– Det er viktig og motiverende å jobbe med noe du brenner for

Etter nesten tjue år i ulike roller som tillitsvalgt i Juristforbundet har Sverre Bromander fra Moss klatret til topps i forbundet. Under Juristforbundets landsmøte i november i fjor ble han valgt til president. Bromander overtar vervet etter lagdommer Håvard Holm. 

Med seg i presidentskapet, som visepresident, har han Benedicte Gram-Knutsen. De var begge innstilt til vervene av valgkomiteen og ble enstemmig valgt på landsmøtet. 

Sverre Bromander har yrkesbakgrunn fra politiet og har blant annet vært leder av Politijuristene.

– Engasjementet i Juristforbundet startet da jeg var politiadjutant i Kripos. Daværende Kripos-sjef Arne Huuse oppfordret meg til å starte lokallag i Kripos og jeg ble da leder av det.

Etter hvert ble han leder av det som den gang het PEL og som nå heter Politijuristene – før han ble president i forbundet var han leder av Juristforbundet – Stat.

– Men det er vel en overgang å lede hele forbundet?

– Nå skal helheten og flere syn ivaretas. Men det er ikke nødvendigvis så store motsetninger mellom de ulike juristgruppene, selv om det naturlig nok er ulike fokusområder. På mange måter har vi alle de samme verdier og langt på vei de samme mål. En viktig målsetting er at vi også blir best mulig til å jobbe for hverandre, og ikke minst jobbe sammen mot felles mål.

– Privatansatte har lenge ment at Juristforbundet må bli mer synlig i privat sektor?

– Ja, og det jobber vi med. Det er privatseksjonen i Juristforbundet som på mange måter sitter i førersetet i det arbeidet og som kjenner behovet best. Jeg har en viss forståelse for at de mener forbundet tidligere har hatt mer fokus på offentlig sektor enn på privat sektor, og deler delvis det synet, men dette skal vi finne ut av nå. 

– Målsettingen må være at vi skal bli enda bedre i alle sektorer, og da aller helst at vi skal være like relevante og viktige for medlemmene i privat sektor som i offentlig sektor. Det er jo også i privat sektor vi har desidert størst rekrutteringsgrunnlag, i betydningen lavest organisasjonsgrad, og også det innebærer at dette området får ekstra oppmerksomhet.  

Nylig ble det inngått tariffavtale mellom Juristforbundet og Finans Norge, noe som beskrives som et viktig steg.

– Det er behov for bedriftsgrupper også i privat sektor. Vi skal ikke tre noe ned over hodet på noen, men dette er en veldig viktig satsing i forbundet.

Rettsskandaler og justisfeil

– Du overtar presidentvervet i en tid med store og alvorlige rettsskandaler og justisfeil. Hvilke tanker gjør du deg om det?

– Det er svært alvorlig og det kan gå utover tilliten til hele rettssystemet og dermed samfunnet vårt, enten vi snakker om Baneheia-saken, rusransakinger, bøtesoninger eller NAV-saken. Dette må vi ta på det største alvor. 

– Det snakkes mye om betydningen av tillit og hva det har betydd for samfunnet vårt. Det er jeg enig i selvfølgelig. Men vi må også begynne å snakke mer om det prinsipielle og prinsipper som må på plass for å sikre rettssikkerheten stødigere rammer. Vi må rigge oss prinsipielt for uværsdagene, ikke lukke øynene, krysse fingrene og håpe det går greit. Det innebærer for eksempel streng styring både av politiet og i forvaltningen. 

– Selv om det har vært mørke dager for rettsstaten må vi også ha evne til å se lysglimtene. Vi har avdekket feil, erkjent feil og forsøker å korrigere i de feilene som avdekkes, og vi har ikke minst en riksadvokat som tar disse tingene veldig alvorlig. Det hadde vært enda langt verre om feilene ikke ble avdekket, eller om feilene ble avdekket, men hverken erkjent eller forsøkt korrigert.

Bromander mener en del diskusjoner nå må tas alvorlig.

– Juristforbundet har prøvd å dra i gang noen viktige samfunnsdebatter de siste årene. Skilledebatten rundt påtalemyndigheten og politiet må vi ta grundig mener jeg. Det samme gjelder for salærsatser og fri rettshjelp, kort og godt rammene og arbeidsforholdene for de advokatene som skal ivareta enkeltmenneskene, ikke minst samfunnets mest utsatte. Vi kan ikke basere oss på at noen skal jobbe på fritiden for å klare å avdekke alvorlige justisfeil. 

Påtale og politi

– Hva er synspunktet i skilledebatten? 

– Juristforbundet har ikke ment noe der ennå, selv om Politijuristene har det. Men jeg mener vi må se grundig på om dagens organisering av påtalemyndigheten i politiet godt nok ivaretar påtalemyndighetens rolle og samfunnsoppdrag, og om det er noe vi kunne gjøre annerledes. Det kan hende det er en grunn til at vi er det eneste land i verden av de vi vil sammenlikne oss med som har valgt å gjøre det på denne måten.

