– Det er helt avgjørende at juristenes språk forstås. Det er avgjørende for demokratiet, for rettsstaten og for styringsstaten

– Vi styrer samfunnet gjennom lover og regler. Stortinget har to måter å påvirke samfunnet på – gjennom budsjett og gjennom lover – hvorav lover er suverent viktigst. Stortingsrepresentantene må forstå hva de vedtar. Vi i samfunnet må forstå for å kunne mene noe om det og ytre oss. Det er viktig at det ikke er langt fra lovspråk og ytringsspråk. Borgernes mulighet til å uttale seg avhenger av at de forstår lovspråket, sier førsteamanuensisen ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Et annet aspekt med klarspråk i jussen er at borgerne må forstå hvilke rettigheter og plikter de har.

– Hvis man ikke forstår det kan man gå glipp av ting man har krav på, eller i verste fall risikere straff hvis man gjør noe feil, selv om det er i god tro, sier Nordrum.

Han trekker frem Nav-sakene som et eksempel.

– Når du fyller ut et skjema som gir deg en rettighet og du ikke forstår språket kan to ting skje: det kan være at du ikke får rettigheten du har krav på, eller du kan fylle ut feil og da ha gjort noe straffbart.

– Jeg har selv opplevd at familie som har spurt om råd og hvor det etter mitt syn var fylt ut riktig, har fått motsatt beskjed av Nav.

Nordrum peker på at det er avgjørende for å oppfylle grunnleggende rettsstatsgarantier at språket i lover og regler er forståelig for alle borgere.

– Klarspråk er viktig for styringsstaten. Vi styrer ikke med lover og regler for moro skyld. Det brukes når vi for eksempel skal slå ned en pandemi, få bukt med ­mobbing i skolen og så videre, sier han.

Mange prosjekter

Nordrum har holdt i klarspråksatsningen siden de fikk tildelt 30 millioner over ti år av KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Formålet med avtalen er «å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet».

Det er videre slått fast at en «effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte studenter fra JUS har utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er særlig sentralt».

Nordrum forteller at det siden oppstart har skjedd mye på alle de tre områdene. På formidlingssiden trekker han frem at satsingen har stått bak flere konferanser, som Lovkonferansen, Nordisk klarspråkskonferanse og den internasjonale klarspråkkonferansen PLAIN som eksempler.

– Nå arrangeres Lovkonferansen på nytt 6-7. juni, og det blir en viktig fot i bakken og en fin oppsummering av hva som har skjedd så langt. Poenget med konferansene er å skape møtesteder hvor aktuelle utfordringer blitt satt på agendaen.

– Det har blitt gjort mye for å løfte problemstillingene opp og frem, og en del av formidlingsinnsatsen har skjedd parallelt med Språkrådets innsats, forteller han.

Mer skrivetrening

Når det gjelder undervisning og forskning, tar dette typisk noe lenger tid å komme i gang med, og den første tiden ble blant annet brukt til å ansette stipendiater og utvikle undervisningsopplegg.

– Vi opplever at det er viktig med samarbeid, og har blant annet en klarspråkavtale med Universitetet i Bergen hvor vi har erfaringsutveksling og samarbeider om en postdok som forsker på jusspråket og undervisning av jusstudenter i skriving. Vi har også et samarbeid med humanistisk fakultet, hvor de blant annet tilbyr en bachelor i klarspråk.

Nordrum forteller at de ved fakultetet jobber mye med å sørge for at studentene får god skriveopplæring og forstår tekstenes funksjon, og at flere lærere deltar i utviklingene av skriveundervisningen.

– Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL) er sentralt i dette arbeidet. Der jobbes det med ferdigheter til å skrive i ulike sjangre og skriveundervisning.

Senteret skal systematisere og utvikle eksisterende skriveopplæring og utvikle nye aktiviserende læringsformer, forteller prosjektlederen. Han peker på at studentene tradisjonelt har skrevet juridiske tekster for å vise at de har lært seg et fag, men har fått lite tilbakemeldinger underveis.

CELL jobber med å utvikle mer aktiviserende læringsformer og har som mål at studentene skal bedre skriveferdighetene sine i juridiske sjangre som traktater, lover, forskrifter, avtaler, dommer, prosesskriv og betenkninger.

– Studentene skriver prosesskriv i forbindelse med prosedyreøvelse i løpet av første året, mens andre året er det semesteroppgave. Vi skal også innføre kontraktskriving og lovskriving har blitt et valgemne. Tidligere har det vært lite metoder for å lære jusstudentene å skrive, sier Nordrum.

Nyåpnet skrivelab

Senteret Skrivelab åpnet i starten av mars i år.

– Det er et fysisk lokale i andre etasje på Domus Juridika som skal være navet i skriveundervisningen vår. Der skal studentene kunne få individuell veiledning og kurs, forteller Nordrum.

Målet er at laben skal «styrke studentenes skriveferdigheter og øke bevisstheten rundt et klart og forståelig skriftspråk (klarspråk), ved å gi studentene formative tilbakemeldinger på tekster i arbeid, det vil si underveis i studentens tenke- og skriveprosess».

