- Vedtak om lover og regler er ikke et billig og gratis virkemiddel

Juristforbundet deltok i en åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité mandag denne uken. Høringen tok for seg Regjeringens stortingsmelding «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» – som peker på kompetansebehovene framover og redegjør for regjeringens tiltak.

I et skriftlig høringsinnspill skriver Juristforbundet at jusstudiet er underfinansiert og mener at «studier i rettsvitenskap feilaktig oppfattes som enkle og billige å starte opp». 

«Finansieringen av studieplasser i rettsvitenskap er underfinansiert sammenliknet med andre femårige utdanninger. Forholdstallet mellom ansatte og studenter er altfor svakt. I dag får jusstudentene vesentlig færre veiledningstimer enn studenter på andre sammenliknbare utdanninger», skriver Juristforbundet.

Samtidig advares forbundet mot konsekvenser av for lite satsing på den juridiske utdanningen – i et Norge der Stortinget de siste 20 årene har vedtatt stadig flere og mer komplekse lover, der internasjonal rett påvirker stadig mer og der samfunnet har blitt stadig mer rettsliggjort.

Sluttproduktet av lovgivning

Juristforbundets president Sverre Bromander møtte i høringen, sammen med leder i Akademikerne og presidentene i Tannlegeforeningen og Tekna. Bromander minnet Storingskomiteen om at en av Stortingets tre hovedfunksjoner er lovgiverfunksjonen.  

– Samfunnet skal styres ved hjelp av lover og regler som besluttes her. Det er sluttproduktet av lovgivningen som betyr noe. Med all mulig respekt - det virker som den funksjonen ofte stopper ved dørterskelen til Stortinget. Det er en ting er å gi lover, men det viktigste er at Stortinget vet og påvirker hvordan de virker der ute, sa Bromander. 

­– Da jeg var ung jusstudent leste jeg om lovgiver og forarbeider og fikk inntrykk av at lover omtrent var hugget i sten. Da jeg ble tillitsvalgt for Politijuristene ble imidlertid dette inntrykket nesten snudd på hodet. Å få endret lovgivning virket da nesten som det letteste å få til når jeg tråkket gangene her på Stortinget, sa Bromander.

Han etterlyste større eierskap til hva rettsvitenskap og juss betyr som verktøy for å nå politiske mål og som forutsetning for rettssikkerhet. 

– Det var derfor gledelig med den ene mindretallsmerknaden som kom inn da langtidsplanen for forskning ble behandlet, med fokus på blant annet digitaliseringen. Utviklingen av kunstig intelligens skaper en viss uro. Alle kommende jurister og nåværende jurister må hjelpe lovgiver med å ikke komme enda mer på etterskudd, nasjonalt og internasjonalt, sa han.

Kjenner seg ikke igjen

Bromander kjenner seg ikke igjen i departementets beskrivelse av at dagens finansieringssystem «i hovedsak har fungert godt gjennom 20 år». 

– For rettsvitenskapens del er dette et postulat som vi ikke kjenner oss igjen. På et konservativt anlagt studium, hvor studentene først i 2018 kunne bruke lovdata under eksamen, melder studentene våre at de sakker akterut. De må ikke bare kunne lære seg å bruke teknologiske hjelpemidler, men også forstå hvordan teknologien fungerer. I virkelighetens verden skal de kunne utfordre vedtak som er fattet av en algoritme. At studenter og jurister i alle sektorer skal kunne stille de rette spørsmålene fremover, forutsetter at vedtak om lover og regler ikke oppfattes som et «billig og gratis» virkemiddel for å nå politiske mål. Og at jusutdanningen ikke underfinansieres, sa Bromander under høringen.