– Vi ser mye desperasjon og det synes som om terskelen er lavere for å søke rettshjelp

– Vi ser at fattigdom brer om seg og det er veldig mange som ikke har andre alternativer ved et juridisk problem og som ikke har råd til advokat, sier Hege Levin.

Hun er prosjektleder for Retts­hjelpsentralen, et av flere rettshjelptiltak organisert i Kirkens Bymisjon. Sammen med Levin i Rettshjelp­sentralens lokaler i Oslo møter vi Marta Trzcinska Slinde, virksomhetsleder i Gatejuristen og Ung Rettshjelp og Sheraz Malik, som arbeider i Tøyenkirken med et prosjekt mot menneskehandel og grov arbeidsutnyttelse.

Tiltakene arbeider på ulike måter og har ulike målgrupper, men ser en ting tydelig: rettshjelpsbehovet er stort. 

Flere tilbud

– Rettshjelpsentralen har en bred målgruppe og er landsdekkende. Det eneste vilkåret for å få rettshjelp hos oss er at man har begrenset økonomi. Vi tar inn opptil tjue saker i uken, forteller Levin 

Det er tre ansatte og rundt 30 frivillige jurister.

– Alle som yter rettshjelp er ferdig utdannede. Vi har i tillegg fire jusstudenter som tar imot klienter og bidrar med kontoroppgaver. 

Saker kommer inn både ved personlig oppmøte og på telefon. 

– Det er 7–8 jurister til stede på sentralen i mottakstiden. Vi har også oppsøkende saksmottak på Stovner frivilligsentral. Vi gir i utgangspunktet hjelp til selvhjelp, men representerer klientene overfor motparter dersom vi har ledig kapasitet til det. Vi samarbeider også med to advokatfirmaer som tar saker for oss pro bono og som kurser de frivillige. 

For tiden er det mange saker som handler om strømutgifter, matutgifter eller NAV-støtte. På sentralen drives det også matutdeling.

– Det er store fordeler ved å drive rettshjelp i Kirkens Bymisjon, der klientene kan få mer enn bare rettshjelp. Vi er del av et stort nettverk med et mangfold av tilbud. På Tøyenkirken kan man vaske klær, hos oss er det akuttovernatting i etasjene over, det er matutdeling og servering av lunsj og middag flere steder og ulike fritidsaktiviteter på flere av enhetene. For mennesker med utfordringer i form av rus, dårlig råd eller psykisk uhelse, er det godt å komme et sted der hjelpen er bred og sammensatt.

Oppsøkende

Marta Trzcinska Slinde, virksomhets­leder i Gatejuristen og Ung Rettshjelp, ser det samme. Gate­juristen er et rettshjelptiltak for mennesker som har eller har hatt et rusproblem.

– For denne gruppen driver vi en mer oppsøkende virksomhet. Det er en tidkrevende gruppe med komplekse liv. Da må vi skape tillitt. Dette er mennesker som er vant til stengte dører.

– Vi opplever at det er en fordel for våre klienter at vi er en del av Bymisjonen i og med at bymisjonen også har mange andre tiltak rettet mot personer med rusutfordringer og utsatte barn og unge, og at vi til sammen dekker mange av behovene til klientenes liv.

– Uvitenheten om hva jussen kan hjelpe til med er stor. Rettighets­informasjon er en viktig del av arbeidet, sier hun.

– Vi tar imot saker og klienter fra hele Østlandet. Alle våre ansatte jobber fra kontoret i Oslo, her har vi også en del frivillige som jobber hos oss. I tillegg har vi også frivillige jusstudenter fra høyskolene på Hønefoss og Lillehammer som jobber for oss derfra. 

Slinde sier at det per i dag drives oppsøkende virksomhet i Oslo, Viken og Innlandet, men at man fremover ønsker å ha mer oppsøkende virksomhet også på resten av Østlandet.

– Det finnes også Gatejurist­kontorer i andre deler av landet som vi samarbeider med i: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, forteller Slinde.  

Når det gjelder Ung Rettshjelp, som tidligere het Barnas Jurist, er målgruppen barn og unge under 25 år. Tiltaket tar imot saker og klienter fra hele Østlandet, samt andre deler av landet som faller utenfor Agder, Vestlandet, Troms, Finnmark og Nordland.  

