Jan Fridthjof Bernt 80 år: – Må ha kontakt med dem som møter rettsreglene i det virkelige livet

Av Kim E. Andreassen, seniorrådgiver kommunikasjon ved UiB

– Jeg tror man blir en bedre jurist av å tvinge seg selv til å snakke forståelig, sier professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). 

I fjor ble han sitert 260 ganger i norske medier, ifølge medieanalysetjenesten Retriever. Det betyr at han gjennomsnittlig snakker med en journalist mer en annen hver dag, og er en av de mest siterte akademikerne ved Universitetet i Bergen. Torsdag 6. juli fyller han 80 år.

 – Det har generelt vært en viss skepsis blant jurister å samarbeide med journalister, særlig fordi man er redd for å bli sitert på noe som ikke er en korrekt juridisk analyse av problemet eller på grunnlag av en uriktig fremstilling av fakta. 

– Men jeg kastet meg tidlig ut i samarbeidet med journalister med stor glede og entusiasme, og oppdaget at jeg fikk stort faglig utbytte av det, sier Bernt.

Han peker på at universitetsprofessorer i for stor grad kan bli sittende på kontoret sitt og lese vitenskapelige artikler og høyesterettsdommer, men det samfunnslivet som jussen regulerer og setter rammer for, foregår helt andre steder enn på universitetet og i Høyesterett fremholder Bernt.

 – For å forstå hvordan rettsregler virker i samfunnet, må man ha kontakt med dem som møter dem i det virkelige livet, og der er jo journalistene og pressen et veldig viktig innfallspunkt. Jeg oppdaget at kontakten med pressen kanskje er det viktigste verktøyet jurister har for å få et troverdig bilde av det virkelige liv, sier Bernt. 

Flinkere med ord enn med tall 

Bernt ble født i Bergen 6. juli. 1943 og vokste opp på Årstadvollen ved oppkjørselen til Bellevue. 

– Det var en god oppvekst i et rolig og trivelig miljø med liten biltrafikk og med mange jevnaldrende. Lekeplassen var gaten utenfor. Når vi spilte fotball bare flyttet vi oss dersom det kom en bil forbi en sjelden gang, minnes Bernt. 

Etter at Bernt var ferdig på gymnaset i 1962, ventet 18 måneder i militæret og deretter jusstudier fra 1964 ved Universitetet i Oslo. Selv om han er den første i familien med universitetsutdannelse, og heller ikke ble foret med juridiske diskusjoner rundt frokostbordet, så lå det i kortene at det var den juridiske veien han måtte gå.

 – Det var litt sånn typisk barnehistorie om gutten som alltid ville argumentere og gjerne motsi andre, og måtte derfor bli jurist. Jeg fant også ut etter hvert at jeg var bedre med ord enn med tall. Juss var en fristende utdanning å prøve og det har jeg aldri angret på, forteller Bernt. 

Ble headhuntet til UiB

Men det var ikke gitt at Bernt skulle bli akademiker. Da han var ferdig med jusstudiene i 1968 så han for seg et liv som advokat. Han reiste tilbake til Bergen og slo seg ned med sin kone, som han hadde vært kjæreste med siden russetiden, og begynte som dommerfullmektig i barndomsbyen. 

Etter vel et halvt år fikk han en forespørsel fra UiB om han kunne han kunne tenke seg å gå inn i en midlertidig stilling som universitetslektor, ettersom det trengte en person til for å starte opp den nye jussutdanningen. 

Han skulle inngå i et team med to professorer, Arvid Frihagen og Axel Hærem, og to universitetslektorer, Sverre Tønnesen og Alf Bruland. I tillegg fikk Nils Nygaard et kontor i Bergen, han var egentlig stipendiat i Oslo, men kunne ikke trives så langt fra vestlandske fjell og fjorder. 

Bernt sa ja til stillingen og begynte 1. september 1969 og har vært i akademia og på Universitetet i Bergen siden.

 – Jeg sier gjerne at jeg har vært åtte måneder ute i vanlig yrkesliv, sier Bernt. 

Ekspert på forvaltningsrett 

Det er særlig innen forvaltningsrett og kommunalrett Bernt har skrevet banebrytende bøker, artikler, og uttalt seg utallige ganger til media. Han har ledet flere lovutvalg og er fremdeles en svært aktiv samfunnsdebattant. 

– Jeg har alltid vært politisk interessert og samfunnsorientert. Helt fra starten av har jeg vært opptatt av at jussen egentlig er den måten myndighetene organiserer samlivet mellom oss som bor i landet på. Jo mer jeg har jobbet med faget, jo mer fasinerende synes jeg det har vært, sier Bernt. 

– Samfunnsviterne kan lære oss mye om å forstå samfunnet og gi oss bakgrunn for hva vi bør mene, men det er juristene som forteller oss hvordan vi kan gjøre det. 

- En legende

Ifølge dekan Karl Harald Søvig, ved Det juridiske fakultet, UiB er Jan Fridthjof Bernt en legende.

 – Bernt er en legende ved fakultetet, først og fremst gjennom sitt akademiske virke, men også som historiebærer. Han har alltid hatt blikket rettet fremover. Opp gjennom årene har han også holdt mange innlegg hvor han har minnet tilhørerne om at den som vil kjøre bil ved å holde blikket i bakspeilet, raskt vil havarere, sier Karl Harald Søvig.

Dette portrettet av Bernt er skrevet av kommunikasjonsavdelingen ved UiB 

Jan Fridthjof Bernt 

• Tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1968, tok doktorgrad i juss ved Universitetet i Bergen (UiB) i 1979 og ble utnevnt til professor i 1980. Nå professor emeritus. Rektor ved UiB 1996–1998. Tidligere styreleder for Holbergprisen og tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og styreleder for Christian Michelsens Institutt (CMI).
• Har utgitt en rekke bøker og artikler innen forvaltningsrett, kommunalrett og i generell rettsvitenskap. 
• Bernt har vært medlem og leder for en rekke offentlige lovutvalg, blant annet utvalgene som utredet universitetsloven og kommuneloven. I 1990-årene var han medlem av arbeidsutvalget i Arbeiderpartiets landskommunalutvalg, og var i åtte år aktiv i lokalpolitikken som medlem av hovedutvalg for sosial og helse. 
• Ble utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden i 2000. Utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden i 1997.