Dyslektikeren som ble toppformidler av juss

Sofie Høgestøl sier et tydelig ja da vi spør om hun kan tenke seg å stille til intervju for å snakke om klarspråk innen jussen. Også andre medier som NRK, TV2, eller nyhetsformidlere på papir, i eteren eller på andre plattformer kan ofte glede seg over at hun ønsker å bidra med sine juridiske kunnskaper og innsikt, ikke minst innen terror og terrorlovgivning, men også andre temaer, som for eksempel juridiske problemstillinger innen amerikansk valg og politikk.

Vi møter Høgestøl på hjemmebane, i rom 3110 på Domus Juridica i Oslo, og får være til stede under avslutningen av en undervisningstime hun har med jusstudenter. På projiseringsskjermer vises oppgaver. Uoppslitelige «Peder Ås» og «Marte Kirkerud» støter stadig på nye, halsbrekkende og problematiske jussnøtter som studentene må knekke, under veiledning av en tydelig humørfylt, engasjert og inkluderende lærer.

Mange av studentene vet kanskje allerede at læreren har hatt en tung vei å gå. Sofie Høgestøl har vært åpen rundt sin dysleksi, og i nyere tid til og med holdt kurs for andre om hvordan man lettere kan håndtere både skrive- og lesevansker.

Selv mener Høgestøl at den betydelige ekstrainnsatsen hun måtte legge ned under studiene paradoksalt nok har bidratt sterkt til å bringe henne dit hun er i dag. Kampen hun har kjempet har gitt henne pågangsmot og en vedvarende lyst til å videreformidle.

– I dag har jeg ikke problemer med min dysleksi, men jeg var nødt til å jobbe mye hardere enn de andre på skolen. Pugging. Terping. Det å måtte gå grundigere inn i studiematerialet enn andre har gjort meg uredd og samtidig ydmyk. Bevisst på betydningen det har å lære bort til andre. Jeg elsker å formidle på et nivå som flest mulig forstår, sier hun.

Balansegang

Advokater, dommere og jurister i ulike posisjoner tilhører trolig ikke de yrkesgruppene folk flest tenker på som formidlere av klarspråk og lett tilgjengelig informasjon. Kanskje heller tvert om. Men nettopp i dette landskapet har Høgestøl funnet sin plass og en verdi hun har funnet grunn til å dyrke og videreutvikle. Hun sier likevel at hun forstår jurister som finner det vanskelig å forenkle juridiske ord og termer.

– For oss jurister er juss et presisjonsspråk. Vi lager ganske presise termer eller ord som skal dekke en spesifikk juridisk kategori, og så bruker vi tid på å tolke de ordene. Dette lærer vi studentene våre i fem år. Da kan det føles ganske ukomfortabelt å formidle dette på en enkel måte. Når du prøver å forenkle språket vil du være redd for å miste presisjonsnivået. Det blir to konkurrerende hensyn knyttet til det å prøve å formidle juss på en tilgjengelig måte med et presisjonsnivå som fortsatt holder, sier hun.

– Også blir jo juss et maktspråk, hvor det blir en hersketeknikk i seg selv uten at man tenker over at man bruker et språk andre ikke forstår. Dette er en felle man veldig lett kan gå i. Og kanskje nettopp fordi vi lærer opp studentene våre til å være veldig presise i sine svar, sier Høgestøl, som blant annet satt i Valglovutvalget, som skulle skrive forslag til ny valglov. Et lovforslag som Regjeringen nylig fremmet for Stortinget.

– Jeg tror det er særlig viktig at lover ikke skrives unødvendig komplisert, for da blir de ekstra vanskelige å oversette til vanlige ord. De fleste lover skal jo også brukes av ikke-jurister, som for eksempel straffeloven. Den må være klar nok til at folk forstår hva som er straffbart og ikke straffbart. Valgloven skal brukes av masse ikke-jurister, til å innhente stemmer, så jeg tror det er blitt mye mer fokus på at lover kan skrives på en mer klarspråklig måte, sier Høgestøl som erfarte dette i Valglovutvalget.

– I utvalget var vi veldig opptatt av klarspråk og hadde rådgivere som skulle hjelpe oss å skrive lovteksten uten bruk av unødvendig mange juridiske ord, sier Høgestøl, som selv gikk i fella flere ganger.

– Det var litt morsomt. Vi fikk en liste fra Språkrådet med «fyord» da vi jobbet med klarspråk i valgloven. Det var hva de kalte kansellispråk, som vi skulle holde oss unna. Selv om jeg anser meg for å være ganske klarspråklig, oppdaget jeg at brukte mange av ordene på lista ofte, sier Høgestøl.

På tvers av yrkesgrupper

Hun mener innlært fagterminologi gjennom år er noe som kan forkludre forståelig språkbruk innen mange yrkesgrupper. 

