Flere kommunejurister, domstolstruktur, fri rettshjelp og fremtidsrettet jusutdanning

Vi spurte lederne for de ulike seksjonene i Jurisforbundet hva som er viktigst for deres medlemmer og hva de vil jobbe for i 2023.

Kay André Brudvik Haugen, Juristforbundet Kommune:

- Vi starter 2023 med et smell. Allerede 25. – 26. januar 2023 arrangerer vi årsmøte med tilhørende fagkonferanse i Stavanger. Fagkonferansen har et veldig spennende program og jeg håper så mange tillitsvalgte som mulig melder seg på innen 10. januar.

- Siden vår leder, Benedicte Gram-Knutsen, ble visepresident i Juristforbundet blir det også valg av ny leder og nestleder i tillegg til styremedlemmer.

- Ikke alle norske kommuner har jurister, men alle jurister bor i en kommune. Vi skal derfor fortsette å jobbe for å gjøre vår unike juristkompetanse synlig og arbeide for økt rekruttering av jurister i kommunene. Kommuneprosjektet er en viktig del av dette arbeidet og vi jobber for å styrke omdømmet og posisjonen til alle jurister uavhengig av hvilken sektor de arbeider i.

- Tett kontakt med medlemmene er viktig for oss, det samme er solide tillitsvalgte ute i lokalforeningene. Vi kommer også i 2023 til å reise rundt og møte både store og små medlemsforeninger. Vi skal også jobbe for å videreutvikle kurs for tillitsvalgte slik at vervet blir interessant og man kan gjøre en best mulig jobb for medlemmene.

Rannveig Sørskaar, Juristforbundet Stat

- Den viktigste saken for oss i seksjon stat i 2023, er å fortsette arbeidet med å synliggjøre juristene i staten. Vi skal vise hvem vi er og hvilken rolle vi har.

- Og så skal vi synliggjøre hvor viktige vår kompetanse er i staten og kreve at alle offentlige vedtak som omhandler juridiske vurderinger, skal være fattet eller kvalitetssikret av en jurist.

Anders Schrøder Amundsen, Juristforbundet Privat:

Leder for Juristforbundet Privat sier de hovedsakelig vil arbeide med tre ting i 2023:

• Bygge bedriftsgrupper, altså slik at hver virksomhet har en tillitsvalgt.
• Arbeide politisk for styrking av rettsstaten, herunder utvide grensene for fri rettshjelp samt øke salæret for oppdrag for samfunnets svakeste
• Fortsette å arrangere en mengde møter, kurs etc. for å bygge lag og tilby medlemsgoder.

Amundsen skriver:

Vi hadde knapt blitt ferdig med korona-nedstengning før Putin invaderte Ukraina, de økonomiske utsiktene ble kraftig forverret, og flere fikk problemer med å få privatøkonomien til å gå rundt. I tillegg kom rettsstaten under press, også i Norge. I etterkant av Riksadvokatens avgjørelse i saken vedrørende Viggo Kristiansen, avlyste Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle feiringen av rettsstaten.

Denne saken, Tengs-saken, NAV-skandalen og nå senest ulovlig bøtesoning, svekker tilliten til rettsstaten, noe presidenten i forbundet også har påpekt. Det varsles nå en rekke betimelige granskinger og undersøkelser av hva som har gått galt ved behandlingen av Viggo Kristiansens sak. Jurister står ofte på forskjellige sider i samfunnsdebatten, men én ting er vi jurister enige om: nemlig at rettssikkerhet er viktig.

Skandaler som vi nettopp har erfart, må granskes. Jurister kan vanskelig finne seg i forvitring av rettsstaten. Rettsikkerhet koster, og det vil trolig koste mer fremover.

Dersom vi vil ha likhet for loven, må grensen for rett til fri rettshjelp økes slik at også vanlige folk har råd til advokat. I tillegg må disse oppdragene kompenseres ordentlig.

Juristforbundet – Privat, sammen med resten av Juristforbundet og andre aktører, er pådriver i debatten, og vi vil fortsette til vi er i mål. Vi fikk sammen et inspirerende, lite skritt i riktig retning da grensen for rett til fri rettshjelp pr. januar 2022 økte med ca. 30 prosent. Regjeringens arbeid om ny rettshjelpslov finner man i NOU 2020:5 Likhet for Loven. Vi har store forventninger, ikke minst til at det nyopprettede salærrådets nøkterne anbefalinger følges. Den tilsvarende timesatsen for danske forsvarere er til sammenligning kr 2 529 mva. Selv om det danske systemet ikke her helt likt oppbygd, gir satsen en pekepinn på hvor langt vi henger etter.

