Det er utviklet to kurs om KI og det er planlagt ytterligere to kurs som tilbud til studentene. Dette er studiepoenggivende kurs, men ikke kurs som kun utarbeides med tanke på jusstudentene. Arbeidet med nevnte kurs gjøres i samarbeid med Institutt for informasjonssystemer og Institutt for IKT. I første studieår får våre jusstudenter en forelesning om «Hvordan overleve som jurist i møte med AI». Vi ønsker å øke innslaget av kunstig intelligens også i den ordinære jussundervisningen. I den forbindelse kan det være aktuelt å samarbeide med Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR), ved Institutt for IKT på UiA om hvordan kunstig intelligens best kan trekkes inn i den ordinære jussundervisningen.»
Monica Viken, associate dean for BIs bachelor- og masterprogram i jus:
«BIs bachelor- og masterstudium i rettsvitenskap dekker alle de grunnleggende fagområdene som tradisjonelt er forbundet med jusstudier i Norge, men har en tydelig forretningsjuridisk profil. Dette innebærer at også forholdet til digitalisering generelt, og kunstig intelligens spesielt, får en naturlig plass i flere fag på studiet.
Allerede på første studieår, i kurset «Juridisk metode», får våre studenter et innblikk i hvilken grad teknologi og bruk av kunstig intelligens kan innvirke på regelanvendelsen. Studentene får dermed tidlig et bevisst forhold til den teknologiske utviklingens betydning i juridiske vurderinger. Også i kurset «Forvaltningsrett» på andre studieår vil betydningen av automatisering i forvaltningen ha en naturlig plass.
Det virkelige fokuset på slike problemstillinger får studentene imidlertid på sitt fjerde studieår. Der har vi lagt inn det obligatoriske kurset «Law in the Digital Age». I dette kurset fokuseres det på nye teknologiers betydning for rettssystemet innen to hovedretninger:
Hvordan nye og kommende teknologier påvirker jus og de ulike juridiske utfordringene knyttet til KI og relatert teknologi: Her diskuteres de fleste juridiske utfordringene, blant annet i forhold til opphavsrett, personvern, forbrukerrett og cybersikkerhet.
Bruken av teknologi i rettssystemet og de juridiske spørsmålene dette reiser: Her diskuteres smarte kontrakter, E-Discovery & Predictive Analysis og potensiell bruk av Generative AI i rettssystemer, i det offentlige og i advokatfirmaer.
Studentene kan i tillegg velge flere kurs innen programmering og kunstig intelligens, som en del av valgkursporteføljen på jusstudiet. Eksempler på slike kurs er «Programming, Data Extraction and Visualisation» og «AI and Data Ethics». Vi er også i ferd med ytterligere å styrke staben av fagpersoner som er eksperter innen jus og teknologi. Vi er dermed trygge på at våre studenter vil ha god kompetanse i grenselandet jus og teknologi ved endt studium. Samtidig ser vi behovet for at vi ikke må sove i timen og skal sørge for å holde studentene oppdatert på den rivende utviklingen innen kunstig intelligens og vil justere kurs- og studieplan i takt med denne utviklingen.»