Hun gir et eksempel på betydningen av dette, fra håndverksbransjen, da hun pusset opp leiligheten sin.

– Vi lever i et stadig mer spesialisert samfunn og blir stadig mer avhengige av dyktige håndverkere, som ikke bare kan sitt fag, men som også kan forklare kunden hvilke muligheter som finnes. De som pusset opp hos meg forklarte på en lett måte hva alternativene mine var og hvor mye de ulike alternativene ville koste. Selv om det kanskje for noen er veldig åpenbare ting, så var det ikke åpenbart for meg. Det tok de virkelig hånd om og veiledet meg gjennom det, noe jeg satte stor pris på, for de kunne sikker forklart dette på en mye vanskeligere måte.

– Jeg føler at dette er å vise en form for respekt og et eksempel til etterfølgelse også innen andre faggrupper. Innen jussen tenker jeg at det også er å vise respekt å snakke på en måte som gjør at andre forstår. I samfunnet er vi avhengige av at vi gjør dette på tvers av yrkesgrupper.

Høgestøl kan fortelle om en vanskelig avveining under skriving av lovtekster.

– Det gjelder å finne en balanse der du ikke mister presisjon og dybde, samtidig som du greier å bruke vanlige ord, og det er vanskelig.

Konteksten er viktig.

– Jobber du som jurist i en kommune, og skal prøve å forklare politisk ledelse i kommunen hvilket handlingsrom den har til å lage koronaforskrifter, vil du ha et høyt presisjonsnivå. Men hvis jeg skal formidle noe til et mer allment publikum, og hvor det jeg sier ikke skal brukes som grunnlag for å ta beslutninger, kan jeg fristille meg litt mer. Der blir avveiningen hvor enkelt jeg kan gjøre noe uten å miste presisjonsnivået helt, og det er en utfordring jeg syns er gøy.

Demokratisk problem

De siste årene har bevisstheten rundt det å bruke juridisk klarspråk i forvaltningen, domstoler og på fakultetene økt sterkt, noe Høgestøl er glad for.

– Det blir et demokratisk problem hvis folk ikke kan sette seg inn i regelverk, eller forstå vedtaksbrev fra forvaltningen, uten å måtte søke juridisk bistand. Derfor har vi en klar språksatsing, for eksempel ved juridisk fakultet i Oslo, sier hun.

– Kan det være lett å gjemme seg bak et «perfekt jusspråk» hvis man egentlig er litt usikker, slik at avanserte juridiske ord får en til å fremstå som proff, trygg og dyktig?

– Jeg kan bare snakke for min egen del, men dersom jeg ikke evner å forklare noe på en relativt lettfattelig måte, så er det ofte fordi jeg ikke helt forstår selv. Det gjør at jeg virkelig må sette meg ned og gå i dybden. Det er derfor jeg synes formidling er spennende, fordi vi ofte ender med en bedre fagforståelse. Fordi du må jobbe aktivt med å forstå, og nærmest plukke brikkene fra hverandre og se – hva handler dette egentlig om, eller hva er egentlig hovedbudskapet i denne dommen?

Hun opplever det samme når man skal lære bort juss.

– Gjennom å undervise andre får jeg en bedre faglig forståelse selv. Du må tilpasse deg til kunnskapsnivåene som elevene har, og da utvikler du deg som fagperson.

Forskning tar også mye av tiden.

– Min jobb er jo å grave meg dypt ned i en del av mine felter, som blant annet er terror og krigsforbrytelser, noe som er ganske sært.

Og hvert felt kan ha sitt «stammespråk».

– Hvis man blir fagekspert innen sitt eget felt, så betyr det ikke at jeg er super på andre felt. Som EØS-rett for eksempel. Selv om jeg var ganske flink til det på studiet, har mye skjedd på 15 år, som i EU-domstolen. Mye av det har jeg ikke fått med meg, og da trenger jeg jo at mine kolleger også snakker på en måte som jeg forstår.

Studerte England og USA

Høgestøl studerte juss i England og USA. Det tror hun har bidratt til evnen å kunne formulere seg forståelig og klarspråklig.

– Jeg hadde ikke med det samme språket fra studiet på norsk i norsk jus. Det tror jeg har vært en fordel, for jeg var aldri indoktrinert i vanskelig juridisk terminologi på norsk på samme måte. Hvis jeg derimot skulle begynne å formidle juss på engelsk, så tror jeg kanskje at jeg ville formidlet mindre klarspråklig enn jeg gjør på norsk. Det å komme litt utenfra gir meg også et annet perspektiv, noe jeg tror er en fordel når det kommer til klarspråk, sier   Høgestøl.

