Enighet om behov for førstelinje for rettshjelp – men ikke om hvem som skal delta
Kun advokater eller en blandingsmodell med flere aktører når det skal leveres rettshjelp? Det var blant spørsmålene da fremtidens rettshjelp ble debattert.
Til våren skal det legges frem forslag om ny rettshjelpslov for Stortinget og tirsdag var det debatt om rettshjelpsordningen i Advokatforeningens lokaler.
Rettshjelpsutvalget, som leverte sin NOU i 2020, kommer med forslag om at staten skal bruke mer penger på rettshjelp, men også forslag for å få mer rettshjelp ut av pengene som brukes. Det ble en dissens i utvalget, fra utvalgsmedlem Cathrine Moksness, som ønsker et annet «leveringsapparat» for rettshjelp en flertallet i utvalget.
Diskusjonen har blant annet dreid seg om det skal etableres en førstelinjetjeneste og hvem som skal levere rettshjelp – privatpraktiserende advokater eller en modell med samspill mellom advokater, jurister, frivillige og andre.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet utreder nå en eventuell førstelinjeneste. Advokat Tonje Lilaas Larsen, som er en del av denne arbeidsgruppen, var ordstyrer under rettshjelpsdebatten tirsdag.
I et diskusjonspanel satt Merete Smith (leder av Advokatforeningen), advokat Georg Schjerven Hansen (leder av kontoret for fri rettshjelp i Oslo), Cathrine Moksness (leder av Rettssenteret), advokatfullmektig Ole Martin Juul Slyngstadli (tidligere daglig leder av Jussbuss) og Andreas Sjalg Unneland (stortingsrepresentant i justiskomiteen for SV)
Det ble en diskusjon om det man så som utfordringer og mangler ved dagens rettshjelpsordning – der det var enighet om at den ikke er god nok og at noe må gjøres for at rettshjelp skal nå ut til flere. Når det handlet om en eventuell førstelinjetjeneste, var spørsmålet hvordan den da skal utformes og hvem som skal delta. Her var ikke enigheten like stor og diskusjonen gikk langs samme linjer som førte til dissens i rettshjelpsutvalget.
– Vi bør ta i bruk et større register og lage en ordning som bygger bro mellom dagens ordning og en ny førstelinjetjeneste. Derfor trenger vi en utviklingsmodell med én dør inn til rettshjelpen. Her bør hele spekteret i profesjonsgruppen være med – både advokater, jurister og andre, sa Cathrine Moksness i Rettssenteret.
Advokat Georg Schjerven Hansen ved kontoret for fri rettshjelp i Oslo mente advokater må gjøre oppgavene.
– En førstelinje må være ubyråkratisk og være lavterskel. Det krever mye erfaring og du trenger fagkunnskap. Jobben må gjøres av advokater fordi spørsmålene ofte er kompliserte.
Advokatforeningens leder Merete Smith var enig.
– Kvaliteten må være bra og derfor er kompetanse viktig. Dessuten er det viktig med uavhengighet fordi det offentlige ofte er motpart i sakene. Det er advokater som skal gi hjelpen, sa Smith.
Advokatfullmektig og tidligere daglig leder av Jussbuss, Ole Martin Juul Slyngstadli, mente rettshjelpen må leveres av ferdig utdannende.
– Man kan tenke seg noe innslag av jurister, men det må første og fremst gjøres av advokater. Det kan ikke baseres på frivillighet.
Cathrine Moksness presiserte at heller ikke hun ønsket en rettshjelpsmodell basert på frivillighet.
– Men vi skal bruke flere aktører - der også frivillighet er et supplement. Hos oss er frivillighet en bærebjelke, men vi har et kvalitetssystem. Vi må snakke mer om kvaliteten på det som skal leveres. Vi må tenke nytt og bruke ressursene bedre.
SVs justispolitiker Andreas Sjalg Unneland var opptatt av at det må satses sterkere på rettshjelp uansett modell og organisering.
– Rettshjelpsordningen har råtnet på rot og alle er enige om at noe må gjøres. Virkeområdet må utvides og inntektsgrensen må økes. Vi bruker lite penger på rettssikkerhet i Norge i dag.
Rettshjelpsutvalget foreslår at de økonomiske vilkårene for rettshjelp knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette vil i så fall gi en automatisk regulering av de økonomiske vilkårene.
– Jeg spår at det er et av forslagene som blir et stridstema når forslag til rettshjelpslov legges frem, sa han.