Statsbudsjettet: 15 millioner til lyd og bilde i domstolene

Målet er at alle tingretter skal kunne ta lyd- og bildeopptak ved minst ett rettssted i løpet av 2025, skriver departementet. DA sier det fortsatt er et stramt budsjett for domstolene etter fremleggelsen av statsbudsjettet.

Foto: Thomas Haugersveen
Illustrasjonsfoto: Thomas Haugersveen

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å bevilge 15 millioner kroner for å legge til rette for lyd- og bildeopptak i domstoler over hele landet. 

Det nødvendige tekniske utstyret og løsningene har ikke vært på plass til å kunne ta lyd – og bildeopptak av rettsforhandlinger, fastslås det og Justisdepartementet skriver i en pressemelding at «målet er at alle tingretter skal kunne ta lyd- og bildeopptak ved minst ett rettssted i løpet av 2025».

Det har siden 2016 pågått prøveprosjekter på opptak av lyd og bilde av forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten med etterfølgende gjenbruk av forhandlingene i lagmannsretten.

Domstoladministrasjonen (DA) mener det fortsatt er et stramt budsjett for domstolene.

«Regjeringens forslag til statsbudsjett gir midler til viktige satsninger som rehabilitering av tinghuset i Bergen og opptak av lyd og bilde i rettssaker. Budsjettet gir imidlertid svært stramme rammer for driften av domstolene også i 2024», skriver DA

– Det er svært positivt at regjeringen har gitt en oppstartsbevilgning i 2024 for rehabilitering av tinghuset i Bergen. Dette har vært planlagt i mer enn 20 år, og endelig kan det realiseres. Om alt går etter planen, kan innflytting i topp moderne lokaler skje i 2027, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

– Det er også positivt at regjeringen har gitt en rammeøkning på 15 millioner til innkjøp og drift av opptaksutstyr i én rettsal i hver rettskrets fra og med 2025. Dette er en god start som bør følges opp med en tilsvarende rammeøkning i 2025, slik at antall rettsaler med denne type utstyr kan økes fremover, sier Urke. 

Men DA påpeker at det ikke er bevilget midler til fornying av digitalt utstyr for rettsaler og ansatte i domstolene.

– Her hadde Domstoladministrasjonen anmodet om en rammeøkning på 55 millioner. Regjeringen har heller ikke fulgt opp vår anmodning om 75 millioner til opprustning av domstollokaler og nye leieavtaler i hele landet, sier han.

– Regjeringens manglende oppfølgning av påviste og akutte driftsbehov i domstolene gjør at stillingsstoppen i domstolene og Domstoladministrasjonen må fortsette. Dette vil komme i tillegg til bemanningsreduksjonen på ca. 60 årsverk i 2023 i både domstolene og DA. Dette er svært uheldig og vil medføre at saksbehandlingstiden i domstolene sannsynligvis vil øke.

– Det trengs en rammeøkning på 50 millioner til drift av våre digitale løsninger og nye leieavtaler for domstollokaler. I første omgang vil vi ta dette opp med Stortinget som nå skal behandle regjeringens budsjettforslag, sier Urke i en pressemelding.