– Men tiden går fort, og plutselig har jeg jobbet i Norge i ti år og tillagt meg stammespråk på norsk juss. Da tar jeg meg selv litt i det og tenker, oi, hvorfor brukte jeg de ordene når jeg kunne sagt noe enklere? Hensynet til at andre forstår hva du formidler må ligge i bunn hele tiden.

Høgestøl mener det blir viktigere og viktigere at jurister forklarer juss på en forståelig måte.

– Jurister dekker et kjempestort, spennende område. Når jeg spør studentene mine hvorfor de valgte juss, så svarer de nettopp at det gjør at de kan gjøre så mye forskjellig. Men det jobbene har til felles, er at du må formidle juss til ikke-jurister. Å formidle fagkunnskapen vi har er en av våre viktigste funksjoner. Tradisjonelt har vi kanskje ikke hatt så mye fokus på det i jusstudiet. Men det har vi mer nå.

– Du er jo ofte på tv og i andre medier. Får du tilbakemeldinger på det du sier og formidler?

– Absolutt. Jeg syns det er veldig gøy når jeg får tilbakemeldinger og når folk sier de ikke føler seg dumme når de hører på meg. Det er den kjekkeste tilbakemeldingen. At de føler at jeg formidler til andre på et plan hvor vi er likestilte. Jeg snakker ikke nedover. Det er veldig viktig for meg.

– Jeg ble forsker fordi at jeg er nysgjerrig på samfunnet rundt meg. Hvis de jeg formidler til også blir mer nysgjerrige på verden og synes at temaene er interessante, da synes jeg det er kjempegøy. Da føler jeg at jeg har en god dag på jobb, sier Høgestøl som også har en podcast.

– Jeg tror de beste tilbakemeldingene jeg får er på podcasten, som heter «Det store bildet», hvor jeg sammen med TV2-ekspert Eirik Bergesen snakker om verdens politikk og Norge og hva som skjer i verden den uken. Vi har et liveshow i januar og de hyggeligste tilbakemeldingene jeg fikk sist var fra en trofast lytter, en anleggsarbeider, som var til stede under showet.  Han fortalte at han satte stor pris på jobben vi gjør. En superkul tilbakemelding, som viser at vi treffer bredt. Da føler jeg at jeg gjør jobben min.

– Jeg forsker på krigsforbrytelser, og det er jo mye global politikk inn innbakt i det. Det er uinteressant å snakke om det på en måte som bare folk med doktorgrad vil forstå. Det gir meg lite glede, sier Høgestøl som likevel også kan sette pris på å snakke i juridiske termer, i de rette omgivelser.

– Det kan være veldig gøy, men det da er man ofte på en fagkonferanse og nerder med andre folk som nerder på det.

Støtte fra familien

– Du har snakket åpent om at du har dysleksi, og gjennom å fortelle hvordan du har klart studiene, og det faktum at du er jurist, forsker og samfunnsdebattant – vist at jussen også er tilgjengelig for personer som har dysleksi. Noe eller noen du vil trekke frem som har hatt betydning for deg?

– Foreldrene mine har vært til god hjelp. Faren min har dysleksi og jeg tror det er viktig å ha gode forbilder. Jeg tenker jo på pappa som supersmart, som gikk på handelshøgskolen. Det har aldri vært noe problem for han å ta høyere utdanning. Og så fikk jeg kanskje litt varierende hjelp på skolen. Men ser nå at det handlet mye om at på den tiden så var dysleksi fortsatt ganske uavklart. Men mine foreldre var oppmerksomme på dette.

– Dysleksi er veldig arvelig, og faren min hadde fått hjelp. Han hadde kommet seg gjennom skole ut i arbeidslivet med den utdanningen han ønsket, selv om han forsto at han var ordblind, som man kalte det på den tiden. Foreldrene mine presset på for å sikre meg hjelp på skolen. Uten det er jeg usikker på om jeg hadde blitt ferdig med videregående skole. Det tenker jeg på nesten hver uke, at jeg er veldig heldig som har denne jobben, sier Høgestøl.

– Har du følt at du har måttet jobbe hardere enn andre under studiene?

– Det gjør jeg nok. Hvis du har lese og skrivevansker må du jobbe hardere, fordi du må finne ut av hvordan du skal knekke koden når hjernen funker litt forskjellig. Jeg innbiller meg at det også har gjort meg til en bedre underviser og formidler. Fordi jeg kanskje har en litt større ydmykhet for hvordan det er å ikke forstå ting.

– Du sier at du kan takke dysleksien for ydmykheten?

