Karriererådgiver: – Unge jurister veldig preget av at de sammenligner seg med hverandre

Digitalt innfødte, ambisiøse og flinke, men også utålmodige og kravstore? Hva skjer når de unge arbeidstakernes forvent­ninger møter arbeidslivet og eldre ledere?

– Unge arbeids­takere må ta inn over seg at de inngår i et større samspill enn da de var studenter, sier karriererådgiver Kristin Weholt.

Som karriererådgiver i Juristforbundet snakker hun med mange nyutdannede og ferske jurister i arbeidslivet. En gjenganger er at de ikke synes de får god nok oppfølging, rask nok utvikling eller at forventningene til ansvar og lønn ikke henger sammen med slik det er i praksis. 

– Dette er ambisiøse og flinke folk, som er vant til å jobbe hardt og få anerkjennelse i form av gode karakterer. De er vant til å få igjen for innsatsen med en gang, sier Weholt.

Slik er det imidlertid ikke alltid i arbeidslivet, og mange opplever at de ikke lenger er premissleverandør.

– De er flinke og flittige, og mange av dem har foreldre som er privilegerte. En foreldregenerasjon som har blitt kalt «curlingforeldre». En del av de unge som skal ut i arbeidslivet i dag har jo, med unntak av pandemien, ikke møtt de helt store utfordringene, og tenker gjerne at det er en bufeet av muligheter, sier Weholt, og legger til:

– Og det er ikke deres skyld. Det er kulturen vår som har fortalt dem det. Foreldrene har i beste mening prøvd å gjøre det så enkelt som mulig for dem, men denne unge generasjonen er blitt lite robuste mot stress. Når de så møter motgang og en arbeidsgiver som stiller krav på en annen måte, kan det bli et vanskelig møte med virkeligheten.

 De unge som er på vei ut i arbeidslivet beskrives gjerne som «generasjon prestasjon», og er godt kjent med ytre krav. Men når du skal ut i arbeidslivet, er det ikke nødvendigvis de samme ferdighetene som får deg opp og frem som det var på skolebenken. 

Vanskelighetene oppstår når de unge arbeidstakerne inngår i et større samspill, hvor de har mindre innflytelse på betingelsene sine enn før, mener Weholt. 

– Så er det arbeidsgivere som mener de unge forventer for mye, tåler lite og er lite lojale. Satt på spissen. Jeg tenker at forventninger er et nøkkelord, sier hun. 

SOME og FOMO

Generasjonsstudier viser at yngre generasjoner i større grad har et individualistisk fokus. De har lettere for å tenke «what’s in it for me?», ifølge karriererådgiveren. Det fører fort til høy turnover, men også til mye stress.

– Jeg ser at unge jurister er veldig preget av at de sammenligner seg med hverandre. Det er en effektiv måte å bli miserabel på, mener hun.

– I tillegg til å ha vokst opp med sosiale medier hvor FOMO (fear of missing out) og sammenligning har preget hverdagen, har de vært konkurranseorienterte gjennom studiet, hvor det er høyt karakterpress. Men i arbeidslivet kan det gi lite mening å sammenligne seg på tvers av stillinger og arbeidsplasser. Dessuten har man individuelle forutsetninger for å lykkes. 

Hennes råd til de nyutdannede og ferske juristene er å huske på at deres progresjon på arbeidsplassen ikke utelukkende er basert på hva de selv gjør.

– Det finnes rammebetingelser man i liten grad har innflytelse på, og slik vil det alltid være i arbeidslivet. De må ta inn over seg at de inngår i et større samspill enn da de var studenter.

Hun oppfordrer videre til å tenke mer på «what’s in it for us», både på vegne av medarbeideren selv og sin arbeidsgiver, snarere enn å bare tenke på seg selv. I arbeidslivet måles man på hvorvidt man skaper resultater for arbeidsgiver, og man må ha aksept for at det ikke er alt man kan påvirke.

Også leders ansvar

Weholt oppfordrer også de unge og nyutdannede som ringer inn til karrieretelefonen til å lære seg stressmestring. Men selv om det er flere grep de unge arbeidstakerne kan ta for å få en bedre start på arbeidslivet, har lederne som skal ta dem imot også et stort ansvar, påpeker hun.

– Noe av løsningen er at arbeidsgivere må forstå at dette er et generasjonsfenomen. De må være ydmyke for at det som regel ikke dreier seg om én enkelt, vanskelig medarbeider, men at det faktisk handler om en forskjell mellom yngre og eldre generasjoner, sier hun. 

Weholt er opptatt av at ledere må verdsette det gode med denne generasjonen; nemlig at de er «rådyktige, hardtarbeidende og veldig verdidrevet».

– Ledere må skru på nysgjerrigheten, og bli klokere på hva som skal til for å få det beste ut de unge ansatte. Vi må ikke bli blinde på det negative, men heller se hva de unge kan bidra med, og gjøre en innsats for å beholde dem. Vi må forstå hva de motiveres av og forventningsstyre på en empatisk måte, så de nyutdannede også får et realistisk bilde av mulighetene sine.