Nytt digitalt prosjekt skal bidra til mer rettshjelp

Aanestad har helt siden han var jusstudent jobbet med teknologi og jus og har i en årrekke ledet digitaliserings- og innovasjonsarbeid i flere deler av advokatbransjen. De senere årene har han startet ulike legaltech selskaper - som AI-selskapet Maigon og konsulentselskapet Sebra. Aanestad har arbeidet både i Advokatforeningen og i Datatilsynet og vært med å påvirke advokatbransjen til å tenke på seg selv som kunnskapsbedrifter.

Nå jobber han for rettshjelptiltaket Rettssenteret med det som skal bli en digital rettshjelpskanal – i første omgang for barn og unge. Målet er at barn og unge skal kunne få hjelp, selv om de ikke er helt sikre på hva de trenger hjelp med eller hvordan hjelp de trenger. Tjenesteveiene skal være helt eller delvis digitale - enten med ulike hjelp-til-selvhjelp-løsninger eller som forberedelser til personlig veiledning. Tanken er å utvikle en rettshjelpsmodell der teknologien bygges sammen med modellen.

Vendepunkt

– Årene jeg arbeidet i advokatbransjen var en fantastisk reise og det var veldig spennende å få være med å bidra til å være premissleverandør. Jeg opplevde både frihet og handlingsrom. Men etter hvert ble jeg mer og mer interessert i selve tjenesteleveransen og utvikling mot mer klientfokus, sier Aanestad.

Samtidig skjedde det noe som snudde opp ned på ting.

– Jeg ble syk. En hovedpulsåre sprakk og jeg holdt på å dø. Det ble et vendepunkt for meg. Jeg bestemte meg for å gjøre mer av det som gir mening i stedet for å tenke risiko og trygghet. Jeg ville jobbe med det som jeg virkelig hadde lyst til.

Aanestad startet opp egen konsulentvirksomhet for legal tech. Deretter ble det Maigon og mye annet.

– Jeg drives av trangen til utvikling. Der vi er nå, er ikke der vi er i morgen. Ta for eksempel kunstig intelligens; vi forstår mye mer av hva den klarer nå enn vi gjorde for bare fem år siden.

– Er det kunstig intelligens mye av utviklingen vil handle om?

– Nei, ikke nødvendigvis. Kunstig intelligens, eller AI, er bare en teknologikategori. Det kan være en del av verktøyet. Det kan handle om å få det til å jobbe sammen med andre ting. Det å få ulike kategorier av teknologi til å jobbe sammen, er noe jeg er opptatt av nå. Hvordan man kan sette hyllevareteknologi sammen. Virksomheter trenger hjelp til å sette det sammen og til å konfigurere det.

Arbeidet med digitalisering i Rettssenteret sier han er et teamarbeid som handler mye om å finne sømløshet mellom teknologi og personlig relasjon.

– Rettssenteret skal hjelpe barn og unge og vi ser på tjenestemodellen og teknologien samtidig. Det er dette sammen som skal utgjøre rettshjelpsmodellen vi utvikler. Det betyr at utvikling er en del av modellen. Etter at vi tar teknologien opp til et minimumsnivå skal det utvikles videre kontinuerlig. Det vil ligge som er premiss.

Samfunnsgevinst

Han tror «problemstrømmer» vil løses på en annen måte om to år enn slik det gjøres i dag.

– Vi lærer også av mennesker hvordan de bruker teknologien. Det er ulike sprinter underveis etter at vi får på plass grunnteknologien. Også skal det være lav terskel og lav jobbinnsats til for å lage endringer i grunnteknologien.

Han forteller at det er en stor jobb å lage innhold og logikk inn i selvhjelpsprosessene.

– Jeg tror et samarbeid mellom privat og offentlige aktører blir viktig, og det ønsker vi å legge til rette for. Både frivillige og andre må bidra - det er nok ikke bærekraftig med hundre prosent frivillighet.

Aanestad mener at hjelp til barn og unge er et bra og viktig sted å starte.

– Dersom man klarer å løse problemer tidlig, gir det en stor samfunnsgevinst.

– Bør utvikling av teknologi bli en større del av diskusjonen om rettshjelp?

– Ja, jeg synes det kan være en tendens til litt teknologifrykt. Jeg synes en kan lese det litt mellom linjene i debatten. Det kan skyldes manglende innsikt og at man har et sviktende grunnlag for det. Det synes jeg er trist. Det er viktig å forstå at det handler om å spre mer rettshjelp og å få til et godt samspill mellom teknologi og menneskelig rådgivning.

– Så det er ikke snakk om heldigitalisering?

– Nei, dette er ikke noe enten eller, men en kombinasjon. Det skal aldri være langt til et menneske og personlig rådgivning når det er behov for det. Vi skal også huske på at avklaring av et spørsmål også er rettshjelp og kan hindre at rettshjelpen vidløftiggjøres.

– Personvern er vel en utfordring når man digitaliserer?

– Personvern er en stor og viktig bit, som egentlig handler om å finne en fornuftig måte å håndtere informasjon på. Også er tillitt viktig – at de som bruker teknologien er trygg på at det er trygt.

Aanestad mener det må leveres mer og bedre rettshjelp.

– Innen rettshjelp er kvalitetsgap et generelt problem. Det leveres ikke jevnt nok. Derfor må det jobbes på alle nivåer. Vi har store kunnskapshull og store samfunnsproblemer å løse. Vi må ha fokus på at det er en stor gruppe mennesker som rett og slett ikke får den rettshjelpen de trenger.

Prosjektet har kommet så lang at man har utviklet konseptet og laget prototype.

– Vi har også brukertestet og jobber med å finne den fine linjen mellom teknologi og personlig rådgivning. Tanken er at det skal være en dør inn til rettshjelpen, men det skal skje gjennom mange kanaler, sier Aanestad.

Velferdstjeneste

Med i digitaliseringsprosjektet er også Jeanette R. Jetteng, som er innleid for å bistå med brukerinvolvering og tjenestedesign. Jetteng har blant annet erfaring fra helsesektoren.

– Jus er et nytt felt for meg, men rettshjelp er ikke helt annerledes enn helsesektoren: Det handler om å sette mennesket i sentrum – og mennesker er komplekse. Det må det tas hensyn til dersom både de som benytter tjenesten og de som yter tjenesten skal bruke verktøyet. Og det digitale er et verktøy – det er ikke noen tjeneste i seg selv, sier hun.

– Det handler om å utvikle bedre tjenester og service og å nå flere mennesker. Skal vi få til det, må vi digitalisere en del av disse viktige velferdstjenestene. For det er nettopp det rettshjelp er.

I rettshjelpsprosjektet har hun ansvar for samarbeid med de som skal bruke tjenesten. I først omgang satses det på barn og unge.

– Dette er en gruppe som ofte mangler kunnskap om rettigheter og plikter og hvordan man kan bruke rettshjelp til å løse problemer. Og uansett kår man vokser opp under; ungdomstiden er en sårbar periode i livet. Mange kan ha et akutt behov for hjelp eller informasjon, men kan være skeptiske til voksne eller myndighetspersoner.

Anonymitet

– Men det er mye konkurranse om barn og unges oppmerksomhet. Hvordan skal en slik tjeneste klare å nå ut?

– Vi vet jo fra forskning at unge i dag har mer digital kompetanse og bruker mer tid på nettet. Vi vet også at det er forventning om å finne digitale tjenester og ikke minst til kvaliteten på dem. Det skal være anonymt, lett å bruke, gratis og i det hele tatt ha en lav terskel inn.

Jetteng forteller at deres brukerundersøkelser viser det samme bildet.

– Anonymitet når man går inn er ekstremt viktig. Dessuten kan behovet for hjelp gjerne komme på kveldstid. Derfor er tilgjengelighet hele døgnet viktig. Vi utvikler dette i samarbeid med ungdom for å gjøre det brukervennlig og forståelig.

Rettshjelptilbudet skal også nå ut via sosiale medier slik at man kommer inn på tjenesten fra flere kanaler.

– Og når man kommer inn, skal tjenesten levere på flere ulike nivåer. Dessuten skal det aldri være langt til et menneske i andre enden, forklarer Jetteng.

– Hvorfor er en mulig anonymitet viktig for ungdom som søker rettshjelp?

– Anonymitet gjør at man kan ta opp vanskelige spørsmål som kanskje er skambelagt eller noe man ikke vil at egen familie skal vite om. Anonymitet og lav terskel inn er avgjørende. Men det skal være flere nivåer i strukturen.

– Jussen litt å gå på

Jetteng legger vekt at det er god hjelp til selvhjelp i en god rettshjelpstjeneste.

– Barn og unge får økt medvirkning og lærer om sine egne rettigheter ved at informasjon gjøres tilgjengelig. Vi vet jo at juridiske problemer kan starte i det små, men vokse å få store konsekvenser dersom de ikke tas tak i. Man sparer veldig mye med å forebygge. Vi må derfor tenke slik at vi når mange.

– Er det en utfordring å balansere forståelighet med presisjon?

– Ja, det kan det være. Men lovene ligger hele tiden i bunn og alt må hele tiden kvalitetssikres av juristene. Vi er nå i første fase av prosjektet, den utforskende delen der vi har utviklet en prototype på det første nivået. Dette skal bygges lag på lag. Vi har worskshops med ungdommer og vi tester språk, design og navigasjon.

– Dere starter med barn og unge, men bedre rettshjelp må vel ut til hele Norge?

– Ja, absolutt. Samfunnet i dag er gjennomregulert av lover som man trenger ressurser for å håndtere. Derfor trenger vi rettshjelp på mange ulike nivåer. Vi har en lang vei å gå før vi har et verdig rettshjelpstilbud i Norge.

– Hvordan skal man utvikle noe som er bedre?

– Alle tjenester man utvikler må gjøres i samarbeid med bruker. Jeg tror jussen har litt å gå på akkurat der. En spisset og helhetlig tjeneste på juss i samarbeid med hele juss-Norge må jo være visjonen.