Dommer og kriminalforfatter

Espen Skjerven er kriminalforfatter og ute med sin tredje bok om politimannen Tom Grayston. Men Skjerven er også tingrettsdommer i Sør-Rogaland tingrett og har arbeidet i flere år som påtalejurist i saker om datakrim, økokrim og internasjonale forbrytelser ved Økokrim og Kripos. Han var dessuten forretningsadvokat og prosedyreadvokat i Oslo, før han slo seg ned i Sandnes med ektefelle og to barn.

Sist Juristen snakket med Skjerven, hadde han debutert med boken «Slakt», som tok for seg en underverden av prostitusjon og menneskehandel. Deretter fulgte «Blod er tykkere enn vann», der problemstillinger om barnevern og dyrevelferd ble berørt. Og i fjor høst kom den tredje boken i serien om politioverbetjent Tom Grayston - «Kleptokratiet».

Denne gang foregår mye av handlingen i Den demokratiske republikken Kongo og temaene er næringslivets samfunnsansvar, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. 

Boken har fått flotte anmeldelser og er nominert til krimprisen Sølvkniven. «Espen Skjerven har tatt et megasteg opp i den norske krimlitteratureliten», skriver Nettavisens anmelder om «Kleptokratiet», der man kommer tett på både menneskerettighetsforkjempere og et norskeid oljeselskap på leting etter olje i Øst-Kongo.

Lang reise inn i temaet

Skjerven forteller om et omfattende researcharbeid med den siste boken, der han ikke minst trakk store veksler på egne erfaringer.

­– Jeg fikk mange erfaringer i Kripos og som advokat. Jeg har jobbet med internasjonale forbrytelser i Kripos, blant annet med saker som hadde utspring i Balkan og Rwanda. Jeg tok også fag på universitetet i internasjonal strafferett, sier Skjerven. 

Dette var i en periode da det ble et stadig større fokus på næringslivets samfunnsansvar. 

– Da jeg arbeidet jeg som prosedyreadvokat i Schjødt, var jeg også engasjert i Den internasjonale juristkommisjonen (IJC) og var gruppeleder i IJC Norge på dette området. Vi lagde blant annet en fiktiv rettssak om et selskap som hadde investert i utlandet, for å skape debatt om etikk og næringslivets ansvar. Det slo meg at dette kunne være interessant og morsomt å skrive om, sier Skjerven.

Han skrev også en juridisk artikkel i tidsskrift for erstatningsrett om temaet i 2014.

­– Det har med andre ord vært en lang reise inn i dette temaet for meg. Det er forresten denne siste boken som var tenkt som debuten. Jeg begynte på den i slutten av 2015. Men det tok tid å komme i mål med ambisjonene med boka, og jeg la den litt vekk noen år. I stedet begynte jeg på det som ble debutboken.

«Kleptokratiet» skildrer karakterer fra ulike miljøer, blant annet representanter for oljeselskaper og to engasjerte kvinner i en menneskerettighetsorganisasjon

– En del av researcharbeidet har vært å lese en rekke rapporter og artikler fra både FN og oljebransjen. Men jeg reiste ikke til Øst-Kongo. Jeg har vært på grensen mellom Rwanda og Kongo i anledning etterforskningsreise med Kripos. Øst-Kongo har ikke vært trygt, med rundt to hundre opprørsgrupper i området. Men jeg har brukt nettet, og blant annet YouTube, for å kunne studere landskap og omgivelser. 

Inspirert av egne erfaringer

Alle bøkene tar for seg samfunnsaktuelle temaer og er inspirert av Skjervens erfaringer fra politiet og rettsvesenet. Det betyr bøker med både rettssalsdrama, politietterforskning og spenning. I den forrige boken, «Blod er tykkere enn vann», hadde barnevernet en sentral rolle. Han kjenner området godt fra dommerbordet 

– Der ønsket jeg å tegne et mer nøytralt bilde av barnevernet. Ikke et svart-hvitt bilde, som jo ofte er det mange har. I den boken er det mye juss - uvanlig mye til å være en kriminalbok. Det er faglige resonnementer rundt barnevern og jeg ønsket å skrive en spennende krimhistorie som samtidig gir leserne noen nye refleksjoner.

