– På høy tid at det skjer en utvikling av rettshjelpsordningen

Daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge Ingvild Schwenke Jensen er leder for et rettshjelpstiltak som har base i UIT Norges arktiske universitet. Jusshjelpa hjelper de som har et velferdsmessig behov for hjelp i saken sin og som ikke kan få hjelp andre steder.

– Vi er her for de som ikke har råd til advokat, men som samtidig tjener for mye for å kunne få fri rettshjelp. Primært fokuserer vi på befolkningen i Nord-Norge, men vi tar imot henvendelser fra hele landet, sier Schwenke Jensen.

Hun forteller at Jusshjelpa jobber både med saksbehandling i enkeltsaker, og med prosjektbasert arbeid på et mer overordnet plan.

– Måten vi jobber på i enkeltsaker varierer fra sak til sak, men alle har til felles at de starter med at klienten henvender seg til oss, og får tildelt en saksbehandler. Denne saksbehandleren er en av flere viderekomne jusstudenter som arbeider delvis frivillig ved siden av et fulltidsstudium for å hjelpe de som trenger det, sier Schwenke Jensen.

For å kvalitetssikre jussen jobber saksbehandlerne i grupper, og må få alt som skal ut av kontoret godkjent i denne gruppen først. Det vil si at alt juridisk arbeid som utføres er sjekket av minst seks viderekomne jusstudenter før det kommer ut til klient eller motpart. Skulle en sak være spesielt komplisert har saksbehandlerne tre lektorer som har fast tilknytning til Jusshjelpa, men som arbeider ved Det Juridiske fakultet på universitetet i Tromsø, som de kan rådføre seg med.

– Jusshjelpa forsøker alltid å løse konflikter på lavest mulig nivå i systemet, men kan også følge saker til for eksempel forliksråd når det er behov for det. Vi følger saken dit den fører, men har ikke tillatelse til å bistå i domstolene, sier hun.

Rettsstat for alle

Schwenke Jensen sier at de har et håp om at fremtidens rettshjelp blir mer tilgjengelig for folk.

– Vi håper at flere omfattes av ordningen for fri rettshjelp, og at staten ikke lenger skal lene seg i så stor grad på frivillige studenter. At Norge skal være en rettstat for alle, ikke bare for de rike. Vi håper også at det skal være enkelt for folk flest å vite hvor man skal henvende seg for å få rettshjelp, og at man får den hjelpen man trenger når man kommer frem dit, sier hun.

– Hvordan de stiller Jusshjelpa seg til bruk av legal-tech for å effektivisere hjelpen til de som trenger rettshjelp?

– Jusshjelpa er generelt positiv til det meste av digitalisering og automatisering innenfor rettshjelp, da det trolig vil føre til lavere kostnader. Digitalisering vil kunne åpne for at flere vil kunne benytte seg av tilbudene, at behandlingstiden går ned og at det for mange blir mer tilgjengelig.

– Likevel må alle digitale juridiske tjenester eller løsninger være reelt tilgjengelig for alle. Det vil si at også de som ikke har tilgang til PC og, eller, telefon må ha samme mulighet til å få saken sin vurdert som de som har tilgang på disse tingene. Jusshjelpa ser at mange innenfor våre klientgrupper ikke har adgang til PC, for eksempel innsatte i fengsel, eller at de ikke har de tekniske ferdighetene som kreves for å kunne benytte seg av ulike elektroniske løsninger. For noen grupper mennesker er det svært viktig at man møter på fysiske mennesker når man er i en sårbar situasjon, og uavhengig av hvilken type fremtidig legal-tech det er tale om, så må det tas hensyn til disse behovene.

– Må skje en utvikling

– Hva mener dere om forslagene til ny rettshjelpslov?

– Vi tenker først og fremst at det er på høy tid at det skjer en utvikling av rettshjelpsordningen. Det som har bekymret oss mest siden lovforslaget ble sendt på høring er at det ikke skal bli fulgt opp, og at det ikke resulterer i en faktisk endring. Selv om utvalget fikk et snevert mandat og beskjedent økonomisk spillerom mener vi at forslaget er en stor forbedring fra dagens lov.

– Vi håper derfor at det lyttes til høringssvarene og at det kommer på plass en ny rettshjelpsordning som baserer seg på dette lovforslaget, men vi håper også at det ikke stopper opp der. Hvis vi skal sikre rettssikkerheten til hele befolkningen er det fortsatt en lang vei å gå, sier Jusshjelpas leder.

For å få fri rettshjelp er regelen, etter januar 2022, at inntekten må være under 320 000 kroner for enslige, og 490 000 kroner for ektefeller og samboere. Formuesgrensen er 100 000 kroner. Scwenke Jensen og Jusshjelpa mener grensa er for lav, og at mange dermed faller utenfor.

– Det bør satses på å heve de økonomiske grensene slik at flere får tilgang på rettshjelp, og denne må knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp. Det bør også tas hensyn til forsørgerbyrde og gjeld i beregningene. Det bør satses på at stykkprissatsene skal samsvare med den reelle arbeidstiden i saken, sier Schwenke Jensen.

Hun mener flere rettsområder må tas inn i lovverket.

– Det bør tas inn rettsområder som for eksempel lønnskrav, gjeldssaker, familiegjenforeningssaker hvor barn er involvert, utvisningssaker og sosialhjelpsklager, blant annet. Det burde fokuseres mer på rådgivning slik at folk enklere kan få hjelp på et tidlig stadium i saken, og kunnskap om ordningen må ut til folket på en sånn måte at den er tilgjengelig for alle. Det er mye som burde gjøres, og mange plasser det burde satses, men dette er i alle fall et utdrag av de punktene som er viktigst i Juss­hjelpas øyne, sier Ingvild Schwenke Jensen.