Kjennelse for hemmelighold av NAV-rapport ankes til Høyesterett

– Ett av grunnlagene for vår anke er at lagmannsretten etter vårt syn har begått saksbehandlingsfeil, sier Kvernberg til Juristen. 

Dermed kan det ende med at det blir landets øverste domstol som avgjør om den mye omtalte NAV-rapporten, «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, skal tillates hemmeligholdt av staten, eller ikke. 

Borgarting lagmannsrett påla staten å frigi noen få enkeltsider i rapporten, men ofrene for trygdeskandalen får fortsatt ikke tilgang til hele rapporten, slik de krever. Dette går fram av kjennelsen som nylig ble avsagt av lagmannsretten. Flere trygdede som urettmessig måtte betale tilbake utbetalt trygd fordi de hadde oppholdt seg utenfor landets grenser, har et pågående søksmål mot staten hvor de krever oppreisning, og forsinkelsesrente for tilbakebetalingene fra staten.

Unntatt offentlighet

Saksøkerne, som i juli i fjor tok ut stevning mot staten v/Arbeids- og inkluderingsdepartementet, mener innholdet i den hemmeligholdte rapporten vil kunne bevise at statsapparatet allerede i lang tid hadde vært klar over at Navs praksis stred mot EØS-reglene. Avisen Verdens Gang har tidligere skrevet at den hemmeligholdte utredningen konkluderte med at Nav-praksisen stred mot EØS-reglene allerede fem år før Nav-skandalen kom for dagen, i 2019, men at det i rapporten også var skrevet at det var mulig å utnytte handlingsrommet for å lage unntak. 

Rapporten er unntatt offentlighet. SV tok, ifølge VG, et initiativ for å sikre innsyn i rapporten, og fikk med seg et flertall av medlemmene i Stortingets kontrollkomité, men heller ikke kontrollkomiteen fikk det innsynet den ba om. 

I en debatt på Stortinget viste arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til at rapporten var bestilt av og avgitt til den forrige regjeringen. «Fordi deler av rapporten kan være av betydning som bevis i rettssaken, har staten lagt fram de delene av rapporten for retten. Men den aktuelle rapporten er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven, og at retten nå får deler av rapporten, endrer ikke dette som sådan», sa Persen.

Tingretten: frigi navnene

I Oslo tingrett kjemper saksøkerne, foreningen NAV-Oppryddingen og deres juridiske prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere for å få fullt innsyn i rapporten. Staten oversendte deler av rapporten i prosesskriv 1. november 2022, men sladdet store deler av den. Tingretten skal etterpå både ha fått en fysisk utgave av hele rapporten, og en rapport hvor staten har sladdet det den hevder omfattes av bevisforbud i tvisteloven. Like før jul avsa tingretten kjennelse med følgende slutning:

«Staten pålegges å legge fram navnene på deltakerne i arbeidsgruppen og de som bisto dem, og for øvrig tas begjæringen om bevistilgang ikke til følge.»

Krever hele rapporten

Saksøkerne anket kjennelsen til lagmannsretten, på saksbehandlingsfeil, feil ved bevisbedømmelse og rettsanvendelse, og krevde at hele 2014-rapporten må framlegges i saken. Saksøkerne pekte på at rapporten ble først unntatt offentlighet etter sju år, at den ikke er underlagt bevisforbud etter tvisteloven og skrev blant annet følgende i anken:

«Det framstår som åpenbart at staten fram til dette tidspunktet vurderte at rapporten ikke hadde et innhold som krevde hemmelighet, men at staten etter at det ble begjært innsyn har funnet at rapporten inneholder kompromitterende innhold opp mot NAV-skandalen og ansvarsgrunnlaget. Hemmelighold er i kjernen av de ankende parters påstandsgrunnlag om at staten bevisst har forsøkt å motarbeide friheten til bevegelse og eksport av trygdeytelser innenfor EU/EØS. Hele rapporten kan belyse skyldgraden under ansvarsgrunnlaget og må derfor framlegges.»

– Bevisforbudet er absolutt

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i sitt anketilsvar at tingrettens begrunnelse og resultat er riktig, og at anken må forkastes.

«Tingretten har foretatt en korrekt vurdering av hvilke deler av 2014-rapporten som «kan være av betydning» for saken, jf. tvisteloven § 21-7 første ledd. Tingretten har videre korrekt konkludert med at bevisforbudene i tvisteloven § 22-1 og § 22-2 gjelder for de avsnittene staten har påberopt bevisforbud for.»

Lagmannsretten finner som tingretten at rapporten ikke kan framlegges for retten i usladdet versjon, og skriver følgende:

«Det framgår av bestemmelsen at dersom begjæring om bevistilgang imøtegås med at det foreligger bevisforbud eller bevisfritak, kan ikke bevisgjenstanden framlegges uten at retten i kraft av særlig lovbestemmelse kan bestemme at beviset likevel skal føres». Lagmannsretten skriver videre: «Bevisforbudet etter tvisteloven § 22-2 er absolutt. Tingrettens lovtolking er derfor korrekt når den har lagt til grunn at de delene av rapporten der bevistilgang er bestridt med grunnlag i bevisforbud etter tvisteloven (…)» I lagmannsrettens kjennelse står det også: «Bevisforbudet i tvisteloven § 22-1 gjelder opplysninger som «holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat». De aktuelle opplysningene er ikke allment kjent eller tilgjengelig, og lagmannsretten mener som tingretten at vilkåret om at opplysningene «holdes hemmelig», er oppfylt. Videre er det alternativet «forholdet til fremmed stat» som er aktuelt i saken.»

Avgjør hva som har bevisverdi

Borgarting lagmannsrett har på selvstendig grunnlag vurdert hva som kan ha relevant bevisverdi i rapporten, og funnet seks sider, eller avsnitt, som den konkluderer at saksøkere skal gis tilgang til utover det som tidligere er frigitt, og skriver for øvrig:

«Lagmannsretten har ovenfor kommet til at rapportens redegjørelser for andre mulige tiltak ved arbeidsavklaringspenger enn oppholdskrav og redegjørelser for tiltak ved andre trygdeytelser enn arbeidsavklaringspenger, ikke utgjør bevis i saken. Etter lagmannsrettens syn har det heller ikke bevisverdi for sakens tvistetema å lese disse kapitlene samlet (…)»

Nav-ofrene som fører saken representeres ved Advokat Bjørn Kvernberg, og har følgende rettslige medhjelpere: Tidligere leder for EFTA-domstolen Prof. Dr. iur. Carl Baudenbacher, Dr. iur. Laura M Baudenbacher, professor Mads Andenæs og advokat Roy Andre Håkonsen Arteid. 

Staten v/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet representeres av advokat David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten.