– Påtalemyndigheten mangler metodikk for vurdering av bevis

Initiativet fra Rachlew, som er avhørsekspert, lærer og forsker i justisfeil ved Politihøgskolen, kommer i kjølvannet av rettsskandalene etter Baneheia-drapene og drapet på Birgitte Tengs. 

Mens norske politietterforskere har endret sine avhørsmetoder og innført metodisk støtte for innsamling og vurdering av bevis under etterforskningen, har påtalemyndigheten fortsatt ingen metodikk for bevisvurdering, sier Rachlew. 

Han tok dette opp i en debatt allerede under rettssikkerhetskonferansen som Juristforbundet arrangerte i Oslo i fjor høst, og utdyper nå overfor Juristen.

I et intervju med Khrono ytret han sitt ønske om målrettet forskning, gjerne gjennom øremerket doktorgradsstipend slik at påtalemyndigheten kan starte arbeidet med å utvikle metodikk og på sikt, gjennom en mer metodisk tilnærming, styrke sin kompetanse når det gjelder bevisvurdering.

– Vi opplever at påtalemyndigheten ikke innvilger seg selv å satse på endring og metodeutvikling. Jeg tror juristene kvier seg for å bruke tid på slik kompetanseheving da de vet at saksbunkene er dobbelt så store når de kommer tilbake. Nå er det på tide at de får innvilget tid og ressurser til å forske på egen profesjon. Jeg syns de bør få denne tiden. Det er viktig for rettsstaten, sier Rachlew. 

Han var sentral i prosessen som førte til endret avhørsmetodikk, og i særlig grad etter Kripos-avhørene av fetteren til Birgitte Tengs. Fetteren ble først dømt for drapet, men senere frifunnet under ankesaken, hvor Gulating lagmannsrett konkluderte med at tilståelsen han først hadde gitt var falsk.

Rachlew sier at politijuristene og politietterforskerne sammen drøfter hvilke spørsmål som skal stilles til den mistenkte i alvorlige straffesaker. 

– Paradigmeskiftet vi hadde, dreide seg konkret om avhør. Men den samme tenkningen må prege hele etterforskingen. Det er juristene som skal vurdere om politiets bevis er gode nok, så det er tvingende nødvendig at de har samme innsikt i vitnepsykologi og en kunnskapsfundert, metodisk tilnærming til sin bevisvurdering sier Rachlew.

– Smertefullt oppgjør

Under debatten på rettssikkerhetskonferansen i fjor høst skulle blant andre forfatter Bjørn Olav Jahr, advokat og medlem av Gjenopptak­elseskom­misjonen Bendik Falch-Koslung og Asbjørn Rachlew forsøke å svare på spørsmålet: «Hvordan kan vi unngå at rettskjeden tar feil og at personer blir feildømt?», med bakgrunn blant annet i Birgitte-saken og Baneheia-saken.

Rachlew deltok da via videolink fra Fiji, der han var for å undervise stedlig politi i, blant annet, avhørsteknikk. Han viste til Baneheia-saken, Birgitte-saken og nevnte også Silje-saken som eksempler på saker det er mye å lære av.

– Dette er tre saker fra 90-tallet som er vonde å se i øyene for rettsstaten vår. Vi må heller ikke glemme straffesakene mot Thomas Quick, eller Sture Bergwall som er hans egentlige navn, sier Rachlew til Juristen, før han fortsetter:

– Det vi ser i alle disse sakene er grove justisfeil ved politiets avhørsmetoder, hvor vi på den tiden søkte etter tilståelser etter å ha pågrepet en mistenkt. Vi søkte etter bekreftelsen på den beslutningen, noe som viste seg å være en ren bekreftelsesfelle. Denne fremgangsmåten var en tenkning også jeg ble oppdratt til da jeg var ung politietterforsker og 

drapsetterforsker i Oslo på 1990-tallet. En tenkning innen politiet som antageligvis har provosert fram flere falske tilståelser enn vi liker å tro, sier Rachlew.

Avhørseksperten forteller at politiet har tatt et smertefullt oppgjør med denne fortiden. En endring som Europarådets torturkomité (CPT) trekker frem som eksempel til etterfølgelse for andre land i Europa. 

