Førstelinjetjeneste for rettshjelp skal utredes
Bør førstelinjetjeneste være en offentlig oppgave? Og hvem bør yte rettshjelpen? Advokater, jurister, frivillige?
Det er blant spørsmålene en arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, bestående av to personer, skal utrede. Advokat Tonje Lilaas Larsen fra Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi skal arbeide fulltid med utredningen fra januar 2023 til juni 2023. Arbeidet er en del departementets oppfølging av NOU 2020: 5 Likhet for loven - lov om støtte til rettshjelp (rettshjelploven).
«Det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen», skriver departementet om bakgrunn for utredningsarbeidet.
Grunntanken er at lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang vil kunne løse mange saker som ellers ikke ville blitt løst. Saker som inneholder mer komplekse problemstillinger vil effektivt kunne veiledes inn i et riktig spor, skriver departementet.
Hvem og hvordan
I Rettshjelputvalgets utredning er det ikke foreslått å opprette en førstelinjetjeneste, da man mente en reform bør gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpmidlene bør prioriteres til dette. Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens på utredningen da hun ønsker et mer variert leveringsapparat for rettshjelp, blant annet etablering av en førstelinjetjeneste.
«Det er departementets vurdering at det er behov for å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp parallelt med at departementet arbeider med oppfølgingen av NOU 2020: 5», heter det fra departementet.
Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere om en eventuell førstelinjetjeneste bør være en offentlig oppgave, og fordeler og ulemper ved statlig og/eller kommunal organisering.
Dessuten hvem som bør yte rettshjelpen? Advokater, jurister, frivillige, andre?
Andre spørsmål er hvem bør være målgruppen, om det skal være gratis, avveininger om fysisk tilbud eller digital tjeneste, hvilke typer saker som bør omfattes, hvor omfattende hjelp som skal gis og hvordan forholdet blir til andrelinjetjenesten.
Arbeidsgruppen skal primært vurdere og foreslå en førstelinjetjeneste på rådgivningsstadiet, men kan også gjerne skissere muligheter for fri sakførsel, ifølge mandatet.