Digitaliserte for å nå ut til flere med rettssikkerhet på boligleiemarkedet  

Husleietvistutvalget er en statlig virksomhet underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet som gir veiledning til leietaker og utleier om leie av bolig. Dersom det oppstår konflikt i leieforholdet, må saken behandles i Husleietvistutvalget før den eventuelt kan tas til de alminnelige domstolene. Sakene behandles gjennom mekling eller avgjøres ved vedtak. 

Fra 1. september 2021 ble Husleietvistutvalget landsdekkende og alle leietakere og utleiere i landet får nå løst tvister i Husleietvistutvalget. Som et landsdekkende tvisteløsningsorgan, skal tilbudet være likt uavhengig av hvor i landet man bor. 

Husleietvistutvalget skal løse oppdraget fra sine kontorer i Bergen, Oslo og Trondheim, og en ny digital plattform har vært avgjørende for å få det hele til å fungere – både for å øke tilgjengeligheten for brukerne og for å understøtte arbeidsprosessene.

– Samfunnsoppdraget vårt er dels konfliktforebyggende dels å drive tvisteløsning. Vi er det eneste spesialorganet staten har for leiemarkedet, sier Husleietvistutvalget direktør Thomas Laurendz Bornø.

Det er rundt en million nordmenn som bor i leid bolig. 

– Leiemarkedet er derfor en stor del av boligmarkedet, og Husleietvistutvalget har et viktig oppdrag for å bidra til at leiemarkedet fungerer best mulig. Bolig er en helt grunnleggende ting i livet. Leietakere skal ha et trygt sted å bo og fra utleiersiden er det mange «småskalautleiere» som leier ut en del av sin egen bolig. Effektiv og god veiledning og tvisteløsning er derfor viktig både for leiere og utleiere, sier Bornø.

Han startet som direktør i Husleietvistutvalget i 2019, og kom da fra stilling som assisterende direktør i Statens sivilrettsforvaltning.

– Det at vi ble landsdekkende i fjor var en del av «Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken, som forrige regjering la frem, der utvidelsen av vårt virkeområde er blant virkemidlene for å styrke rettsikkerheten til leiere og utleiere. Det er ofte stor usikkerhet om plikter og rettigheter.

Utvalget skal bidra med rettssikkerhet og rettshjelp for begge parter i et leieforhold. 

– Dette er lavterskel rettshjelp. Det skal som utgangspunkt ikke være nødvendig å bruke advokat eller annen rettshjelper. Selv om vi må ivareta vår nøytrale rolle og ikke kan gi rettsråd, legger vi stor vekt på å gi objektiv veiledning for å forebygge konflikter. Det samme gjelder i konkrete saker for å få frem et riktig grunnlag for avgjørelsene. Det er helt unntaksvis advokat eller annen prosessfullmektig i sakene.

Utvalget behandler etter utvidelsen alle husleiesaker i landet, og slike saker kan ikke lenger behandles av forliksrådene. 

Jurister hele veien

Jurister har en helt sentral plass hele veien i en sak. Saker kan gå til mekling og eventuelt forlikes, eller til en avgjørelse. Mekling gjennomføres av jurister ansatt i Husleietvistutvalget. Hovedregelen er at saker som går til avgjørelse, behandles i et partssammensatt utvalg, hvor det i tillegg til en nøytral saksleder ansatt i Husleietvistutvalget, også deltar representant fra utleier- og leietakersiden.

– Alle skal få tilgang til god kompetanse og brukerne skal møte jurister både i veiledningstjenesten og under behandlingen av en eventuell tvistesak. Juristene håndterer tvistesakene fra «A til Å». Mange trenger veiledning både i generelle spørsmål og konkret i sakene. For å gi en kvalitetsmessig god tjeneste, er det viktig at juristene forbereder og håndterer sakene, sier Bornø. 

Dette er gjort mulig fordi Husleietvistutvalget har digitalisert og bygget tjenesten med digitale verktøy, forteller han.

– Om lag 90 prosent av sakene kommer inn digitalt, og antallet øker. Hjemmesiden er blitt vår nye «resepsjon». Men det er viktig å understreke at dette må suppleres med muligheter for å snakke med oss. Gode digitale løsninger er en forutsetning også for å kunne hjelpe dem som av ulike grunner ikke har mulighet for å benytte digitale tjenester. Digitaliseringsprosjektet har vært en grunnleggende «driver» i virksomhetsutviklingen, og har vært ledet og drevet frem av fagfolkene våre. 

