Utforsker rettsstaten med kriminallitteratur

Snø faller over en tom lekeplass. En fjortenårig gutt ligger med ansiktet ned foran et huskestativ og livet renner ut av ham gjennom et gapende sår i hodet. Bak ham står hans beste venn med en rykende pistol i hånden.

Scenen er hentet fra boken som nå blir serie på Netflix – I dine hender. Den omtales som et spenningsdrama som beskriver hva som skjer når samfunnet mislykkes med å beskytte dem som trenger det aller mest. Hva skjer når barn begår grusomme forbrytelser og hvem har ansvar?

Bak står den svenske advokaten Malin Persson Giolito. Hun skriver om klasseforskjeller og utfordringer i dagens Sverige i prisvinnende krimbøker. Hennes store gjennombrudd som forfatter kom med kritikerroste Størst av alt. Den er allerede blitt serie på Netflix – lansert i 2019 under den norske tittelen Quicksand – Størst av alt.

I den nye boken er temaet gjengkriminalitet – og barn som dreper barn. Gioliti utforsker hva som skjer med mennesker når gjengkriminalitet tar over et samfunn.

Gioliti, som er datter av den profilerte svenske kriminologen og forfatteren Leif G.W. Persson, arbeidet i ti år som forretningsadvokat, senere med konkurranserett ved EU-kommisjonen i Brussel. Der er hun fortsatt bosatt med mann og tre barn og er i dag forfatter på heltid. Juristen møter Giolito i Oslo, der hun er innom for å snakke om den nye boken.

Vår gud rettsstaten

– Jeg skriver kriminallitteratur, men bøkene handler mer om rettsprosessen enn selve kriminaliteten. Det handler om unge mennesker. Det handler også om rettstatens begrensninger, sier hun

– Rettsstaten er både for meg og andre en slags religion og det er tøft og vanskelig å innse hvilke begrensninger den har. Men den kan ikke løse alle konflikter og alle problemer. Det finnes også et ansvar utenfor domstolene.

Men svaret er ikke mindre rettssikkerhet eller strengere straffer, sier hun.

– Rettstaten, som nesten er vår gud, har vi brukt lang tid på å utvikle og det er den beste konfliktløsningsmekanismen vi har sett. Derfor blir jeg urolig når vi ser forsøk på å demontere rettstaten. Den kommer alltid under press når kriminalitet øker. Men vi kan ikke kaste ut barnet med badevannet.

Malin Persson Giolito hadde en lang juristkarriere bak seg før hun ble forfatter på heltid, etter den store suksessen med sin forrige bok.

– Jeg jobbet som advokat i ti år og har vært ved EU-domstolen og EU-kommisjonen. «Størst av alt» var den fjerde boken min. Det ble et nytt liv for meg etter den boken.

– Savner du jussen?

– Vel, man savner kolleger og dette med at man får definert klare oppdrag. I jussen løser man konkrete problemer. Men å være forfatter er ikke bare ensomt. Man får begge deler som forfatter.

– Er din juristbakgrunn nyttig som forfatter?

– Som jurist er man vant til kompliserte konflikter. Det løses dels i domstoler og dels av advokater og andre som er stemmen til for eksempel en mistenkt. Det har jeg tatt med meg. Som forfatter vil jeg gi utstøtte en stemme. Man behøver ikke være enig i det de står for også videre, men jeg vil beskrive karakterene slik de er. Jeg bestemmer over dem, men jeg lytter også til dem før jeg avgjør, sier hun.

– Rettsalsdramaer har en lang tradisjon ikke minst i amerikansk kriminallitteratur. Men du har valgt det i en svensk kontekst?

– Ja og jeg gjør det på en litt annen måte. Men det er et effektivt grep. Rettsalen rommer veldig mye dramatikk, selv i mere banale saker. Det er som et teater.

Fikk sparken

Malin Persson Giolito forlot advokatbransjen før hun klatret oppover mot å bli sjef og partner. 

– Men nå er jeg min egen sjef. Så jeg er i en heldig stilling.

Giolito sier hun «fikk sparken i advokatbransjen» da hun ventet sin tredje datter.

– Å være advokat er morsomt, men ikke for enhver pris. Man får jo ikke sparken som i andre bransjer, men en sluttpakke. Forfatter­drømmen hadde jeg med hele veien. Jeg tenkte at «skriver du ikke nå kommer du aldri til å gjøre det». Jeg bestemte for å teste ut om det gikk. Og det gjorde det, smiler hun.

Hun beskriver en advokatbransje som ikke akkurat fremstår som familievennlig.

– Det var krevende å være småbarnsmor i en krevende bransje og i det miljøet som var der. Store deler av advokatbransjen må sies å være patriarkatets siste skanse. Alt handler om gevinst og lønnsomhet. Man blir ikke kjempepopulær i bransjen når man drar i gang en debatt om dette. Men mange andre, utenfor bransjen, er interessert i å høre om dette.

– Var det greit å slutte?

– Det er aldri bra å få sparken. Jeg hadde absolutt et sterkt ønske om å lykkes, men jeg måtte også sette en grense for hvordan jeg ville ha det i arbeidslivet og livet ellers.

Hun mener advokatbransjen, slik hun kjenner den, er organisert på en problematisk måte.

– Modellen har mange problematiske sider. Ta for eksempel partnermodellen. Her satser advokatfirmaene enormt med penger på deg, men så slipper de deg kanskje før du eventuelt blir partner. Man kunne sett for seg andre måter å ha karriere i bransjen. Det er egentlig en bisarr modell. I Sverige har vi et problem med at det er få kvinnelige partnere, det er kanskje noe som er gjenkjennelig i Norge?

– Selv var jeg med og involvert i alle de spennende og sexy sakene, men det stoppet opp da jeg fikk barn, sier hun

Karriereråd

– Har du noen karriereråd til andre jurister?

– Ha kontroll over de egne beslutninger. Se ting i et litt større perspektiv og ikke glem hvilke verdier du har. Du må tenke over hva du vil og huske at det er mulig å ta et valg. Husk at det er mulig å bytte arbeidsplass.

Hun har også noen råd til den opplever uheldig ting på arbeidsplassen.

– Dersom du opplever uheldige ting på jobben; vær tydelig med en gang. Anerkjenn for deg selv hva som skjer og si ifra til omverdenen. Ikke forvent at det løser seg av seg selv. Det er ikke andre enn deg selv som tar seg av din karriere. Se etter andre muligheter og vær åpen for det. Men når det er sagt; det er ikke først og fremst arbeidstakerne som trenger råd. Det er det arbeidsgiverne som gjør.

– Hvordan er det å skrive om noe som skjer i Sverige når du sitter i Brussel?

– Det fungerer bra. Jeg tror det kan være bra med litt distanse.

– Kunne du arbeidet som forsvarer?

– Ja det var det jeg opprinnelig ønsket å bli. Jeg tror jeg hadde passet til det. I dag er jeg det kun i fiksjonen gjennom bøkene.