- Selvledelse og fjernledelse viktigere fremover

Selv om pandemi og hjemmekontor har vist at vi er tilpasningsdyktige og gitt mange en mer fleksibel hverdag, er det fortsatt mange som mistrives og henger bakpå med kompetanseutvikling etter tiden med hjemmekontor, mener karriererådgiver.

Kristin Weholt (Foto: Juristforbundet)
Kristin Weholt (Foto: Juristforbundet)

Kristin Weholt er karriererådgiver i Juristforbundet og snakker ukentlig med jurister på jobbjakt eller som ønsker en endring i sin arbeidshverdag. I Norge har ledere stort sett høy grad av tillitt til sine ansatte, men også mange ledere trenger kompetanseutvikling og mer opplæring i fjernledelse, sier Weholt.

- Hvordan er situasjonen nå? Har vi landet litt etter pandemien? 

- Jeg opplever at mange ser arbeidsplassen sin i et nytt lys, sier Weholt.

- Vi ble jo tvunget til å endre vaner og fikk en annen hverdag. Vi fikk en anledning til å se det livet vi har levd frem til nå i et annet perspektiv. Mange fikk mer tid med familien, og så at de ikke lenger er villig til å jobbe like mye som før. Vi har fått en frihet med hjemmekontor og nye vaner vi ikke er villig til å gi slipp på.

Weholt understreker at forskningen på hjemmekontor og effekten av dette fortsatt i stor grad er i startgropa, og at det er mye vi ennå ikke vet. Det er også ganske stor variasjon i hva man ønsker seg, men en gjenganger både hos arbeidstakere og arbeidsgivere ser foreløpig ut til å være to dager i uka med hjemmekontor, forteller hun. 

- Det er også noen som ønsker mer. Kanskje har de lang reisevei og opplever å spare mye tid på å ikke pendle. De kan oppleve at arbeidsgiver er lite fleksibel, for de har jo bevist at de er like produktive på hjemmekontor, sier hun. 

Stor endringskapasitet

En studie utført ved Arbeidsinstituttet på OsloMet viser at selv de arbeidsgiverne som tilbyr de ansatte stor fleksibilitet, i realiteten ønsker at de ansatte er mest mulig på kontoret. Og der ligger det en potensiell konflikt med de arbeidstakerne som ønsker å jobbe mye hjemme, tror Weholt. 

- Det som må komme først er jo bedriftens evne til å produsere det de skal. Det må gå foran. Det er ikke sånn at arbeidstakerne kan legge alle premissene, sier karriererådgiveren.

- Er vi tilbake til slik det var, har arbeidsvanene våre endret seg for godt eller er de fortsatt i endring?

- Vanene våre er nok varig endret, og det har skjedd mye positivt, men vi trenger mer forskning, sier Weholt.

- En ting vi har lært er at endring kan komme veldig fort, og at vi har stor endringskapasitet. Jeg tror vi trenger mer fokus på selvledelse for arbeidstakere og fjernledelse for ledere. Og så ser vi at jobbstress vil fortsette å være en utfordring, selv om mange har fått en bedre hverdag. 

Svakere tilknytning

En svakere tilknytning til arbeidsgiver kan være noe av grunnen til at vi etter pandemien ser større omrokkeringer i arbeidslivet, tror Weholt. 

- Det er en trend at mange sier opp. Det jeg ser i min coaching er at de som mistrivdes før pandemien mistrives enda mer nå. Kanskje har det vært litt godt å gjemme seg på hjemmekontoret hvis du har hatt et vanskelig forhold til lederen din, eller opplevd konflikter på jobb, men nå ser vi at tiden hjemme har gjort vondt verre, sier hun.

En del av de som startet i ny jobb under pandemien, enten de var nyutdannede eller ikke, har fått en tøff start.

- Vi vet at de første 90 dagene i en ny jobb er kritiske. Får du ikke den opplæringen du trenger eller den sosiale støtten du trenger, så blir veien ut igjen kortere. Mange har ikke lært det de trenger å kunne i jobben på hjemmekontoret. De har ikke fått vise hvem de er, og har ikke blitt kjent med kollegaene, sier Weholt. 

For de nyutdannede og yngste som ikke har vært i arbeidslivet så lenge har også selvledelse vært en utfordring. Dette er noe man typisk blir flinkere til etter noen år i arbeidslivet, mener karriererådgiveren. 

- Men dette gjelder ikke bare de nyutdannede. Det kan være en utfordring for eldre arbeidstakere også. 

- Variasjon best

Selv mener karriererådgiveren det ikke er bra å bare sitte hjemme for seg selv, og tror det går utover spesielt læring og opplevelse av mening. 

- Når du sitter for mye alene viser studier at du kan miste opplevelse av mening. Mening i jobben oppstår når du ser hva du bidrar med til et felles, større mål. Det perspektivet kan vi miste litt syne av når vi kun sitter for oss selv.

Hun understreker at hjemmekontor absolutt kan være bra, men at variasjon er det beste.

- Og det må være frivillig. De undersøkelsene vi har ser ut til å peke mot at to dager hjemmekontor i uken kan fremme trivsel, redusere sykefravær og redusere stress. Men vi har ennå ikke nok data til å vite hvordan dette blir på sikt.