– Formålet var klart; å finne digitale løsninger som understøtter nye og bedre måter å jobbe på, samtidig som vi ble mer tilgjengelig for brukerne.

Avgjørelsene i utvalget har rettskraft. Dersom man er uenig, kan saken bringes inn til tingretten. 

– Det er svært få saker som tas videre til de alminnelige domstolene. Avgjørelsene i utvalget er en viktig kilde til informasjon i husleieretten. Derfor publiserer vi nå et bredt utvalg av våre avgjørelser på Lovdata utenfor betalingsmur, forteller Bornø. 

Digital arbeidsflyt

Utvalget har tre kontorer, men er en én virksomhet. Før var det organisert i tre regionale utvalg, men etter utvidelsen er det ett utvalg og en saksportefølje uavhengig av geografi. 

– Det har hatt en positiv effekt på ressursutnyttelsen og er gjort mulig gjennom en digital arbeidsflyt. Dette legger også til rette for en helhetlig saksbehandling med like rutiner og måter å jobbe på, og for en lik praktisering av regelverket.

En typisk tvist kan dreie seg om avslag i leie, skader på eiendom, oppsigelse eller heving. Det er mange saker om erstatning, men utvalget ser i år en økning i oppsigelser. Det er også en del saker om depositum.

– Før utvidelsen kom det inn rundt 1800 saker i året. I år ser det ut til å lande på rundt tre tusen. Nettsiden, som er en viktig kilde til informasjon og veiledning, har så langt i år hatt vel 83 tusen besøk og vi mottar tre til fem tusen telefoner i året med spørsmål om generell veiledning.

– Det har vært en sterk vekst. Digitale verktøy og løsninger har vært helt avgjørende for å holde saksbehandlingstiden. Digitaliseringen utløser en kapasitet vi ikke hadde hatt ellers. 

– Har det vært en stor endring for juristene som jobber her?

– De har, sammen med resten av organisasjonen, vist en imponerende vilje til å omstille seg, og har tatt eierskap til prosjektet. Foreløpige beregninger viser at endringene i sum har gitt en effektivitetsøkning per årsverk på om lag 40 %. 

Aktiv saksstyring av juristen på saken er viktig. 

– Vi har hentet inspirasjon fra diskusjonene og utviklingen i domstolene når det gjelder saksforberedelse og styring. Dessuten er det viktig at juristene har direkte kontakt med dem som bruker oss. Vi har endret ressursbruken, ansatt flere jurister og endret organisasjonen. Formålet har vært å få mer ressurser inn i tjenesteytingen for å skape best mulig effekter for brukerne. 

– Hvordan er det å drive mekling på videomøte?

– Husleietvistutvalget legger stor vekt på å tilby mekling i sakene. Mekling er en rask og fleksibel måte å avgjøre saken på, og tilbakemeldingene fra brukerne er veldig gode. Forliksprosenten er rundt 80%. Flere av våre meklere er sertifiserte og vi jobber aktivt med å utvikle meklingskompetanse. 

– Tvisteløsning på en digital plattform stiller andre krav til oss, og vi var spent på hvordan digital mekling ville oppleves av brukerne. Pandemien har jo bidratt til å senke terskelen, og vår erfaring er at mange opplever det som bedre å kunne delta i møtet hjemmefra, så tilbakemeldingene er gode. Det bidrar også til å gjøre oss lettere tilgjengelig for folk.

Rettshjelp

– Jeg tenker at tilbudet Husleietvistutvalget representerer også er et rettshjelptiltak, sier Bornø.

– Jeg mener at vi har klart å utvikle samfunnsoppdraget vårt med fagfolk i front og utvikling av en ny måte å levere tjenesten på. Alle undersøkelser viser at folk forventer gode digitale løsninger. Det er en utvikling som bare vil fortsette, så den prosessen må vi drive videre. Det drives mye god rettshjelp – i den vide betydning av begrepet - i det offentlige. Men så er det viktig at folk finner oss når de trenger oss. Vi jobber derfor aktivt med å gjøre virksomheten enda bedre kjent.

Bornø understreker at målet med digitalisering må være å skape gode effekter. 

– Det handler ikke bare om effektivisering, men ikke minst om å skape bedre kvalitet. Skal vi være et lavterskeltilbud er vi helt nødt til å jobbe effektivt. Digitalisering trenger ikke være de store, overgripende endringene. Ofte kan det dreie seg om flere små ting som i sum får en stor effekt. Folkene i virksomheten er det viktigste, men digitale ressurser må ses på som en grunnleggende ressurs i tjenesteutviklingen.