Bekymring over at en presset skatteetat gir færre kontroller

I et representantforslag fra Rødt på Stortinget foreslås det blant annet å styrke Skatteetaten for å «begrense skjult eierskap og sikre økt åpenhet om skatt og økonomiske forskjeller». Forslagsstillerne mener styrkede bevilgninger til Skatteetaten vil bidra til økte skatteinntekter, økt skatterettferdighet og færre skatteunndragelser.

I et skriftlig innspill til finanskomiteen i forbindelse med forslaget skriver Juristforbundet at en underfinansiert skatteetat skaper fare for lavere kvalitet og redusert rettssikkerhet. De deler forslagsstillernes beskrivelse av en etat med stramme budsjettrammer over flere år og bekymring for om etaten kan løse oppgavene sine godt nok. 

I sitt innspill skriver Juristforbundet at etaten har et betydelig redusert økonomisk handlingsrom på grunn av pågående digitalisering, ABE-kutt og stadig overføring av nye oppgaver. 

«Dette har det ikke vært tatt høyde for i tilstrekkelig grad. Det er derfor igangsatt delvis ansettelsesstopp. Manglende reansettelse får konsekvenser. Oppgavene må fordeles internt, noe som medfører økt arbeidsbelastning og redusert produksjon», skriver forbundet. 

Det går blant annet utover kontrollvirksomheten, ifølge innspillet.

«Juristforbundet er bekymret over at antallet stedlige kontroller over tid ser ut til å bli sterkt redusert. Juristforbundet er i utgangspunktet positive til digitalisering, men påpeker at det er problematisk hvis digitaliseringen eventuelt i realiteten blir et sparetiltak hvor man justerer parameterne på det som skal kontrolleres, eller man unnlater å kontrollere områder», heter det i innspillet, der det stilles spørsmål ved om man i dag kontrollerer nok. 

Interne overføringer

Juristforbundet skriver at en viktig forutsetning for kvalitet i oppgaveløsningen er at etaten har tilstrekkelig bemanning av faglig sterke jurister og advarer mot at en «godt nok» tankegang får bre om seg. 

«Det er offentlig kjent at skatteetaten i mange år vært underbemannet på kundesentrene.  Noe som har medført lang ventetid. Hvorvidt etaten internt har overført medarbeidere fra skattemelding/kontroll til kundesenteret for å avbøte på dette er et spørsmål som bør stilles og drøftes av komiteen i dens arbeid med saken. Juristforbundet oppfordrer videre komiteen til å avklare i hvilken grad interne overføringer i etaten kombinert med delvis ansettelsesstopp kan antas å øke utfordringene med redusert kontrollvirksomhet og faren for at feil kan bli gjort», heter det.

Juristforbundets president Sverre Bromander, sier juristene har en helt sentral rolle i å sørge for at alle betaler riktig skatt.

– Rett etterlevelse av regelverket skal sikre nettopp dette. Og for å sikre rett etterlevelse må man forstå og kunne skattereglene. Manglende kompetanse og kunnskap om reglene vil fort medføre at mange beskattes for lite eller beskattes for mye, sier han.

­– Vi må vise hva vi står for

Sverre Bromander sier representantforslaget har en problembeskrivelse som treffer Juristforbundets medlemmer i Skatteetaten. 

– En hovedjobb for meg som leder av Juristforbundet er øke befolkningens og myndighetenes kunnskap om hva jurister er og hva de bidrar med. For å få til det må vi etablere dialog med alle politiske partier i storting og regjering og på alle forvaltningsnivå. I tillegg til å etablere strategiske partnerskap med andre organisasjoner, interessegrupper og næringer.

­– Jeg søker nå å involvere flere av våre folk som jobber ute i virksomhetene til å bidra med sine erfaringer fra egen arbeidshverdag. Det er ingen grunn til at jurister utelukkende skal oppfatte seg som regelverksforvaltere. Vi må ut, delta i debatter, vise frem profesjonen vår og hva vi står for. Å sitte inne på interne møterom og snakke om hvor viktige vi er skaper liten effekt, sier Bromander.