I tillegg til å være en sentral interessepolitisk påvirker og talerør, er Juristforbundet en sosial forening og en faglig forening, samt fagforening for de som trenger det. Som en av våre totalt ca. 6 700 medlemmer bidrar du til mangfoldet av juristroller i privat sektor. Samlet er vi nesten 22 000 medlemmer i hele forbundet, og vi vokser stadig. Jo høyere organisasjonsgrad, jo mer betydningsfull er vår stemme utad. I løpet av de to siste årene, herunder under pandemien, har  vi i Juristforbundet - Privat avholdt hele 37 faglige, sosiale og interessepolitiske arrangementer med over 2 200 påmeldte deltakere. Det er vi stolte av. På våre arrangementer er alltid alle jurister som er medlemmer i Juristforbundet velkomne. Som vi alle pleier å si: Vi er ett forbund. Hovedstyret vedtok før sommerferien å ansette en ny jurist som skulle ha som særlig oppgave å etablere bedriftsgrupper i privat sektor. For mens jurister i offentlig sektor har en tillitsvalgt å gå til, er dette unntaket i privat sektor. Det medfører at de av våre medlemmer som opplever usikkerhet i omstillingsprosesser mv. i realiteten ikke har hatt en arbeidstakerorganisasjon i ryggen, da med unntak av advokatkontoret. Dette er vi i gang med å endre. Vi har allerede etablert flere bedriftsgrupper, herunder i DNB, samt inngått avtale med Finans Norge. Betydningen av tillitsvalgte i arbeidslivet ble behørig omtalt av Fougnerutvalget i NOU 2021:9, og vi vil ta bestillingen på alvor.

Kirsten Bleskestad, leder for Dommerforeningen

Bleskestad trekker frem tre saker som er viktige for Dommerforeningens medlemmer i 2023: Domstolstruktur, godtgjørelse for fengslinger samt dommerens arbeidssituasjon i retten.

Domstolstruktur

- I domstolene venter vi fortsatt på en avklaring av fremtidens domstolstruktur. Justisdepartementet sendte 26. januar i fjor forslag om endringer i domstolstrukturen fra 2021 på høring. Høringsfristen utløp 26. april 2022 og departementet arbeider fortsatt med saken. Det er nå også mer enn tre år siden Domstolkommisjonens første delutredning om spørsmålet forelå. Styret i Dommerforeningen har signalisert til Justisministeren at det er helt sentralt at spørsmålet om reversering av strukturen finner sin snarlige løsning.

Godtgjørelse for fengslinger med mer

- Dommernes lønninger og andre godtgjørelser fastsettes av Kommunal- og distriktsdepartementet. Endringer i straffeprosessloven 1. juli 2022 medførte at det nå må gjennomføres fengslingsmøter også på søndager. Styret vil fortsette sitt arbeid for å få tilfredsstillende godtgjørelser til dommerne blant annet for fengslinger lørdager, søndager og helligdager, samt reisegodtgjørelse i forbindelse med saksavvikling på andre rettssteder enn der dommeren har kontorsted. Å få avklaringer her har tatt uforholdsmessig lang tid.

Dommerens arbeidssituasjon i retten

- Styret vil videre fortsette arbeidet for bedring av dommernes arbeidssituasjon i retten; for å sikre at dommeren kan vie sin oppmerksomhet til selve saken. Dommerne har under sin ledelse av en hovedforhandling mange ulike oppgaver som må løses, blant annet praktiske oppgaver og utfordringer med teknisk utstyr. Vi arbeider for at de mange ikke-dømmende oppgavene bør utføres av ikke-dømmende personell og ikke av dommeren som administrerer hovedforhandlingen. Det er nødvendig å vurdere ressursbruken i domstolene for å gi dommeren mulighet til å fokusere på sine kjerneoppgaver, det vil si selve prosessledelsen og å få grunnlag for å avsi riktige og gode dommer.

Johannes Ørn Thorsteinsson, Student:

For student vil de viktigste sakene i 2023 være å fortsette å jobbe for bedre finansiering av jusstudiet, arbeide videre med prosessen rundt opprettelse av nye masterstudier og studiestøtte.

Vårt overordnede mål er å arbeide for at jusstudiet skal være en fremtidsrettet utdanning som klargjør studentene for arbeidslivet.