– Robotbruk lite regulert i lovgivning

Dette var stipendiat Mona Naomi Lintvedt ved UiO innom i sitt foredrag under seminaret «Menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen» i universitetets gamle festsal torsdag i forrige uke.

Lintvedt arbeider med et prosjekt som handler om regulering av kunstig intelligens og roboter i helse- og omsorgssektoren, og tok for seg roboter som vil komme til å brukes i samhandling med mennesker i årene som kommer, og hvordan det kan påvirke menneskets autonomi, eller selvbestemmelsesrett.

Hun forklarte at det er en fragmentert regulering på området.

– Robotbruk er ganske lite regulert i lovgivning, både nasjonalt og internasjonalt. Man må anvende mange ulike regelverk for å finne ut hvordan roboter kan benyttes. Veldig mye av det som regulerer utvikling og bruk i dag er drevet av standardiseringsorganisasjoner, men de har ganske løse definisjoner av roboter, sa Lintvedt, som tok for seg roboter som er fysiske og som har en viss grad av autonomi.

Kan være inngripende

Elon Musk har lansert det som er Teslas prototype av en robot, som de skisserer kan brukes i industrien, men også at den kan tenkes brukt i serviceyrker og kanskje i sykehjem. 

– Der møter man noen av utfordringene med roboter, nemlig at de kan ha en fysisk tilstedeværelse. Den tilstedeværelsen kan i seg selv være ganske inngripende, sa Lintvedt.

En del roboter er utstyrt med enorme mengder sensorer som overgår menneskelig evne til observasjon. De bruker varmesøkende kameraer, audiovisuelle hjelpemidler, radarer, wifi deteksjon - og også brukerteknologi som ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning og følelsesgjenkjenning. På toppen av dette blir kunstig intelligens inkludert.

– Bruk av roboter har vært forholdsvis begrenset på grunn av manglende samspill med for eksempel de store teknologiselskapene. Men det er i endring, sa stipendiaten. 

Politibruk av robot

Lintvedt viste til flere former for bruk av roboter, blant annet i politiarbeid i USA. Politiet i New York tok i bruk en robot knyttet til en husransakelse og politiet i San Francisco tok i bruk en robot som kunne gå inn i farlige situasjoner. Den siste førte til mye kontroverser og har foreløpig blitt trukket tilbake, sa Lintvedt og pekte på flere problemstillinger ved selvlærende roboter på slike områder. 

­– Det er jo bare å se på en del av de chatbotene som er utviklet, hvordan de lærer og hvordan de legger til seg ganske grov adferd ganske raskt. Det vil vi selvfølgelig også kunne se i fysiske roboter, hvis vi tillater også disse å ha en ubegrenset læring.

Styrer adferd

Problemstillinger dukker også opp dersom man tar i bruk roboter på et pleiehjem eller på et sykehus – hvor mye skal en la slik teknologi styre adferd? 

– Hva hvis du røyker på rommet ditt på eldresenteret? Det er ikke lov, men kan en robot fysisk gripe inn? Eller hva hvis en dement person går ut fra sykehjemmet? Hva er det som da er den den ønskede adferden og hva er den mulige adferden?

Lintvedt viste også til roboter innen helsevesenet som utfører pleieoppgaver, som å løfte pasienter.

– Må du godta at det er en robot som løfter deg, og som pleier deg? Har vi en rett til menneskelig kontakt? Samtidig så kan jo dette øke autonomien din ved at den kanskje blir bedre av å ha tilgang til robot hele dagen, så du kan få dusje når du vil i stedet for å vente på en hjelpepleier eller en hjemmehjelp som ikke har tid?

Koseroboter

Lintvedt trekker også fram roboter som ikke har annen funksjon enn å få pasienten til å følge seg vel.

– En koserobot i stedet for et kjæledyr brukes på sykehjem i dag for eldre og demente. Den kan ikke fysisk hindre deg, men hva om den ber deg veldig pent om å ikke gå ut, fordi den ikke har lyst til å være alene? Så påvirkes atferden din på en annen måte enn å fysisk hindre deg. En del av disse robotene skaper en type avhengighet for brukeren som oppfatter dem som mer levende enn det de er.

– Hva skjer da hvis den går i stykker? Har du da en mulighet til å få nærmest lastet opp personligheten din inn i et nytt tilsvarende produkt? Fordi den har jo utviklet seg over tid i samspill med deg. Det er jo også slik at roboter ikke bare vil begrense autonomien, men også øke den, sier hun.