Forebygge gjennom fire punkter

Han nevner fire elementer forskere mener må få på plass for å forebygge bekreftelsesfeller.

– Det første er at systemet må erkjenne at de er sårbare beslutningstakere. Nummer to er at alle som jobber i systemet må få utdanning og kunnskap om hvordan bekreftelsesfellene fungerer. De må lese seg opp på hvordan bekreftelsesfellene typisk nok slår ut i egen virksomhet.  Men, kunnskap er ikke nok. Deretter må det utvikles metoder som stimulerer åpenhet og «open mindness» som det heter. Men selv metodikk er ikke nok. Vi må også utvikle systemer som sørger for at de som skal fatte beslutningene faktisk følger anbefalt metodikk. Og denne kunnskapen forsøker vi på Politihøgskolen å bake in i metodene våre i undervisningen, sier Rachlew.

Rachlew mener norsk påtalemyndighet må følge opp, og utvikle egen metodikk for bevisvurdering. 

– Uten en metodisk fremgangsmåte vil de samme feilene lettere kunne oppstå på nytt. Hvordan skal man endre og utvikle en prosess eller en organisasjon som ikke har en etablert prosedyre for hvordan man faktisk skal gå frem, spør Rachlew retorisk.  

Han sammenligner påtalemyndighetens arbeid med det arbeidet som politietterforskere har lagt ned de siste årene.

– Jeg mener norsk politi kan se inn i kameraene og fortelle borgerne av rettsstaten vår at norsk politi har tatt tak i de problemene som preger disse sakene. Vi kan til og med fortelle når vi endret oss, og vi kan fortelle fra hva, til hva, og hvorfor vi har tatt et smertefullt oppgjør med den tenkningen, sier Rachlew som deretter rettet skytset mot påtalemyndigheten. 

Flaskehalsen

– Politietterforskerne har gjennomført betydelige metodiske endringer de senere årene, men hva har påtalemyndigheten gjort? Påtalemyndig­heten har jo også bevisvurdert disse tilståelsene, og nå er det på tide å spørre hvordan påtalemyndigheten bevisvurderer tilståelser i dag? 

– Saken er den at påtalemyndigheten ikke kan svare på de fire spørsmålene som politiet kan svare på, nettopp fordi de ikke har utviklet noen metodikk for bevisvurdering. Da kan de heller ikke fortelle hva de har endret fra og til hva. Der mener jeg flaskehalsen ligger, sier Rachlew.

– Vi har tatt grep 

Riksadvokat Jørn S. Maurud sier til Juristen at spørsmål rundt bevisbedømmelse og metoder for bevisvurdering er gjenstand for diskusjon også i påtalemyndigheten, og sier han håper det kan bidra til mer kunnskap og også utvikling av bedre metoder.

– Påtalemyndigheten har lenge hatt oppmerksomhet mot at vi er sårbare beslutningstakere, og vi har tatt grep for å forbedre evnen til å vurdere bevis i straffesaker, sier Maurud.

Riksadvokaten viser blant annet til at bevisbedømmelse er et tema som behandles særskilt over en hel dag under Politihøgskolens studie for nye politijurister. 

– Temaet berøres ellers også under andre deler av studiet. I tillegg er hypotesetenkning nå gjort til en integrert del i etterforskingen av alle saker. Hypotesetenkning bidrar til at både politiet og påtalemyndigheten etterlever objektivitetskravet. Bevisbedømmelse vil være et sentralt tema under samtlige påtalemøter i 2023. Dette er årlige fagmøter som statsadvokatembetene arrangerer for politijuristene i deres embetskretser, sier Maurud. 

Han forteller også at det ved Riksadvokatembetet nå arbeides med å lage et heldagsprogram med opplæring og refleksjon rundt bevisbedømmelse, og peker videre på at påtalejuristene har vært del i utviklingen av nye metoder.

– Kunnskapsutviklingen om metoder for pålitelig informasjonsinnhenting på etterforskingsstadiet, for eksempel avhørsmetodikk, har påtalemyndigheten i politiet tatt del i på linje med politietterforskerne. Dette er en styrke ved vår løsning med integrert påtalemyndighet i politiet, som også leder etterforskingen i alle saker, sier riksadvokaten.