– Ja. Jeg tror - hvis du har dysleksi - så vet du veldig godt hvordan det er å føle deg dum. Da har du antakelig følt deg ganske ofte dum i oppveksten. Fordi du ikke evner å gjøre noe som alle andre tilsynelatende greier. Men jeg har tidligere uttalt at jeg er komfortabel med det å føle seg dum. Det er en veldig stor styrke når man skal være forsker eller fagspesialist, for at du skal våge å sette deg inn i nye temaer. Da må du våge å føle deg dum ganske mye. Hvis du ikke tør det, så kommer du ikke til å bli noe spesielt flink. Jeg tror mange velger jussen, fordi den er jo hele tiden under utvikling, så du får hele tiden muligheten til å være i faglig fordypelse. Men da må du også tørre å føle deg dum. Hvis ikke så lærer du ingenting nytt.

Målgruppen

– Tror du en del jurister er redd for å føle seg dumme hvis de forenkler jussen?

– Ja, og selv er jeg veldig lite redd for det. Jeg tror noe av det som gir frykt, er tanken på at kanskje han partneren lenger ned i gangen synes jeg er en idiot som forklarer det så lett. Vil dommeren eller partneren eller sjefen min eller mine medarbeidere tenke at jeg er dum? Det koster meg ingenting om en professor vil tenke at jeg er dum fordi jeg overforenklet. Jeg føler meg komfortabelt med det, fordi det ikke er professoren som er hovedmålet mitt når jeg snakker i offentligheten. Jeg tror du må riste av deg frykten for å være for upresis. Hvis ikke får du ikke formidlet til folk som ikke har juridikum.

– Du må prøve å gå inn i en litt ukomfortabel sone med å tenke sånn: Ok, dette er ikke på det presisjonsnivået jeg vanligvis har, eller har lyst til å være på, men akkurat her og nå er det ok, for her skal jeg formidle til en helt annen gruppe enn mine fagkolleger, sier Høgestøl.

Hun har følgende oppfordring til andre jurister som skal informere ikke-jurister:

– Du må ikke bekymre deg så mye over hva kollegaene dine vil tenke. For du skal ikke formidle eller brife til dem om hvor smart du er. Du må finne ut hvem målgruppen er for ytringene og hvordan du da skal spisse og forme budskapet eller forklaringen. Og jeg tror den som frykter å fremstå som dum overfor andre jurister kanskje ikke har så mye å frykte. Jeg tror de fleste har en ydmykhet for at det å formidle bredt er vanskelig.

– Har det å måtte jobbe ekstra hardt i studiene gitt positive utslag i din jobb i dag?

– For meg var det vansker med å få tankene ned på papiret og stavingen. Jeg husker det var vanskelig for meg å skrive stiler på skolen. Å få tankene mine ned på papiret, og strukturere ord og setninger. Det gjorde at jeg måtte jobbe veldig konkret med skrivingen min fra ung alder. Så var da en av tilbakemeldingene jeg fikk på doktorgraden at den var godt strukturert og velskrevet.

Hun fikk også ofte gode tilbakemeldinger når hun leverte inn til fagfellelevering.

– Hvis jeg ikke hadde hatt dysleksi, hadde jeg kanskje slengt inn ting litt lettere, men jeg måtte bruke mye tid på å tenke struktur og oppbygning. Å ha vært nødt til å slite ekstra har sine fordeler når du først kommer over kneiken, men du må komme over kneiken. Og det er jo det som kan være vanskelig, eller hvis du ikke får nok hjelp. Jeg har vært veldig heldig, sier Høgestøl, som i dag ikke har problemer med dysleksien.

– I dag lever vi i 2023, og da har vi veldig avanserte staveprogrammer, så det er ikke noe stort problem i hverdagen. De eneste som merker at jeg har dysleksi er nok vennene mine som får tekstmeldinger fra meg. Men jeg synes ikke det er flaut, og de bærer over med meg med dette. Jeg har ikke tid til å korrekturlese meldinger på privaten, sier Høgestøl.

I tillegg til å være forsker innen rettsvitenskap med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, er Sofie Høgestøl førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, og deltar også i Senter for erfaringsbasert læring (CELL) ved UiO.

– Vi har fått penger for å utvikle undervisningen på jussen, og vi tenker; hvilke ferdigheter vil vi at studentene våre skal gå ut av jussen med? Evnen til å formidle juss til forskjellige målgrupper er en av de tingene vi ser på.

Dessuten er utviklingen innen digitalisering og kunstig intelligens noe som vil påvirke faget og yrkesutøvelsen.

– Hva er det jeg kan gi studentene av ferdigheter som står seg i et langt karrierelivet? For meg er det å skjønne juridisk metode og analyse. Det er en grunnleggende ferdighet når jussen endrer seg. Også er det å kunne skrive og snakke om hvordan jussen er. Hvis du er flink til å kommunisere juss skriftlig og muntlig, og i bunnen flink til å finne ut hva jussen er, så har du ferdigheter som vil stå seg i arbeidsmarkedet på en god måte.