– Det finnes også Ung Rettshjelp kontorer i andre deler av landet som vi samarbeider med i: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.

– Å levere rettshjelp til barn og unge krever at det skapes tillitt og kontakt. Mange har kanskje ikke så mye tillitt til voksne.

Typiske sakstyper er gjeld/pengekrav, boligrett, straffe/politi-fengselsrett, arbeidsrett og barnevern.   

Menneskehandel

Sheraz Malik arbeider med «fattige tilreisende» i et prosjekt mot menneskehandel og grov arbeidsutnyttelse.

– Det er saker som krever tålmodighet og det kan ta mye tid å komme i kontakt med dem som trenger rettshjelpen, sier Malik.

Et flertall er fra Romania og Polen, og mange har rom-bakgrunn. Gruppen har imidlertid stor internasjonal bredde, og er representert med migranter fra Ungarn, Bulgaria, Latvia, Litauen, Slovakia, Spania, Portugal, England, Tyskland, Italia, Hellas, Frankrike, og også noen fra land utenfor EU, forteller han.

– Gjennom tilbudene våre møter vi vanligvis flere hundre fattige tilreisende europeere i løpet av en uke. Vårt råd og veiledningstilbud hadde i fjor over 700 registrerte henvendelser. På grunn av pandemien var det noe lavere aktivitet på huset store deler av året. I 2022 ligger imidlertid dette tallet an til å bli over det dobbelte.

– Jeg har tidligere erfaring som advokatfullmektig, og har jobbet spesifikt med arbeidsrettssaker. Jeg foretar en grundig vurdering av alle sakens sider, og hjelper deretter med å sette gjesten i kontakt med og legge frem saken til en advokat. Jeg behandler i tillegg alle spørsmål knyttet til lover og forskrifter på avdelingen.

Mange reiser fra arbeidsløshet og dårlige levekår.

– De har ofte sammensatte problemer knyttet til blant annet lite eller ingen inntekt, hjemløshet, dårlig helse og ulike former for diskriminering. Vi møter mange arbeidstakere som utnyttes av useriøse og kriminelle arbeidsgivere og som utsettes for til dels grov arbeidslivskriminalitet. Deres prekære situasjon og begrensede rettigheter i Norge medfører gjerne et sterkt press for å godta dårlige vilkår. Det er snakk om tvangsarbeid, ulovlig midlertidig ansettelse, ureglementert overtidsarbeid, ingen hviletid, manglende lønn-, overtids- og feriepengeutbetaling, ulovlig terminering av arbeidsforholdet også videre, sier Malik.

Frivillige

De frivillige er viktig i tiltakene. Gatejuristen og Ung rettshjelp har i overkant av 40 frivillige jusstudenter og pensjonerte jurister samt ti jurister som jobber som saksbehandlere. I tillegg er det en rekke frivillige ressurspersoner som kan kontaktes på forskjellige rettsområder. 

– Tilbakemeldingene fra de frivillige er at det er et veldig givende arbeid, sier Marta Trzcinska Slinde.

Det samme opplever Hege Levin i Rettshjelpsentralen.

– De frivillige får mye tilbake. De utvider kompetanseområdet sitt og ser mennesker og ikke bare papirbunker. Det er en samfunnsmessig og etisk dimensjon i dette. Selv om saksmengden øker, gjør også interesserte frivillige det. Det er utrolig fint å se at så mange jurister ønsker å bidra med frivillig arbeid. Det gjør meg stolt av å være jurist å se den dugnaden som utføres av de frivillige, sier hun.

Levin sier de jobber rettspolitisk sammen andre rettshjelpstiltak for en ny lov om fri rettshjelp.

– Vårt felles ønske er at flere skal få krav på statlig fri rettshjelp enn i dag, da vi ser at svært mange som trenger rettshjelp ikke har råd til det. I takt med at fattigdommen øker, øker også gapet mellom de som har råd til juridisk bistand og de som ikke har det. Rettshjelp kan være med å forhindre at problemer eskalerer og kan forhindre utenforskap.

– Det er fantastisk å se den frivillige innsatsen som gjøres av jurister og jusstudenter. Vi vil komme med en oppfordring til advokatfirmaer som ønsker å bidra med økonomiske midler til videre drift av tiltakene våre om å ta kontakt, for å være med i den juridiske dugnaden som ytes av Kirkens Bymisjon, sier Levin.