Ble motivert av budskap i Advokatforeningens årstale

Årstalen fra Advokatforeningens leder ga et godt bilde av utfordringer rettsstaten står overfor, sier Juristforbundets nyvalgte president.

Jon Wessel-Aas og Sverre Bromander (Advokatforeningens YouTube-kanal/Foto: Thomas Haugersveen)
Jon Wessel-Aas og Sverre Bromander (Advokatforeningens YouTube-kanal/Foto: Thomas Haugersveen)

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas holdt den tradisjonelle årstalen på Grand hotell i Oslo i november. Årstalen løftet som vanlig blikket til overordnede rettspolitiske og justisfaglige utfordringer og tok for seg hvordan rettstaten skal svare på store og raske endringer i samfunnet.

Nyvalgt president i Juristforbundet, Sverre Bromander, var invitert som gjest til årstalen og forteller at han ble motivert av budskapet fra Jon Wessel-Aas. 

– Årstalen ga et godt bilde av en del av de utfordringene som rettsstaten og rettssamfunnet står overfor. Ikke minst om hvordan myndighetene må sørge for at tilliten til offentlig forvaltning og domstolene ikke svekkes som følge av økt internasjonalisering og digitalisering. Og at norske tingretter kanskje i for liten grad fører kontroll med forvaltningens vedtak, sier Bromander til Juristen.

Bromander sier han ser frem til å jobbe tett med Advokatforeningen om de spørsmålene som Juristforbundet og Advokatforeningen har felles interesser i. Han merket seg hvordan Advokatforeningens leder ga en gjennomgang av hvordan den norske lovgivnings- og tolkningsmetoden er i endring sammen med stadig flere oppgaver som forutsettes løst av det offentlige.

– Norge stilles på helt nye prøver for å beholde nordmenns nedarvede tillit til myndighetene og rettssamfunnet. En betydelig satsing på nok godt kvalifiserte offentlig ansatte jurister i forvaltningen, påtalemyndigheten og domstolene er en forutsetning for at vi skal beholde og videreutvikle det vi har bygd opp. Og en like sterk satsning på advokater som skal bistå dem som av ulike grunner trenger bistand i møte med det offentlige maktapparatet, sier Bromander. 

– Denne utviklingen er nok en grunn til at vi som samfunn må ta en ny debatt om hvem som skal ha krav på fri rettshjelp. Det er åpenbart langt fra mange nok i dag som har det, og enda flere må ha krav på det i tiden som kommer, sier Juristforbundets president. 

Tillit og legitimitet

I sin årstale pekte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas på at den siste tids eksempler på alvorlige justisfeil kan bidra til å bryte ned tilliten til rettsstaten og dermed også dens legitimitet.

– Vi kan ikke lene oss på at Norge lenge har blitt rangert helt i verdenstoppen i uavhengige indekser over rettsstat, pressefrihet og tillit. Dette er noe som må vedlikeholdes, og erfaringen viser at det går mye raskere å rive ned enn det gjør å bygge det – som med de fleste konstruksjoner, sa Wessel-Aas. 

Han tok også for seg forvaltningen og fokuset på mål- og resultatstyring. 

– Antallet oppgaver staten er forventet å løse, har økt betraktelig de siste tiårene. I tillegg til at vi i økende grad ønsker at staten skal løse flere oppgaver, har det også vokst frem et behov for å håndtere alle de nye utfordringene moderniseringen av samfunnet fører med seg.

Han oppsummerte utfordringene med ordene tillit og legitimitet. 

– Kan vi stole på at disse kvalitetene automatisk følger med på lasset? Når rettskulturen og de rettslige rammebetingelsene endrer seg, er det selve samfunnskontrakten mellom borgerne, og mellom borgerne og myndighetene, som påvirkes, sa han.

Wessel-Aas mente det er nødvendig å diskutere behov for mer domstolskontroll. 

­– Forvaltningen er et av de områdene hvor vi ser at endringene er store og at de skjer raskt. Likevel er antallet forvaltningssaker for domstolene svært lavt, og langt lavere enn i alle sammenlignbare land. Jeg mener dette er problematisk. 

Han etterlyste en offentlig rettsstatsmelding, der tilstanden og justeringsbehovene kan identifiseres. 

– Når vi uvegerlig må justere og kalibrere rettsstaten, bør vi også ha for øye hvilke kjennetegn ved våre rettstradisjoner som har tjent oss vel, slik at vi kan opprettholde dem i tilpasset form når samfunnsendringer krever justeringer. Rett og slett slik at de ikke kastes ut med badevannet. 

Støtter rettstatsmelding

Juristforbundets president Sverre Bromander sier han støtter dette.

– Juristforbundet har lenge etterlyst en offentlig utredning av fremtidige behov for jurister i offentlig sektor og støtter Advokatforeningens krav om at myndighetene parallelt må utarbeide en særskilt rettstatsmelding. Dette for blant annet å sikre at offentlige vedtak er fattet under kontroll, veiledning og tilsyn av jurister slik at færre feil begås i offentlig sektor og ulike offentlige etater. Det siste var et av hovedtemaene på Juristforbundets nylig avholde landsmøtet, sier han. 

I årstalen oppfordret Advokatforeningens leder alle jurister til å engasjere seg, selv om mange endringer kan oppleves som ute av juristenes hender. 

– Men jurister er i mange tilfeller de som står nærmest til å påse at utviklingen går i riktig retning, der grunnleggende samfunnskvaliteter ivaretas. Vi er de som i størst grad kan tale rettsstatens sak, i møte med gode og viktige ønsker som likevel kan dra i en helt annen retning. 

­– En god rettsstat er en fantastisk effektiv tillitsmaskin. Det eneste den behøver for å produsere denne viktige og lønnsomme kvaliteten, er å være tilgjengelig, troverdig og forståelig for borgerne, sa Wessel-Aas i sin årstale. 

Sverre Bromander sier det er nødvendig å samarbeide bredt for at budskapet fra årstalen skal nå ut. Han trekker frem den siste budsjetthøringen i justiskomiteen som et eksempel.