Tilhengere og motstandere av kvitteringsordning møttes til debatt

I en pilotordning i Oslo skal politiet loggføre og tilby en kvittering til alle som blir ransaket, stoppet eller kontrollert. Vil det gi økt tillit til politiet? Eller vil det hindre politiet i å gjøre jobben sin?

Fv. Sarah Gaulin, Hallvard Øren, Aki (Akhenaton) Oddvar de Leon, Ella Beate Helland Lyngstad, Kathinka Theodore Aakenes Vik, Lars Petter Solås og Rune Solberg Swahn (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Fv. Sarah Gaulin, Hallvard Øren, Aki (Akhenaton) Oddvar de Leon, Ella Beate Helland Lyngstad, Kathinka Theodore Aakenes Vik, Lars Petter Solås og Rune Solberg Swahn (Foto: Ole-Martin Gangnes)

5. desember starter utprøving av en såkalt kvitteringsordning i Oslo politidistrikt.

Ordningen går ut på at politiet må loggføre og tilby en kvittering til alle som blir ransaket, stoppet eller kontrollert. Kvitteringen skal inneholde en begrunnelse om hvorfor vedkommende har blitt stoppet. Kvitteringen i seg selv får ingen konsekvenser for den som blir kontrollert. 

I prøveperioden vil kvittering gis innenfor et begrenset område i Oslo. Ordningen skal prøves ut frem til 3. september neste år, og deretter evalueres. Håpet er å øke tilliten til politiet.

I forkant av oppstart av prøveordningen arrangerte Institutt for kriminologi og rettssosiologi i november debatt i Frokostkjelleren i Oslo – der både tilhengere og motstandere av kvitteringsordning møtte. Forkjemperne mente blant annet at ordningen vil bidra til å styrke tilliten til politiet, spesielt blant mennesker med minoritetsbakgrunn. Skeptikere og motstandere fryktet at ordningen vil hindre politiet i å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Panelet bestod av Aki (Akhenaton) Oddvar de Leon (daglig leder i OMOD, Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering), Kathinka Theodore Aakenes Vik (jurist og seniorrådgiver i Likestillings- og Diskrimineringsombudet), Rune Solberg Swahn (leder av Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt), Lars Petter Solås (bystyrerepresentant i Oslo for Fremskrittspartiet), Sarah Gaulin (daglig leder i LIM, Likestilling, Integrering, Mangfold), Hallvard Øren (leder av Inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet) og Ella Beate Helland Lyngstad (Sosialistisk Ungdom)

– Gjenger jubler

Aki Oddvar de Leon var glad for prøveordningen, og betegnet det som et viktig gjennomslag.

– Dette er på tide. Det vil gi bedre resultater for samfunnet når det kommer påstander om etnisk profilering i politiet. Det vil skape mer bevissthet hos politiet og gi dokumentasjon for forskning.

Han fortalte om egne opplevelser av å bli stoppet av politiet og advarte også mot hva mistillit til politiet kan føre til i Oslo.

– Det kan ende med opptøyer

Sarah Gaulin var ikke enig i at kvitteringsordning er bra.

– Dette er ikke et godt forslag. Kontroller skjer av en grunn. På Søndre Nordstrand opplever vi hvordan gjenger opererer hele tiden. Dette er byråkratisk og vil ikke fungere. På Holmlia, der jeg bor, jubler gjengene over kvitteringsordning. 

Hun ønsket seg heller et system der politiet var utstyrt med et kroppskamera, og mente det ville kunne gi nyttig informasjon og kunnskap.

Kathinka Theodore Aakenes Vik fortalte at Likestillings- og Diskrimineringsombudet har laget en rapport som avdekker svakheter i lovverket. 

– Intervjuer gjort blant minoriteter tegner et urovekkende bilde der folk sier de opplever at de stoppes på grunn av hudfarge og at det er forskjellsbehandling. De skjønner ikke begrunnelsen for at de stoppes og mister tilliten til politiet. Vi mener en kvitteringsordning kan bidra til mer kunnskap om dette.

Notoritet og rettssikkerhet

Hallvard Øren i Juristforbundets Inkluderings- og mangfoldsutvalg mente kvitteringsordning kan være et nyttig verktøy.

– Utvalget vårt støtter kvitteringsordning som et middel på veien for å oppnå større tillit. I dag er det folk som ikke tør å gå til politiet. Det handler også om notoritet og rettssikkerhet. Dette handler om å drive bedre kontroll.

Fremskrittspartiets Lars Petter Solås hadde ikke tro på ordningen.

– Kvitteringsordning er ikke noe som bringer oss nærmere det målet. Jeg tror ikke vi vil sitte igjen med så mye etter dette. Svaret er heller at politiet må mer inn i lokalmiljøet. I en by som opplever skyting og ran må vi erkjenne at vi har noen problemer - og hvor i byen det skjer. Men politifolk gjør selvfølgelig feil de også som alle andre.

Rune Solberg Swahn, som er leder av Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt, sa han noterte seg debatten med interesse.

– Jeg forstår godt at folk ikke liker en dårlig opplevelse med politiet og vi har alle samme mål her, nemlig tillitt og legitimitet. For å løse samfunnsoppdraget vårt er personkontroller nødvendig. Det kan ofte handle om å avklare en situasjon, noe en patrulje må gjøre hele tiden. Befolkningen forventer et effektivt og rettferdig politi. Jeg håper denne pilotordningen kan bringe oss nærmere målet om tillit og gi økt kunnskap, sa han.