– Lærerik tid i Jussformidlingen

Rettshjelptiltaket Jussformidlingen markerer i år jubileum. I 50 år har det studentdrevne tiltaket tilknyttet fakultetet i Bergen levert gratis retts­hjelp og juridisk bistand. Det tilbys gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand til privatpersoner. I tillegg drives det også med rettsopplysende- og rettspolitisk arbeid.

I Jussformidlingen er studenter i sluttfasen av studiene saksbehandlere. I tillegg sitter tidligere saksbehandlere i en faggruppe og sakene blir også godkjent i en kommisjon bestående av syv-åtte saksbehandlere og en vitenskapelig ansatt fra Det juridiske fakultet.

Jussformidlingen har siden starten i 1972 hatt 1200 saksbehandlere. Ifølge Jussformidlingen jobbes det inntil 24 000 gratistimer hvert år og det har blitt behandlet over 150 000 saker gjennom disse 50 årene.

Og saksmengden har økt: Fra 88 saker i 1972 til 4935 saker i 2021.

I dag har Jussformidlingen adressen Sydneshaugen 10. Huset ble bestemt bygget i 1895, og har siden ferdigstillelsen vært hjemmet for flere bergensfamilier. Universitetet i Bergen overtok lokalene i 1966 og Jussformidlingen flyttet inn rundt 2003. Siden da og per nå fungerer lokalene på tre etasjer som kontor for Jussformidlingens 30 ansatte.

Frem til 2010-tallet behandlet Jussformidlingen klart flest saker innenfor rettsområdene arv-/skifterett og familierett. Nå behandles det svært få slike saker, opplyses det. Jussformidlingens prioriterte områder er i dag arbeidsrett, straffegjennomføringsrett, trygd- og sosialrett, husleierett og utlendingsrett. I motsetning til tidligere behandles ikke lenger straffesaker, skattesaker, odelssaker, inkassossaker og saker knyttet til selvstendig næringsvirksomhet.

Fikk internett

Trude Kolle Martini, som i dag er organisasjonsdirektør i studentsamskipnaden SiO, var leder for Jussformidlingen fra 1994 til 1997.

– Jeg var vitenskapelig assisten da noen foreslo at Jussformidlingen ville være noe for meg. Og det var det. Det var en morsom og veldig lærerik tid, minnes hun.

Martini ledet Jussformidlingen i en periode der rettshjelptiltaket flyttet inn i de da nye lokalene på Dragefjellet.

– Jeg husker vi fikk nye PCer, internett og mobiltelefoner og at mye av det som i dag er selvfølgelig begynte å komme. Det ble på mange måter et nytt liv for studentene.

Senere har Jussformidlingen flyttet ut på grunn av plassmangel ved fakultetet – i fakultetets festskrift ved markeringen av dets 50-års jubileum i 2019, skriver seniorrådgiver Eivind Buanes og professor Jørn Øyrehagen Sunde at fakultetet i første halvdel av 2000-tallet gradvis vokste utover sitt opprinnelige areal på Dragefjellet. Fakultetet da måtte ta i bruk de arealene Jussformidlingen hadde disponert. 

En livsstil

– Jeg husker godt den tette og gode dialogen vi hadde med det vitenskapelige personalet og lærekreftene. At sakene ble behandlet i en kommisjon var det veldig mye læring i for oss. Det var en utviklende tid og det ble bygget broer, sier Trude Kolle Martini.

– Det var veldig mye læring i å møte mennesker og virkelige saker. Og ikke minst å identifisere hva som var det juridiske i en sak og hva som ikke var det. Man fikk en stor bredde i saker og problemstillinger.

Hun forteller at mange av studentene brukte mye tid hos Jussfor­midlingen.

– Det var en god opplæring og det ble en livsstil. Mange fant hverandre på Jussformidlingen og knyttet nære bånd, og mange har beholdt dem.

Det var tre semestre i Jussfor­midlingen; én for opplæring, én der man behandlet saker selvstendig og én der man ble faset ut.

– Det betydde at man kunne følge saker over tid. Jeg har tatt med meg mye videre som jeg lærte i den perioden, sier hun.

Martini mener tilbudet er viktig for rettshjelpen.

– Det er et lavterskeltilbud som fyller et behov. Også er kombinasjonen hjelp og læring veldig god. Det at man fikk en faglig vurdering og kunne diskutere sakene hadde stor betydning, sier hun.

Kommisjonsleder

Professor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen har vært kommisjonsleder og kjenner Jussfor­midlingens arbeid godt. Som kommisjonsleder er man ordstyrer som leder møtene der enkeltsaker tas opp til behandling.

– Jussformidlingen har jobbet etter samme mønster i alle år, der kommisjoner ser på enkeltsaker. Det sikrer et høyt nivå, både faglig og etisk og om strategi i hvordan sakene bør håndteres. Det gir også en veldig god tilknytning mellom fakultetet og det studentdrevne tiltaket - til glede for begge parter. Jeg har vært kommisjonsleder og både jeg og andre har fått eksempler vi kan bruke i undervisningen.

Giertsen sier kvaliteten på arbeidet holder mål.

– Jussformidlingen leverer både faglig og etisk på øverste hylle. Jeg har sett dem i 40 år – i alle de årene jeg har vært på universitetet helt siden jeg studerte her.

– Nødvendig innsats

– Jussformidlingen er viktig for fakultetet i Bergen. Her regnes dette som et valgfag og det gir god trening i å behandle enkeltsaker og i å se enkeltmennesket. Vi andre som jobber i den akademiske verden gjør jo ikke det på samme måte.

Han sier fakultetet har gode erfaringer og utgjør en forskjell.

– Jussformidlingen gjør en stor innsats for de som ikke har råd til å bruke advokat og de som faller utenfor. Det er en sosial profil på tiltaket som er viktig. Jeg vet at de jobber mye og at det gjøres skikkelig arbeid.

– Hvilken rolle spiller de spesielle tiltakene i rettshjelpsbildet?

– De gjør en veldig nødvendig innsats. Samfunnet kan være trygg på at de har fagligheten og etikken på plass. Studentdrevet rettshjelp er et viktig supplement til rettshjelpen fra advokater med flere, og har stor betydning for klienter med lav betalingsevne. Dessuten er det viktig for studentenes utdannelse og for fakultetet.