Vil ha flere jurister på banen for et bedre barnevern

– Hvor lenge skal vi fortsette å trekke på skuldrene av de mange alvorlige advarsler og late som om Norge ikke er oppe i en internasjonal menneskerettsskandale? Rundt i Europa er det en utbredt oppfatning at Norge ikke respekterer avgjørelser i Menneske­rettsdomstolen.  Det burde det kunne settes en stopper for, mener Hillestad Thune. 

Hun satt som dommer i Menn­eskerettskommisjonen i Strasbourg i 16 år. Gjennom mange år har hun undervist, holdt foredrag, skrevet artikler, informert offentlig ansatte, journalister og politikere om «minste inngreps prinsipp» og om Norges ansvar for å etterleve domspraksis i Strasbourg også i barnevernssaker.  

– Men enkelt har det ikke vært å bringe frem et slikt budskap i et land som ser seg selv som et «fyrtårn på menneskerettsfeltet». Like vanskelig er det å få flere til å forstå at også EMD-dommer mot andre land forplikter Norge, i barnevernssaker som på andre rettsområder, noe alle jurister jo er klar over, sier Hillestad Thune. 

Hun sier hun er opprørt over det hun beskriver som maktbruk mot barn i norsk barnevern, og sviktende rettssikkerhet for foreldre og barn. 

– Hvordan går det an å ta så lett på alle granskings- og tilsynsrapporter og avsløringer?, spør hun.

– Skaper arr 

– Oppgaven med å hjelpe barn som har det vanskelig og familier som strever er vel noe av det viktigste og vanskeligste som tenkes kan. Slik systemet fungerer i dag er denne oppgaven, sammen med muligheten til å gjennomføre samfunnets aller mest inngripende tvangstiltak overfor sine borgere, lagt i hendene på ansatte i den kommunale førstelinjetjeneste, sier hun og viser til for eksempel vedtak om akutthenting av barn, eventuelt med politibistand. 

– Enhver kan vel tenke seg hvilke arr det kan sette i et barn eller ungdom som blir hentet på skolen med makt, av barnevernet eller politiet, og plassert i beredskapshjem og senere fosterhjem. Og et slikt vedtak kan iverksettes med makt, uten noen form for forhånds godkjenning, sier hun og mener at dette foregår i alt for stor grad også i dag. 

– Graverende feil

Gro Hillestad Thune mener det burde interessere jurister hvordan de kontroll- og klageordninger som er etablert for å ivareta barns rettigheter, fungerer i praksis. 

– Vi liker å slå oss på brystet med at barn i Norge har så mange rettigheter, men må samtidig våge å spørre om disse rettighetene er effektive nok. Regler er fint, men det hjelper ikke at de er godt ment hvis de ikke er til hjelp for barn i vanskelige situasjoner. Og her trengs det virkelig en gjennomgåelse av klage- og kontrollordningene i barnevernet, og da på barnas premisser, sier hun.

Hillestad Thune mener dagens system på ingen måte er slik barn fortjener, sett med menneskerettsbriller. 

– Det skjer graverende feil som ikke stanses eller korrigeres, og de ansvarlige for slike feil gis ikke mulighet til å lære og korrigere praksis, sier hun og hevder at det overalt i Norge er barn som er hentet ut av sine familier på sviktende grunnlag. Eller barn som frykter for å bli hentet en gang til av barnevernet. 

– Og på grunn av myndighetenes oppfordring om ikke å nøle med å sende alle former for bekymring til barnevernet, belastes i dag mange familier med meningsløse undersøkelsessaker. Slike familier får brev fra det kommunale barnevernet med beskjed om at undersøkelsen ikke er basert på et formelt vedtak og derfor heller ikke kan være gjenstand for noen klage. I lys av barnevernansattes vide fullmakter til hjemmebesøk, også uanmeldt, krav om fremmøte, til å etterspørre informasjon og liknende, fremstår dette som en alvorlig rettssikkerhetsmangel, mener hun. 

– Feil med systemet 

Den erfarne menneskerettsjuristen, som nå har fylt 80 år, blåser i fløyta for å få vekket krefter som vil enga­sjere seg for å få et barnevern som ivaretar menneske­rettigheter på en bedre måte. 

– Det er systemet det er noe galt med, ikke dem som jobber der. Flere barn må hjelpes på mindre brutal måte, og mer innsats må gjøres for å hjelpe barn uten at de mister familien sin. Alle er enige om at barn ikke skal mishandles noe sted, og i hvert fall ikke i sitt hjem. Men de skal da ikke mishandles av staten heller, sier Thune som lenge har støttet forslag om et todelt barnevern. 

– Kommunenes oppgave bør være å hjelpe, støtte og samarbeide rundt barna, som i dag belastes med alt for mange slitsomme konflikter og tvister mellom foreldrene og hjelpeapparatet. Når tvang og makt er helt nødvendig, må det skje på en effektiv, og for barnet mest mulig skånsom, måte. Denne oppgaven bør etter min mening legges til en mer ansvarlig og kompetent instans enn den kommunale barneverntjenesten, sier Hillestad Thune.

Hun appellerer nå til jurister til å stille spørsmål om hva som foregår på innsiden av barnevernet.

– Slik at vi får luftet utfordringene og funnet de løsninger som de ansatte, foreldre og ikke minst barna er tjent med, sier hun.

Fakta om barnevern i Norge

Tall fra Bufdirs hjemmeside om barnevernets arbeid for året 2021 viser at barnevernstjenestene det året mottok 53 468 meldinger fra personer som er bekymret for ett eller flere barn.

Barnevernstjenesten startet ­under­søkelsessak for 41 933 barn og unge i 2021.

I 2021 mottok 50 520 barn og unge ett eller flere barnevernstiltak.

Det bor om lag 8 300 barn i ­fosterhjem i Norge. 2 600 av disse bor i familier de kjenner fra før. I tillegg bor det til enhver tid om lag 550 barn i beredskapshjem, hvorav 100 bor i familie eller nettverk. Tallene omfatter barn i alderen 0–17 år.