Mener økt bruk av juridisk kompetanse i barnevernet kan dempe konflikter

Jurist Liv Solfrid Storebø jobbet 27 år i barnevernet i Oslo som saksbehandler. Hun hadde ikke en juriststilling i etaten, men sier jussbakgrunnen kom svært godt med i arbeidet. Og mener jurister må være med i alle stadier av en barnevernssak, helt fra undersøkelsesstadiet.

Liv Solfrid Storebø (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Liv Solfrid Storebø (Foto: Ole-Martin Gangnes)

– Det ble mange år i barnevernet på meg. Jeg ble lenger der enn jeg hadde tenkt opprinnelig, men jobben passet meg og jeg trivdes. Jeg tenkte jeg skulle gå videre, men følte at jeg fikk gjort så mye der jeg var. Det har jeg ikke angret på. Jeg stod gjerne på litt ekstra, fordi jeg var engasjert og fordi jeg brydde meg, forteller jurist Liv Solfrid Storebø. 

I dager hun pensjonist, men brenner fortsatt for barn og unges rettssikkerhet. Hun hadde ikke en ren juriststilling i barnevernet, men juristbakgrunnen var veldig nyttig, forteller hun.

– Jeg tror også de andre på kontoret syntes det var greit å ha en jurist der. Jeg fikk veldig god nytte av jussen. Som jurist er vi trent til skriftlig formuleringsevne, til refleksjonsevne og til å kunne se hva som er viktig i en sak. Det er en fordel å kunne kommunisere skriftlig raskt og effektivt. Det samme gjelder for å kommunisere muntlig. 

Hun ble ofte bedt om å stille som partsrepresentant når barnevernet skulle i nemndssaker eller i domstol. Noen ganger i egne saker, men det hendte også at hun ble kastet inn i andres saker.

– Som jurist kunne jeg ofte se poenger som burde drøftes og det gjorde det lettere å ta det opp. Det skjedde mange ganger. Man kan også kommunisere godt med andre jurister og man kan fagspråket til andre jurister. Som jusudannet kan man en del om kommunikasjon.

Hun har i tillegg til jusutdannelsen også grunnfag i pedagogikk.

– Det har hatt betydning for å ha kunnskap om oppdragelse, opplæring og kognitiv utvikling. Dette i kombinasjon med juss var veldig nyttig.

Som ung tok hun også en musikkbarnehageutdanning. 

– Det gjorde at jeg vet mye om betydningen av lek og hvordan man kommer i kontakt med barn gjennom lek. Årene i barnevernet ga meg også opplæring i sensitivt barnevern, noe som er aktuelt for barn som er skadet psykisk.

I dag jobber hun rettspolitisk gjennom rettshjelpstilbudet Rettssenteret med temaer som omhandler barns rettssikkerhet. Hun har vært en aktiv person opp gjennom årene og har skaffet seg erfaring på mange arenaer.

– Jeg har vært engasjert i private musikkbarnehager, Jussbuss, krisesenter og i tilbud til demente gjennom Dikemark sykehus.

Konfliktdemping

Storebø er klar på at juridisk kompetanse er svært viktig i barnevernet.

– Man trenger personer som kan jussen og som kan være med hele veien helt fra start. Det gjelder også når barnevernet driver undersøkelser i en sak. Man må ha både tid og kompetanse i barnevernssaker. Og kombinasjonen juss og annen relevant kompetanse er viktig. I tillegg til barnevernsloven må du vite en del om psykologi og barns utvikling.

– Det er for mange som ikke får den hjelper de skulle hatt. Jurister kan bidra til konfliktdemping og til at det blir færre konfliktfylte saker.

– Med 27 års erfaring fra barnevernets førstelinje i Oslo, der du var nokså ensom som jurist, hvordan vil du beskrive rettssikkerheten i barnevernet?

– Tid og ressurser er alltid mangelvare i barnevernet og det kan nok være en del forskjeller fra kontor til kontor når vi snakker om rettssikkerhet. Jeg tror at det at jeg var jurist bidro positivt inn i så måte og var med på å bedre det. Det har jo vært en del endringer opp gjennom årene, blant annet i vurderinger av samvær. Dommene i EMD har også hatt konsekvenser. Her er det ulike vurderinger og meninger.

– Jeg opplever at jurister kan bidra til en bedre kommunikasjon når det gjelder både foreldre og barn som kommer i kontakt med barnevernet. Man må huske at også mange av foreldrene er skadet psykisk og kanskje har tidligere erfaring med barnevernet. Men det bør være jurister som kan litt mer enn bare ren juss. Man må gjøre mye for å få til et samarbeid mellom partene.

– Feltet kan være tøft å jobbe i - hvordan har det vært?

– Det var meningsfullt. Man kan redde noen, men ikke alle. Men det er veldig tilfredsstillende når man ser at det nytter, og det gjorde det mange ganger. Når man ser at barn vokser opp og klarer å etablere relasjoner, få seg en utdannelse også videre. Det er godt å se. Også er det hyggelig i de tilfellene man får hyggelig tilbakemeldinger og en takk i etterkant av saker. I dette arbeidet møter man mange triste skjebner og man kan oppleve å få trusler også videre, men det positive veier opp for det negative for meg.

Helhetlig tenkning

Hun er opptatt av at man må tenke helhetlig mellom etater og det tilbudet barn og unge skal ha.

– Det kan virkelig være tungt å få ulike etater til å samhandle, og i mange tilfeller gjør ikke alle det de skulle gjort. Også her kan jurister bidra for å bedre situasjonen. En jurist slå i bordet på en annen måte fordi man kjenner til rettigheter på flere områder.

Hun sier myndighetene må se alvoret ved ikke å satse tilstrekkelig på nødvendige tiltak for barn og unge som trenger hjelp. 

– De som ikke får den hjelpen de trenger ender ofte opp i psykiatrien eller i kriminalitet og rusmisbruk. Samfunnskostnaden ved å ikke sette inn tiltak tidlig er enorm. Jurister kan bidra fra starten av for at barn og unge skal få det de har rett på. Derfor trenger vi jurister inn på dette feltet som brenner for noe og som gjerne har bred kunnskap.

Hun er også opptatt av ettervern - det vil si hva som skjer med «barnevernsbarn» når de er over atten år.

– Også der er jurister viktig for at de unge skal få oppfylt rettigheter. Mange får ikke det tilbudet de skal ha. For eksempel når det gjelder psykiatritilbud. Mange havner i NAV-systemet, og klarer seg ikke så godt på egen hånd. Dette gjelder mange mennesker. Kanskje har man tidligere fått hjelp av barne- og ungdomspsykiatrien, men når man blir eldre kan det være mye som dukker opp. For eksempel ting som er skambelagt rundt overgrep eller voldsutøvlse. Jurister kan bidra til at folk får den hjelpen de trenger. 

Storebø har erfart at det er viktig å kunne forklare alle parter hva som skjer i en prosess med barnevernet og at jurister har en viktig rolle der.

– Hvis jurister kan klare å få til hjelpetiltak fremfor brudd med foreldre er det bra. Jeg hilser velkomment forslag om å bruke jurister og juridisk kompetanse i sterkere grad i barnevernet. Og da jurister som har kunnskap utover det rent juridiske. Det vil kunne utgjøre en styrking i rettssikkerheten for alle parter, sier hun.