Ønsker at pilotprosjekt med kvitteringsordning ved politikontroll skal gjøres permanent

Et prøveprosjekt om kvitterings­ordning ved politikontroll avsluttes og evalueres denne høsten. I sommer har Juristforbundet og Rettssenteret informert om ordningen, som de ønsker å utvide.

Utprøving av en såkalt kvitteringsordning i Oslo politidistrikt startet i fjor. Ordningen går ut på at politiet må loggføre og tilby en kvittering til alle som blir ransaket, stoppet eller kontrollert. Kvitteringen inneholder en begrunnelse om hvorfor vedkommende har blitt stoppet. I prøveperioden ble kvittering gitt innenfor et begrenset område i Oslo. Ordningen ble testet ut frem til september, og skal nå evalueres etter ni måneder med prøveordningen.

Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg har vært en av pådriverne for å få i gang kvitteringsordning ved personkontroller. 

«Dessverre opplever mange å bli stoppet av politiet for kontroll uten at de forstår hvorfor. Mange opplever denne kontrollen som diskriminerende. I motsetning til i mange andre samfunnsområder, føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet», sier Sunniva de Leon og Hallvard Øren i Juristfor­bundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.

«Politiet har et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle og trenger tillit i alle deler av samfunnet for å kunne gjøre jobben sin. Vi i utvalget mener derfor at en kvitteringsordning er et middel på veien mot tillit», skiver de i et innlegg i Juristen.

Møtte politikere

I et møte med Oslo-politikere før kommunevalget, sa Juristforbundets president Sverre Bromander at det handler om rettssikkerhet og i sommer har Juristforbundet og Retts­senteret samarbeidet om en kampanje for å gjøre ordningen kjent, ved å blant annet stå på stand under Norway Cup.

– Det som er viktig i denne ­kampanjen er å ha fokus på rettssikkerhet. Det at folk deler sine erfaringer med oss, som en seriøs rettssikkerhetsorganisasjon, gjør at vi kan ta med disse tilbakemeldingene til politiet for å bidra til forbedring og endring der det er behov.  Historier, erfaringer, og tilbakemeldinger fra publikum bidrar til å gi et godt kunn­skapsgrunnlag, og forbedring til politet, sier Sunniva de Leon.

– Kampanjen skal gjøre minoriteter og ungdom oppmerksomme på egne rettigheter, sier hun.

– De siste to årene har Jurist­forbundets inkludering- og mang­foldsutvalg arbeidet med hvordan innbyggerne i større grad skal ha tillit til politiet og da særlig i situasjoner der politiet kontrollerer personer. Erfaringen er at mange, særlig unge og med minoritetsbakgrunn opplever situasjonene ofte som vanskelige, skrev Juristforbundet før sommeren.

– Kvitteringsordningen skal gjøre politiet mer bevisste på hvorfor de stopper innbyggere i den enkelte situasjon.

Kvitteringsordningen går ut på at den som stoppes av politiet kan få dokumentasjon, herunder en kvittering, på at politiet har foretatt en personkontroll. Kvitteringen skal inneholde informasjon om navn, fødselsdato, tid, sted og hjemmel for kontrollen. Hvilken tjenesteperson som har utført kontrollen og kortfattet informasjon om ordningen skal også nevnes.

Skal evalueres

– Det er viktig at vi når ut til minoritetsmiljøene i Oslo. Jurist­forbundet har et godt samarbeide med aktuelle aktører på minoritetsfeltet, og har jevnlige kontakt med politiet hele veien under pilotprosjekt om kvitteringsordning. Inklu­derings- og mangfoldsutvalget har arbeidet med kvitteringsordningen i snart to år og vi ser et behov for at ordningen blir permanent, sier Sunniva de Leon, som jobber med kampanjen i Juristforbundet.

Oslo Economics og NIBR skal nå evaluere ordningen med mål om «å identifisere læringspunkter som kan bidra til langsiktig forbedring i politiets kontrollvirksomhet samt å vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre en kvitteringsordning for politiet og hvordan denne eventuelt bør innrettes».

I et møte med ulike Oslo-politikere på Juristenes Hus informerte Juristforbundet og Retts­senteret om arbeidet og Sunniva de Leon og Rettssenterets Cathrine Moksness tok til orde for at ordningen gjøres permanent og at den utvides til andre byer i Norge.

– Problematiske funn

Ifjor kom Likestillings- og diskrimineringsombudet med rapporten «Kontroller uten kontroll» som ifølge ombudet kartlegger etniske minoriteters opplevelser i møte med politiet i det offentlige rom.

«Empirien peker i retning av at personer med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg mistenkeliggjort av politiet uten grunn, og at de opplever å bli stoppet i kontrollert noe oftere enn befolkningen for øvrig. Ombudet mener at disse funnene er problematiske i et diskrimineringsperspektiv», skriver ombudet, som har gjennomført intervjuer med 44 ungdom og voksne, primært fra Oslo-området.

«Flertallet av informantene som har opplevd politikontroller mener de ble stoppet av politiet på grunn deres etniske bakgrunn eller hudfarge. De begrunner dette med at de opplever hyppige kontroller, og at de mener å ha sett at politiet behandler ulike persongrupper ulikt i gjennomføring av kontrollen», skriver de. Dessuten at «overrepresentasjonen for etniske minoriteter øker, både for dem som har opplevd mange politikontroller i løpet av det siste året, og for gruppen som tidligere har erfaring med politikontroller».

I rapporten heter det at politiet ikke har tilstrekkelige kontrollmekanismer for å avverge og forhindre etnisk profilering.

– Samtykkebasert avvikles

Ombudets anbefaler blant annet at Justisdepartementet utreder forslag om en lovfestet begrunnelsesplikt for politiet i forbindelse med kontroller og visitasjoner.

«Ombudet mener at den omtalte kvitteringsordningen kan bidra til en praksis hvor kontrollene begrunnes bedre. Erfaringene fra prosjektet bør inngå i departementets utredning», heter det.

Dessuten at det utvikles retningslinjer for hvem som skal velges ut til kontroll ved massevisitasjoner, der det må skje etter «individualisert mistanke basert på rimelige og objektive grunner» – og at samtykkebaserte visitasjoner som hjemmelsgrunnlag avvikles.