– Mange sier de ville gitt opp
Eksempler fra liv i angst, vold og usikkerhet er ikke ukjent for rettshjelpsgruppa JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.
JURK erfarer at de kan tilby et lite lysglimt for kvinner for kvinner som lever i en tilværelse preget av urett og maktmisbruk.
– Mange av kvinnene vi hjelper sier at de hadde gitt opp dersom de ikke hadde fått hjelp, sier avtroppende leder for JURK, Bjørk Gudmundsdottir Jonassen og påtroppende JURK-leder Petrine Iversen til Juristen.
JURK holder til i Jusshuset i Skippergata i Oslo, under samme tak som flere andre rettshjelptiltak.
– Det er ingen tvil om at den offentlige rettshjelpsordningen skulle tatt seg av en god del av de som istedenfor må komme til oss, sier Jonassen og Iversen.
De forteller at JURK ga juridisk bistand til i underkant av 2000 kvinner i 2021. 80 prosent av de JURK hjelper tjener under 450.000 kroner i året. Hver femte er eneforsørger. Hver tredje klient har behov for å få juridisk informasjon på enkelt norsk, på engelsk, eller på et annet språk.
– Mange av våre klienter har kommet til Norge på familiegjenforening. Da bygger kvinnens oppholdstillatelse på at hun er sammen med sin ektefelle og bor sammen med vedkommende. For å få en permanent oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag stilles det ganske høye krav både til inntekt og tilknytning til arbeidslivet som flere av våre klienter opplever at er umulige å møte. Det er også viktig å påpeke at mange av disse kvinnene kan være særlig utsatte fra før, både i form av at enkelte ikke snakker norsk, har et lite sosialt nettverk og kan oppleve diskriminering på arbeidsmarkedet, sier Iversen.
Hun peker på fortvilelsen som møter de som har ekstreme tilleggsutfordringer.
– Hvis kvinnen i tillegg til de problemene jeg har nevnt, også blir utsatt for mishandling eller vold i den relasjonen de er i, er hun desto mer utsatt. Det finnes en bestemmelse i utlendingsloven som kan gi rett til fortsatt opphold på selvstendig grunnlag i slike situasjoner, men denne er lite tilgjengelig for de den er ment å beskytte, og oppleves ikke nødvendigvis som en sikker utvei. I mangel på alternativer kan mange i vår klientgruppe i stedet bli værende i voldelige relasjoner.
Ny lov om fri rettshjelp
JURK mener saker innenfor diskriminering, seksuell trakassering og likestilling må inn i ny lov om fri rettshjelp som prioriterte områder.
– En del av fortellingen om Norge er at vi er et foregangsland og best i verden når det kommer til likestilling. Da bør det være et minstekrav at det offentlige sikrer rettshjelp i denne type saker, sier Iversen og Jonassen.
JURK opplever ofte at språk er en barriere for deres klienter.
– Vi prøver å kommunisere med klientene våre på lett norsk hvis det er mulig, eller engelsk hvis det lar seg gjøre. I en del tilfeller er vi helt avhengige av at vi kan bruke tolk for å sikre at vi gir riktig veiledning til klienten. Klientene våre har ikke råd til å betale for tolk på egen hånd.
– I forslaget til ny rettshjelpslov er det foreslått at tolkeutgifter skal tas inn i egenandelen, slik at de som ikke snakker norsk vil måtte betale mer for rettshjelp. JURKs syn er at dette er urettferdig og at bruk av tolk bør dekkes av selve rettshjelpsordningen, sier de.
Juristen besøker JURK midt under et lederskifte. Bjørk Gudmundsdottir Jonassen har vært JURK-leder siden 1. desember 2019, og ferdig med sin treårs-periode. Hun går nå til en rådgiverstilling i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Påtroppende leder Petrine Iversen gleder seg til sine tre år ved roret i JURK, som har 24 viderekomne jusstudenter som saksbehandlere. I 2018 var hun en av dem i ett år. Hun har også bakgrunn som juridisk konsulent i Leieboerforeningen og som juridisk rådgiver i Kontoret for voldsoffererstatning. Hun leverte sin master i rettsvitenskap våren 2021, og legger ikke skjul på at hun kjenner både ærefrykt og glede for å ta over som daglig leder i JURK.
– Vi skal fortsette å bruke erfaringer fra enkeltsaker til å løfte problemstillinger fram i lyset. Vi ser jo at det er stor interesse for våre innspill, både fra politikere og også fra andre aktører, sier Iversen.
Budsjettet
Hun reagerte med uro på forslagene som kom da statsbudsjettet ble lagt frem nylig. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til spesielle rettshjelptiltak fra 68,1 millioner kroner i 2022 til 69,3 millioner i 2023, og bevilgningene til den offentlige rettshjelpsordningen og inntektsgrensen for fri rettshjelp blir stående på dagens nivå. Iversen trekker frem at budsjettforslaget ikke gir rom for en reell styrking av rettshjelpstilbudet i Norge.
– JURK ble i likhet med mange andre av rettshjelptiltakene utsatt for et ostehøvelkutt i 2021, og vi mottok også et lavere beløp enn vi hadde behov for i 2022. Økonomiske nedgangstider rammer erfaringsmessig vår klientgruppe hardt. Flere får mindre å rutte med, og risikoen for tap av rettigheter og utnyttelse øker, sier hun.
Hun trekker også frem at JURK tidligere hadde en egen post på statsbudsjettet. I 2020 ble tilskuddspostene slått sammen til en fellespott som forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning (SRF), og som JURK og andre rettshjelptiltak må søke om midler fra.
– Ordningen med å søke fra en tilskuddspost gir lite forutsigbarhet. Vi håper at vi får gehør for en flerårig tilskuddspost, der tildelingen gjelder for flere år av gangen. Det vil bidra til mer forutsigbarhet.