Vil flytte avhør av mistenkte barn i straffesaker til barnehusene  

Da fem år gamle Silje ble funnet død i en akebakke på Tiller utenfor Trondheim i 1994 gikk drapsalarmen. Før det var gått et døgn hadde hennes lekekamerater på 4, 5 og 6 år tilstått til politiet og saken ble raskt erklært som oppklart.

27 år etter kom NRK Brennpunkts dokumentar «Drapet i Akebakken» der politiets etterforskningsmetoder ble kritisert. Dessuten ble en rapport om saken utarbeidet av Asbjørn Rachlew. Den tar blant annet for seg politiets avhør av mistenkte barn. For selv om politiets avhørsmetoder har blitt utviklet de siste årene, med for eksempel spesialisering rettet inn mot avhør av fornærmede barn, har mistenkte barn «falt mellom to stoler», skriver Asbjørn Rachlew i sin sakkyndige rapport. Statsadvokaten beordret at saken skulle etterforskes på nytt.

I 2020 kom også avhandlingen "En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhør", utført av Sigrid Buseth, politioverbetjent i Kripos.

«Selv om Norge er kommet langt i utviklingen av avhørsmetodikk, er mistenkte barn oversett», skriver hun i en kronikk i Politiforum.

«Mye er gjort, men hvis vi for alvor vil forbedre mistenkte barns rettigheter, bør mandatet til Statens barnehus også innbefatte avhør av mistenkte barn i de alvorligste sakene. Og alle som er i befatning med mistenkte barn må få opplæring i forskjellene mellom avhør av mistenkte barn og barn som fornærmede», skriver hun

Nå behandler justiskomiteen på Stortinget et representantforslag fra SV om styrking om de statlige barnehusene. Her foreslås det blant annet at målgruppen til barnehusene utvides til også å gjelde mistenkte barn.

– Finnes omtrent ikke forskning

Juristforbundets president Sverre Bromander sier han er glad for at dette nå kommer på den politiske dagsorden og har levert innspill til komiteen.

– Det finnes omtrent ikke forskningsinnsats om mistenkte barn i straffesaker og hvordan en kan tilrettelegge for dem under avhør i straffesaker. Juristforbundet er svært opptatt av at alle steiner snus for å styrke rettsstaten og rettssikkerheten etter et 2022 som har skapt redusert tillit til rettssamfunnet Norge, sier han.

Han peker blant annet på «Silje-saken» og sakkyndigrapporten ført i pennen av politioverbetjent Asbjørn Rachlew ved Politihøyskolen.

– Denne synliggjør behovet for reform, sier Bromander.  

Representantforslaget som nå behandles i justiskomiteen på Stortinget støtter konklusjonen i en evaluering av barnehusene utført av NOVA - om at målgruppen til barnehusene utvides til å gjelde mistenkte barn, i utgangspunktet innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte. 

«Barn mistenkt for straffbare handlinger har også behov for særskilt tilrettelegging som følge av at de er barn, og mange av dem har dessuten erfaring som utsatte. I tillegg kan det å fange dem opp tidlig med tanke på behandling forebygge vold og overgrep i fremtiden. Et tilleggsargument er at medisinsk undersøkelse kan være av viktighet for både straffesaken og barnet», skriver forslagsstillerne.

Også barnehusene selv støtter forslaget, men skriver til justiskomiteen at:

«Utvidelse av målgruppen mot mistenkte barn vil kreve en avklaring på hvilke straffebud som bør utløse rettighet om avhør på barnehus. Det vil være behov for å tilpasse barnehusenes lokaler slik at det ikke utgjør noen risiko å gjennomføre avhør av både fornærmede og mistenkte barn samtidig på barnehus.»

Straffesaksdominans

Statens barnehus er i dag et tilbud til barn og pårørende som møter rettsvesenet etter å ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og er etablert i elleve byer i Norge. De skal også fungere som kompetanserådgivere innenfor sitt felt til det øvrige hjelpeapparatet.

Men i sin evaluering peker NOVA på at det over tid har utviklet seg en straffesaksdominans som kan bidra til å underminere barnehusmodellen som et helhetlig og samordnet tilbud. 

Det bekymrer forslagsstillerne i justiskomiteen. Juristforbundets president Sverre Bromander sier han deler bekymringen for både straffesaksdominans og endringer i finansieringsmåte. Han frykter at dette delvis undergraver det helhetlige barneperspektivet som lå til grunn da Stortinget innførte reformen i 2007.

– I politianmeldte saker om vold og seksuelle overgrep mot barn er Statens barnehus et viktig tilbud for å innfri barns rett til en trygg oppvekst, fordi barn møter et barnevennlig tilbud med både avhør og oppfølgning som er tverrfaglig og koordinert. Fjerningen av øremerkede midler til ordningen har dessverre vist seg å skape en utfordring knyttet til å nå disse målsettingene, både for det enkelte barnehus men også gjennom økte regionale forskjeller, sier Bromander.

Han viser også til at Stortinget ved en rekke anledninger har behandlet saker knyttet til hvor mange barnehus det skal være i Norge – og at stort sett alle de politiske partiene på ulike tidspunkt har ment at det er for lav dekning.

– Når det gjelder kapasitet og tilgjengelighet, er Juristforbundet glad for at det omsider vil etableres et barnehus i Finnmark, som har store udekkede behov. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om dekningen med dette vil være god nok. Senest i 2019 foreslo de nåværende flertallspartiene at det skulle etableres såkalte barnehus-satellitter for å øke kapasitet og redusere reiseavstand, sier han.

Bromander mener det, på tross av bred politisk enighet om behovet for å styrke barnehusene helt siden reformen ble vedtatt, fortsatt er en vei å gå før intensjonen bak reformen blir fullt ut realisert.

­– Juristforbundet håper at Stortinget ved behandlingen av dette representantforslaget fra SV samler seg om vedtak som kan forsere gjennomføringen og styrkingen av et tilbud som alle partier har vært pådrivere for siden 2007, sier han.

Ønsker øremerkede midler

Barnehusene selv skriver i sitt innspill til justiskomiteen at Stortinget må be regjeringen innføre tiltak for økonomisk prioritering av barnehusene i politidistriktene. De viser til at mange barnehus i dag ikke har råderett eller oversikt over egne øremerkede midler. 

«Politiet har mange viktige prioriteringer som skal ivaretas. Barnas behov for oppfølging og det viktige sosiale arbeidet rundt overgrepsutsatte barn, blir fort satt opp mot beredskap, forebygging av terror og politiets andre lovpålagte oppgaver. De økonomiske rammene til barnehusene er ulike og for flere barnehus ikke tilstrekkelig for å oppfylle hele mandatet, særlig oppfølgingssporet», skriver de til justiskomiteen.