– Du har sagt at Juristforbundet bør blir en enda tydeligere samfunnsaktør?

– Ja, det er blant det jeg gikk til valg på. Vi skal kjempe for best mulige rammevilkår, både for jurister og de som trenger juristenes hjelp. Vi må ha som målsetting å være en av de ledende samfunnsaktører i spørsmål om rettsstaten og rettssamfunnet. Her skal vi gjøre en best mulig jobb med å forankre saker i forbundet, og med å være et klart talerør for medlemmene. Vi må på banen i alle de viktige debattene som er relevante for oss.

– Som leder av Juristforbundet - Stat var du tydelig i lønnskamp og for lokale forhandlinger i staten?

– Ja, lønnspolitikk handler om verdsettelse av juridisk kompetanse. I offentlig sektor har ikke den verdsettelsen vært god nok. Vi kan ikke ha en offentlig sektor for jurister som bare skal fungere som et springbrett til privat sektor. Dette taper jo også våre medlemmer i privat sektor på, for dyktig, men billig, juridisk arbeidskraft kan da rekrutteres fra det offentlige. Oppmerksomheten rundt juridisk kompetanse i offentlig sektor har vært altfor lav. Det er ikke slik at ting bare ordner seg av seg selv. 

– Det offentlige må strekke seg langt for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Og det offentlige må ta et selvstendig ansvar for at det er minst mulig avstand mellom det å ha rett og det å få rett. 

– Har juristene vært tøffe nok forhandlere?

– Nei, vi har fortsatt litt å gå på der og vi skal bli tøffere i offentlig sektor. Man både bør og må kunne si nei til en avtale som ikke er bra nok for medlemmene våre.

Langrenn og håndball

Som motivasjon for å ta presidentvervet peker han på et ønske om å utgjøre en forskjell.

– Det er viktig og motiverende å jobbe med noe du brenner for. Jeg tror jeg kan får til noe. Som leder av Politijuristene var jeg med å gjøre den foreningen til en synlig samfunnsaktør og opptatt av å drive organisasjonsbygging. Det samme ønsker jeg å gjøre i jobben som president i Juristforbundet. Jeg er opptatt av å bygge en stødig plattform og lagarbeid.

Lagarbeid var det også i idretten, der han har vær engasjert både i langrenn og håndball.

– Jeg var aktiv skiløper i ungdommen og har også spilt fotball. Jeg gikk idrettslinjen på videregående og har både A og B trenerkurs i langrenn. 

Engasjementet i håndballen har vært i klubben Herulf i Moss. Han har to sønner på henholdsvis ti og tretten år som begge spiller. Bromander kommer fra Jeløya i Moss kommune og bor fortsatt i Moss. Han har tidligere også bodd i Oslo.

– Jeg er sportsinteressert fortsatt, selv om det ikke blir så mye trening som jeg skulle ønske.

Jussstudiet ble gjort i Oslo og planen var at det skulle bli forretningsjus i yrkeslivet. Men slik ble det ikke.

– Jeg var vernepliktig jurist etter studiet og søkte nesten litt tilfeldig jobb i Kripos. Det var ikke det at jeg ikke syntes strafferett var, og er, spennende, men det var ikke planen opprinnelig.

Intern debatt

– Hva skal du sette i gang med først i din nye rolle?

– I starten har det vært en del oppgaver som har vært planlagt lenge, uavhengig av hvem som sitter i presidentstolen. Men jeg setter raskt i gang med interne prosesser for å bygge organisasjonen slik jeg har ønske om. Det innebærer mange samtaler med de ulike seksjonsstyrene og med sekretariatet i Juristforbundet. Jeg ønsker å skape flere interne møteplasser. Vi må bli enda bedre på å jobbe som et helt lag. Også ønsker jeg å møte tillitsvalgte og medlemmer fra hele landet. Vi er ikke bare et Oslo-forbund. 

– Hva slags leder er du for Juristforbundet?

– Jeg er opptatt av å være involverende og inkluderende og av å skape fellesskap. Samtidig, som leder av forbundet er man også ansiktet utad. Rollen må derfor balanseres og harmoneres. Jeg vil uansett bruke mye tid på å lytte i starten.

– Har forbundet vært bra nok til å ta interne debatter mellom juristgruppene?

– Jeg synes vi stadig modnes og utvikler oss som organisasjon. Et forbund med mange ulike juristgrupper kommer ikke til å være enig i alt hele tiden, men det skal vi håndtere. Jeg synes også landsmøtene våre blir bedre. Juristforbundet har hatt tre, fire landsmøter i den formen de har nå, men vi klarer å få opp flere politiske debatter enn tidligere. Debatter og ulike syn er styrken vår og skal drive oss fremover.

Han sier han ønsker en stor bredde i meningsmangfoldet og ser mange muligheter i meningsbrytning. 

– Nå begynner arbeidet med å bli enda mer synlig i aktuelle spørsmål som er viktig for medlemmene av Juristforbundet.