Krever evaluering av forliksrådsordningen: – Ikke rettssikker nok
– Vi frykter at det kan skjule seg ytterligere rettsskandaler bak den nåværende ordningen, sier Juristforbundets president.
Landsmøtet i Juristforbundet vedtok nylig at det er nødvendig med en full gjennomgang og utredning av forliksrådsordningen. I et brev til Stortingspolitikerne, med kopi til justisministeren, uttrykker Juristforbundets nyvalgte president Sverre Bromander bekymring for rettssikkerheten ved ordningen og krever en utredning.
«Innbyggernes tillit til rettsstaten er avhengig av at organene som skal avklare deres rettsstilling garanterer for rettssikre prosesser. Det er i dag vanskelig å si om er tilfelle, og det alene er egnet til å vekke bekymring. Det burde også vekke bekymring hos justis-og beredskapsministeren som så langt har avvist å utrede», skriver Bromander.
«Vi frykter at det kan skjule seg ytterligere rettsskandaler bak den nåværende ordningen basert på de svakheter som er påpekt», skriver Bromander.
Får støtte på Stortinget
Og han får støtte i et representantforslag fra Venstre på Stortinget, der det fremmes forslag om at regjeringen foretar en utredning av forliksrådsordningen.
I forslaget bes det blant annet om at det ses spesielt på hvorvidt dagens ordning ivaretar rettssikkerheten til borgerne.
Andre temaer i utredningen det bes om er eventuelt behov for formell juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer, kompetansebehov hos forliksrådsmedlemmene (inkludert meklingskompetanse og juridisk kompetanse) og hvordan dagens lange saksbehandlingstid kan reduseres.
Man ønsker også at man ser på om tvisteloven § 6-11 fjerde ledd bør endres, om dagens organisering av forliksrådet bør endres og om et forliksråd med eventuelt styrket juridisk kompetanse skal kunne behandle flere sakstyper enn i dag.
Dessuten ønsker man utredet hvorvidt forliksrådets domsavsigelser ivaretar rettighetene etter EMK.
Lang saksbehandlingstid
Forslagsstillerne peker på at forliksrådet er den eneste reelle tvisteløsningsarenaen mange kan benytte seg av, grunnet kostnadene forbundet med å ta en sak til de ordinære domstolene, men at ordningen lider av mangler.
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i forliksrådene ved utgangen av oktober 2021 var på 107 dager.
«Dette er svært uheldig, da tvisteloven § 6-11 åpner for at behandlingen i forliksrådet innstilles ved krav fra en part dersom saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. På denne måten vil ressurssterke parter kunne tvinge saker inn for domstolene nesten automatisk mange steder», skriver de blant annet.
– Forlik kan presses fram
Bromander skriver at Juristforbundet deler forslagstillernes begrunnelser om behovet for en utredning.
«Mangelen på kontroll med forliksrådets avgjørelser, manglende tilgjengelig juridisk kompetanse i forliksrådet og at de samme medlemmer av forliksrådet opptrer som både mekler og dommer, er etter Juristforbundets oppfatning betenkelig», skriver han.
«Det er en fare for at forlik kan presses frem på en uheldig måte til skade for svakere stilte parter på grunn av dette, som da ikke vil være i stand til å ivareta sine juridiske eller øvrige rettigheter, i saker som er av svært stor betydning for den enkelte», sier Bromander i brevet.
Han peker også på at det i dag ikke er noe krav om at personene i forliksrådet har juridisk kompetanse.