Utvalg vil ha ny fremgangsmåte for endring av Grunnloven

– Det vil gjøre det lettere for velgerne å kunne ta stilling til grunnlovsforslag når de stemmer, sier leder for utvalget oppnevnt av Stortinget.

Stortinget (Foto: Benjamin A. Ward/Stortinget)
Stortinget (Foto: Benjamin A. Ward/Stortinget)

Utvalgsleder Dag Terje Andersen overleverte 2. oktober en rapport om behandling av grunnlovsforslag til stortingspresident Masud Gharahkhani. 

Utvalget mener at fremgangsmåten for å endre Grunnloven bør endres, blant annet for å sikre mer oppmerksomhet rundt, og grundigere behandling av, grunnlovsforslag, melder Stortinget.

– Fremgangsmåten vi foreslår vil også gjøre det lettere for velgerne å kunne ta stilling til grunnlovsforslag når de stemmer ved stortingsvalg, sier utvalgsleder Dag Terje Andersen i en pressemelding. 

Utvalgets forslag forutsetter blant annet endringer i grunnlovsparagrafen som regulerer hvordan Grunnloven kan endres. Siden 1814 har Stortinget vedtatt om lag 300 endringer i Grunnloven. 

Dagens ordning innebærer at grunnlovsforslag bare behandles én gang i Stortinget. Utvalget foreslår at det innføres en totrinnsbehandling i Stortinget for å kunne vedta grunnlovsendringer.

Den første behandlingen vil skje i samme valgperiode som forslaget fremsettes, og utvalget foreslår at det første vedtaket kan treffes av et mindretall. Det andre og endelige vedtaket gjøres i den påfølgende valgperioden, med krav om to tredjedels flertall, slik fremgangsmåten er også i dag. 

– Da kan forslag til endring av Grunnloven sendes på høring og debatters i samme periode som de er fremsatt. Det vil bidra til bedre og mer opplyste debatter om grunnlovsforslag, og mer gjennomarbeide forslag, sier Andersen. 

Stortingets presidentskap oppnevnte i fjor høst utvalget for å se på alle forhold rundt fremsettelse og behandling av grunnlovsforslag. Foruten leder Dag Terje Andersen (Ap), har utvalget bestått av Monica Mæland (H), Per Olaf Lundteigen (Sp), Hayley Anita Henriksen (FrP), Ragna Aarli (professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen), Jostein Askim (professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo) og Birgit Røe Mathisen (professor i journalistikk, Nord Universitet).