– Men det skal jo også underholde leserne. Er det en utfordrende kombinasjon?

– Det kan det være, og teksten må det jobbes med slik at det ikke blir kjedelig. Det har vært en prosess over flere år å lære å skrive effektivt og slik at det blir litteratur. Det handler om å redusere en del ting ned til det helt nødvendige blant annet. Jeg bruker kunnskap der det er nødvendig, men samtidig skal jeg skape karakterer av kjøtt og blod. 

Han nevner både John Grisham og Jo Nesbø som inspirasjonskilder blant andre krimforfattere. 

– Jeg ønsker å skape interessante karakterer og samtidig unngå for mange klisjeer fra krimsjangeren.

Fargerikt persongalleri

– Hender det at du baserer karakterer i bøkene på ekte mennesker du har møtt på din vei?

– Ikke bevisst, men kanskje ubevisst. I alle bøkene er det karakterer som er litt spesielle. Som dommer møter man ofte et fargerikt persongalleri. Det er ikke noe jeg beskriver som er for drøyt vil jeg si.

– Det skjer jo også ting i bøkene jeg kjenner veldig godt til – som fengslingsmøter jeg selv kunne administrert for eksempel. Jeg ønsker at det som skjer skal beskrives ganske riktig.

Han trenger ikke å spørre andre om hva som foregår i og rundt en rettssak, eller hvordan en etterforskning foregår i alminnelighet. Men på andre områder rådfører han seg med fagfolk som har andre spesialfelt. 

– Hvordan var det å debutere som forfatter?

– Det var en mental reise å etablere seg som forfatter. En debut er alltid litt skummelt, og «den vanskelige andreboka» likeså. Man kjenner litt på om man kommer til å bli rammet av janteloven også videre. Jeg er heller aldri blitt komfortabel med å markedsføre meg selv i sosiale medier, men det er nødvendig om bøkene skal synes. 

– Som dommer er man kanskje også litt utsatt når man stikker seg frem. Samtidig er det mange som mener det er veldig bra om dommere engasjerer seg i samfunnsdebatt. Det bør selvfølgelig balanseres, og jeg har vært opptatt av at alt skal gjøres på en ordentlig måte. 

Disiplin og planlegging

Da Skjerven ble intervjuet av Juristen etter sin bokdebut, fortalte han om hvordan drømmen om å skrive bøker vokste frem over flere år, men at det var etter at han ble dommer i 2013 han bestemte seg for å prøve å realisere den. Men med full dommerjobb ved siden av, krever det en god dose disiplin og planlegging.

– Det handler om vilje og standhaftighet, og om å rydde plass ved siden av familie og andre fritidsaktiviteter. Jeg skriver om kveldene og om morgenen og ettermiddager i helgene. Turer med hunden skaper også rom for å pønske ut plottet. Mange tenker kanskje at prosjektet er et stort ork. Ja, det er slitsomt til tider, særlig terpingen, men skrivingen gir også energi, sa han til Juristen den gang.

Det samme gjelder fortsatt, forteller Skjerven

– Jeg har barn i tenårene nå og tidsklemma har ikke blitt lettere. Det er kjøring til trening også videre, så jeg forsøker å være effektiv i hverdagen. Men det er veldig gøy å skrive og få frem historiene og karakterene.

– Hva tenker du om næringslivets samfunnsansvar etter alt arbeidet med den siste boken?

– Jeg håper og tror at bokens tematikk er svært relevant i dag. Selskaper må i større grad enn før rapportere om menneskerettigheter, og utviklingen går i retning av økt åpenhet om reelle eiere og samarbeidspartnere. Nyere eksempler i Norge er åpenhetsloven og eierregisteret.

– Selv om boken dreier seg om et oljevirksomheten – og DR Kongo i dag faktisk vil åpne opp for oljeleting i regnskogen – er boken relevant for også andre virksomheter. Boken illustrerer hvor galt det kan gå om næringslivet ikke har tilstrekkelige kontrollrutiner og tar samfunnsansvaret alvorlig. Godt innpakket i en skikkelig røverhistorie, sier Espen Skjerven.