Mener jusspråket ofte blir bedre på nynorsk

Sigbjørn Råsberg er leder av Juristmållaget og brenner for bruk av nynorsk og ulike dialekter i det juridiske miljøet.

– Vi er opptatt av at juristene skal ha variert bakgrunn og da bør ulikhet også gjenspeiles i det norske språket, sier han.

Råsberg er seniorrådgiver ved Digitaliserings­direktoratets kontor i Leikanger i Sogndal. Tidligere har han arbeidet lenge i typiske bokmålsområder.

– Jeg har jobbet ti år som jurist og jeg har møtt lite motstand mot å bruke nynorsk. Jeg har jobbet mest i byer og har møtt en positiv holdning. Det er jo takket være de som har gått foran og banet vei. Det har blitt gjort en stor jobb av mange før oss og det har blitt kjempet for bruk av nynorsk i jussen. Jeg er optimist på vegne av nynorsken, sier han.

Juristmållaget, som arbeider for å fremme nynorsk som rettspråk, ligger under Noregs mållag og arrangerer blant annet et årlig skriveseminar for jurister og studenter – på Haugastøl. I tillegg arrangeres det treff og ulike foredrag. Juristmållaget deler med ujevne mellomrom også ut en målpris – som blant annet har gått til høyesterettsdommer Karl Arne Utgård.

– Det har en stor verdi at vi har dommere i Høyesterett som skriver dommer på nynorsk. Som jeg pleier å si; dersom det er bra nok for Høyesterett bør det vel være bra nok for oss alle i juristmiljøet, sier Råsberg.

Andre vinnere av prisen er professor Nils Nygaard, professor Kåre Lilleholt, lagdommer Asbjørn Nes Hansen, byråsjef Bergfinn Aabø, professor dr. juris Ola Mestad, professor dr. juris Jørn Øyrehagen Sunde og seniorrådgiver Kari Bjørke.

Selv studerte Sigbjørn Råsberg ved Universitetet i Bergen – der det var en selvfølge å bruke nynorsk.

– Jeg husker godt at professor Johan Giertsen høyt og tydelig proklamerte at juss og nynorsk hører sammen, og at vi skulle skrive på nynorsk. Slike tydelige signaler og gode rollemodeller er viktig for en student. Symbolverdien er stor når man oppfordres til å skrive på sin egen målform.

Må oppleves som enkelt

Det er likevel mange elever og studenter som mister nynorsken underveis i utdanningen.

– Vi ser at det ikke alltid er like lett å få elever å holde på nynorsk når de blir eldre. Særlig ved overgang til studentlivet. Der har også utdanningsinstitusjonene et ansvar for å oppmuntre og legge til rette.

– Det må oppleves som enkelt å bruke nynorsk. Men det er ikke alltid det oppleves slik når man kommer til et nytt miljø. Mye er fremmed og man ønsker kanskje ikke å stikke seg ut.

I et innlegg i Juristen i 2021, skrevet sammen med tidligere leder av Juristmållaget Gunnar O. Hæreid, pekte Råsberg på at det fortsatt er en del holdninger til nynorsk som kan gjøre det vanskelig for jusstudentene.

«Juristmållaget meiner at juss på nynorsk er noko som må lærast på lik line med juss på bokmål eller for den del folkerett på engelsk. I den grad det er nokon skilnad, er den at nynorskskrivande juristar ikkje kan gøyma seg bak kansellispråket som juristar har gjort seg utilgjengelege med i generasjonar», skrev de. 

«Dette har Juridisk fakultet i Bergen forstått. Ikkje berre har studentane tilbod om eigne nynorsk-arbeidsgrupper, dei må òg bu seg på energiske oppmodingar frå professor Johan Giertsen og andre om å skriva nynorsk», het det i innlegget. 

– Man ønsker nok å legge til rette ved alle studiesteder, men det krever også at man har positive holdninger til nynorsk blant de ansatte. Det kan være litt avvik mellom teori og praksis her. Sleivkjeftede kommentarer kan slå dårlig ut når man er i et språklig mindretall. Det bør man være litt oppmerksom på. Vi kommer langt med god drahjelp, sier Råsberg.

Press mot norsk

Han jobber i Digitaliserings­direk­toratet – og digitaliserings- og teknologifeltet er fullt av ord og beskrivelser som ikke en gang er norske. Det er engelsk som gjelder. For eksempel virker forkortelsen AI (Artificial Intelligence) til å være mer innarbeidet enn KI (kunstig intelligens).   

– Vi ser jo at det er press mot norsk språk generelt, men vi må ta et ansvar i Norge for å utvikle norsk språk. Vi kan ikke kun bruke ord som «Compliance» også videre. Det er mange utfordringer knyttet til internasjonalisering og engelsk. Det gjelder også for alle mulige forkortelser vi bruker. I for eksempel EU og FN apparatet er det enklest å bare forholde seg til engelsk, men vi bør være bevisst på hva det gjør med vårt eget språk og vår egen forståelse.

Han peker på at mange nynorskbrukere i jussen har et ganske bevisst forhold til språk.

– Nynorsk gir veldig ofte et bedre forklarende ord på en del ­juridiske uttrykk etter min mening. Det er bra at man på den måten utfordrer stammespråket litt. Jeg synes nynorsk representerer en mer moderne språkdrakt i mange til­feller.

– Et annet poeng er at vi nynorskbrukere ikke har like lett for å gå i ”passivfella”, siden vi ikke på samme måten kan bruke om igjen gamle fraser som tiden har gått i fra. Det samme gjør seg gjeldende for en del av ordene som, slik jeg ser det, er bedre på nynorsk. Mange av ordene kan også bokmålsjurister bruke. Men det er kanskje lettere og tryggere å bruke om igjen de samme ordene som har gått igjen i generasjoner av jurister, men som folk flest har lagt vekk. For nynorskjurister tvinger denne fornyingen seg litt mer fram, siden det ikke på samme måte er etablert hvordan en tradisjonelt har uttrykt seg. 

Nynorsk juridisk ordliste, redigert av Karl Arne Utgård, har over 5500 oppslagsord på bokmål med oversetting til nynorsk

– Ordlista, som har eksistert en god stund nå, er viktig. Den har gitt meg mye og er et godt verktøy, sier Råsberg.

– Hva med det muntlige språket – hører vi hele det norske mangfoldet av dialekter i jussens verden? 

– Det er jo litt vanskelig å vurdere. Jeg har inntrykk av at det er dialekter som er sjeldnere å høre i det offentlige rom enn andre blant jurister. Også her tenker jeg at rollemodeller er viktig.

Råsberg jobbet syv år i Bergen før han flyttet til Leikanger, der han også kommer fra.

– Her på kontoret brukes begge målformer blant juristene. Det gir en stor verdi. Nynorsk er en stor berikelse. Vi er opptatt av at jurister skal ha ulik bakgrunn og da bør ulikhet også gjenspeiles i det norske språket, sier han.