Skrivelab følger etter Lovlab, som ble etablert for noen år siden. Lovlab gir studentene mulighet til å eksperimentere med lovgivningsarbeid på svært realistiske betingelser.

Formålet med undervisningsformen er å møte det behovet som er kjernen i samarbeidsavtalen, nemlig å fremme klart regelspråk gjennom å utvikle ferdigheter i å skrive og utvikle forståelse for svært sentrale juridiske tekstsjangre som lovtekst, forskriftstekst og utredningstekst, forteller Nordrum.

Han har selv ledet flere lovutredninger, og forteller at studentene jobber på samme måte som man gjør når man skriver en NOU, når studentene skriver det vi kaller en JOU (Jusstudenters offentlige utredninger).

– I Lovlab samarbeider vi blant annet med Språkrådet om godt lovspråk og prøver ut nye verktøy, for eksempel i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigeter. Vi ønsker at det skal være en innovasjonslab hvor studentene også tester verktøy som brukes i det ekte liv.

Lovlab har to år på rad vært nominert av Universitet i Oslo til den nasjonale Utdanningskvali­tetsprisen, som deles ut av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

NAV-samarbeid og forskning

Gjennom prosjektet har fakultetet også inngått en rekke samarbeid. Et av de største samarbeidsprosjektene er en avtale som ble inngått med NAV i 2021, som har som mål å «utvikle og styrke juridisk forskning og utdanning innen områder hvor JURFAK har spesielle forutsetninger for å utvikle sterke, koordinerte fagmiljøer med relevans for NAV».

NAV bidrar med 30 millioner kroner over 10 år og avtalen skal finansiere fire programområder: «Trygderett, Digital velferdsstat, Klart språk og EØS-rett og øvrige internasjonale forpliktelser på trygderettens område.»

– Programmet digital velferdsstat har i seg mye som handler om klarspråk. Det handler for eksempel om hvordan man best kan begrunne et vedtak, hva er et godt vedtak, hvordan gjøre algoritmer forståelige, forklarbar AI, hvordan utforme lover på en god måte og så videre, sier Nordrum.

Klarspråkprosjektet har også inngått avtaler med ulike myndigheter og blant annet med Språkrådet.

Fremover planlegges det å se skriveundervisningen i sammenheng med fagdidaktisk forskning på skriveundervisning for jusstudenter. Det er lite skrivedidaktisk forskning innen rettsvitenskap, påpeker Nordrum.

– Satsingen vil ledsages av forskning på grunnleggende verktøy for å gi et klarere juridisk språk, som utvikling av en sjangerteori for juridiske tekster. Disse spørsmålene er sentrale i Hans Christian Farsethås’ pågående postdoktorprosjekt.

Det skal også forskes på begrunnelser av forvaltningsvedtak, i tillegg til forskning på hva som er utfordringene ved lovspråk og annet rettsspråk. Nordrum mener det er spesielt interessant å forske på det han kaller det vage lovspråket.

Han mener det er nødvendig at lovspråket skrives generelt og skjønnspreget, og at det ikke går å presisere lovteksten slik at den omfatter alle enkelttilfeller.

– Man hører ofte noen si at lovspråket er så vagt, hvordan skal folk forstå hva som gjelder? Men forskning viser at korte, vage lovtekster gir best resultat. Det gir rom for lokalt selvstyre, faglig skjønnsutøvelser og sprer makt i samfunnet, sier han.

Han påpeker at det norske lovspråket skiller seg ut som særlig kort og fordi det ofte brukes skjønnsmessige ord som «rimelig», «forsvarlig» eller «nødvendig».

– Ser man på det amerikanske lovspråket er det tydelig mer detaljert og formalistisk. De har ikke tillit til at loven blir anvendt på en god måte lavt i hierarkiet. Men vi har et tekstsystem som henger sammen og mer tillit i samfunnet, mener han.

Gjennom klarspråkprosjektet planlegges det også forskning på digitaliseringens betydning for rettssikkerheten.

Frem til 2026

Selv om prosjektperioden går ut i 2026, understreker prosjektlederen at arbeidet ikke vil stoppe selv om avtalen med KMD går ut.

– Vi har bare så vidt startet. Vårt mål er å lage en rigg som varer, sier han.

Nordrum sier de ikke har tatt stilling til om de ønsker eller behøver mer finansiering fra departementet etter 2026, men påpeker at blant annet NAV-avtalen løper frem til 2032.

Gjennom årene han har ledet prosjektet har han en opplevelse av at studentene har blitt mer bevisst på at språket er viktig.

Han forteller at tidligere klarspråkprosjekter har vart en viss periode, og at det har vært en utfordring at man starter litt med blanke ark hver gang. Det ble for eksempel gjort en betydelig innsats på 1920-tallet for å forbedre lovspråket, påpeker han.

– Klarspråkarbeid oppfattes kanskje av noen som noe nytt innen jussen, men det er det egentlig ikke, og det er på tide at juristene tar klarspråkprosjektet hjem. Det har nemlig lang tradisjon i jussen og er i kjernen av jussens disiplin.

– Men det har vært forsket for lite på hva som faktisk er problemet. Når man bedre forstår problemet, kan man finne bedre løsninger. Og arbeidet må være kontinuerlig, sier han.