Jusstudenter bekymrer seg for hvordan valg underveis i studiet kan påvirke jobbmulig­hetene

Inger-Christine Lindstrøm er karriererådgiver i Juristforbundet og det er mange studenter og nyutdannede som tar kontakt for en samtale i forbindelse med jobbsøk eller fordi de er usikre på hva de ønsker.

– Studentene trenger ofte en nøytral sparringspartner; skal jeg velge utveksling eller søke traineestilling? Hvor mye har hva jeg skriver master om å si for hvilke jobber jeg kan søke på? Hvor viktig er karakterene? Dette er spørsmål og bekymringer som går igjen, forteller Lindstrøm.

Hun opplever at en gjenganger hos studentene er at de ofte er redd for å velge feil underveis i studiet.

– Mange har en klar oppfatning av hva de interesserer seg for, men er kanskje redd for å velge feil eller gjøre noe som vil gjøre dem mindre attraktive på arbeidsmarkedet, sier Lindstrøm.

Sammen med studentene og de nyutdannede bruker hun derfor ofte tid på å grave litt i om det er egentlig er en nødvendig bekymring. Karriere­rådgiveren mener det sjelden er det.

– Har du først valgt å studere jus vil det uansett gjøre deg i stand til å jobbe innenfor veldig mange fagfelt, og jeg mener det nesten ikke går an å velge feil med tanke på disse tingene underveis i studiet. Du vil hele tiden fortsette å lære når du kommer ut i arbeidslivet, og mange bytter retning underveis, sier hun.

Kan være døråpner

Lindstrøm påpeker at for eksempel masteroppgaven naturligvis kan være en viktig døråpner inn til fagmiljøer du er interessert i, og har du er tydelig interesseområde er det lurt å utforske hva som ligger av muligheter og hvem du kan involvere underveis.

Oppgaven bør likevel velges ut fra interesse og ikke bare fordi det er strategisk lurt, mener hun.

– Mitt klare inntrykk er at de som velger utfra interesse synes den delen av studiet er betydelig bedre enn de som kun tenker strategisk.

– Hvor feil kan det egentlig gå? Om du skriver master om noe som interesserer deg, men finner ut at du vil jobbe med noe annet etterpå, så er det ingen krise.

Lindstrøm opplever at mange av jusstudentene er preget av både karakterpress og en del snakk om hvordan man bør utnytte studietiden for å kunne lande drømmejobben. Hun mener det er nyttig å være engasjert og tenke gjennom dette, men at det er viktig å ikke la det bli til unødvendig stress.

– Det kan noen ganger vokse seg ut av proporsjoner. Jeg kan bli litt overrasket over hvor lettskremte jusstudentene kan være etter for eksempel å ha plukket opp kommentarer fra andre jurister som sier noe om hva du må gjøre utfra egen erfaring.

– Ikke tenk at det er noen fasit. Når du har valgt jusstudiet har du allerede gjort et veldig klokt valg, beroliger hun.

Relevant arbeidserfaring

Når det gjelder hvor viktig det er å ha en relevant jobb under studiene, svarer karriererådgiveren litt i samme gate: Det er fint hvis du får det til, men ikke få panikk og tro du ikke vil få jobb etter studiene hvis du ikke har det.

Inger-Christine Lindstrøm er imidlertid tydelig på at arbeidserfaring generelt er noe studentene bør tenke på.

– Mitt inntrykk er at de aller fleste har en jobb ved siden av underveis i studietiden. Jeg pleier å si at all erfaring er relevant på et eller annet vis.

– Møter jeg studenter som vil bli advokat, men er stresset fordi de kun har jobbet i for eksempel varehandel ved siden av studiene pleier jeg si at «Jo, men da har du drevet med kundebehandling, med mennesker og med problemløsning», sier Lindstrøm.

Er du interessert i et praktikantopphold eller en traineestilling er det mer å velge i enn man tror ved første øyekast, påpeker Lindstrøm.

– Du kan være trainee på et advokatkontor, men du kan også være vitenskapelig assistent på universitetet eller jobbe med forsikring. Erfaring fra store arbeidsplasser hvor det jobber jurister er alltid spennende og kan lønne seg.

Karriererådgiveren trekker frem frivillig arbeid som en god mulighet til å skaffe seg relevant erfaring.

– Om du ikke har lønnet arbeid anbefaler jeg sterkt å engasjere seg frivillig. Det vil også vekke interesse når du søker og kanskje bidra til at du får komme på intervju.

– Husk at arbeidsgiveren skal ansette deg som menneske og kollega også. Har du engasjert deg for noe spesielt i studietiden, vært trener for et idrettslag eller noe annet kan erfaringer fra dette ha stor overføring til arbeidslivet.

Vil til privat sektor

I Juristforbundets studentundersøkelse svarer 51 prosent at de ser for seg at deres første jobb etter studiene vil være i privat sektor. 23 prosent ser for seg offentlig sektor, mens 26 prosent ikke vet.

Å ende opp som advokat er naturligvis en drøm for mange, og hele 78 prosent svarer at de kunne tenkte seg nettopp det. 54 prosent ser for seg at de vil være ferdig utdannet advokat 2-3 år etter studiene, mens 24 prosent svarer «rundt to år etter studiene».

I undersøkelsen får også studentene spørsmål om hva de mener er viktig når de skal ut i sin første jobb. 61 prosent svarer at høy begynnerlønn er veldig eller ganske viktig, og 64 prosent svarer det samme om rask lønnsvekst.

Flest mener likevel det er veldig viktig med gode karrieremuligheter og at det er mulig med god balanse mellom jobb og fritid.

Inger-Christine Lindstrøm i Juristforbundet sier det ikke er noen tvil om at overgangen fra studiene til full jobb er stor for mange.

– Jusstudiet krever i stor grad selvstendig jobbing. I arbeidslivet må du i større grad forholde deg til en leder og kollegaer, og du opplever at noen andre enn deg selv eier arbeidet ditt og tiden din.

Under studier samarbeider man i stor grad med andre på samme stadie i livet, mens i arbeidslivet er det større variasjon og du møter mennesker i andre situasjoner og livsfaser, påpeker hun.

– Det at alt plutselig føles mer alvorlig og man jobber med virkelige saker kan være overveldende. Det er viktig å be om støtte og ikke tenke at man skal klare alt og bevise så mye helt fra start, råder hun.