Jussformidlingen markerte 50 år med rettshjelp

Universitetsaulaen i Bergen var fylt med gjester og foredragsholdere da Jussformidlingen i oktober feiret sine 50 år med en konferanse. I anledning jubileet foretok professor emeritus Jon T. Johnsen en historisk gjennomgang av rettshjelp og rettssikkerhet gjennom femti år. Han fortalte om et tema som har vært debattert i alle disse årene. Og der man gjerne har vært enige om at rettshjelpen må bli bedre, men uenig om løsningene. Det har vært ulike politiske prioriteringer og debatten har ofte gått på balansen mellom et offentlig og privat leveringsapparat.

Professor Magne Strandberg holdt et foredrag om dagens tvistetilstand og i hvilken grad den tilrettelegger for rettshjelp til befolkningen. Han fastslo at tvisteloven ikke har avhjulpet problemet med høye sakskostnader i tilstrekkelig grad. Og når det gjelder ordning med fri rettshjelp viste han til at kostnadene til ordningen øker, men at færre får rettshjelp. Det skyldes store kostnader til de prioriterte sakene, særlig barnevernssaker. Det brukes mye penger og man kunne vurdert andre måter å løse det på, sa han om rettshjelpsordningen. 

Selv om han var klar på at rettshjelpen bør reformeres, var han klar på at problemene med den kun er et symptom. Selve sykdommen er kostnadsnivået i domstolene, sa Strandberg.

– Har ikke mekanismene

Under rettshjelpskonferansen var det også en panelsamtale, ledet av professor Johan Giertsen, om fremtidens rettshjelpsordning. Giertsen minnet panelet om den siste tidens rettssikkerhetsskandaler og at det danner et dystert bakteppe i alle diskusjoner om rettssikkerhet. I panelet deltok advokat og tidligere justisminister for Høyre Monica Mæland, jurist og stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV), politiutdannet og stortingsrepresentant Odd Harald Hovland (Ap), leder av Rettssenteret Cathrine Moksness, leder av Jussformidlingen Michelle Danker samt jurist og politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord.

Budskapet fra panelet var at det er et stort udekket rettshjelpsbehov.

– Vi har ikke mekanismene for å ivareta rettshjelpen i dag. Det er nødvendig at rettshjelpen vi leverer blir spesialtilpasset de vi skal nå. Dersom vi skal klare å nå hele landet må vi tenke nytt for å spre den. Det betyr både digitale og lokale løsninger, sa Moksness.

Andreas Sjalg Unneland (SV) sa at man nå trenger en helhetlig diskusjon og mente man må se nærmere på en førstelinjetjeneste. Odd Harald Hovland (Ap) ønsket også en reform og viste til gode tidligere erfaringer med en førstelinjetjeneste. Monica Mæland la vekt på at det må være flere tilbud og valgfrihet.

Advokat Nils Christian Nordhus tok for seg rettssikkerhet sett fra forsvarersiden og fortalte om sine erfaringer og utfordringer med forsvarerarbeid. Når det gjelder rettshjelpsordninger, ønsket han seg en styrking av alle slike tilbud og sentre og mente de i mange tilfeller kan representere et vel så bra tilbud som man kan få av advokat. Han hadde heller ikke noe imot en offentlig organisert ordning for en førstelinje.

– Flytte fokuset

Michelle Danker, daglig leder for 50-års jubilant Jussformidlingen, snakket med Juristen før konferansen.

– Jeg håper det blir mulig å flytte det politiske fokuset fra hva det koster å ha rettshjelps­ordningen til hva vi som samfunn tjener på å gi bedre rettshjelp, sier hun.

Jussformidlingen hjelper de gruppene som ikke har hatt tilgang til tilfredsstillende rettshjelp eller som av andre grunner opplever terskelen for å oppsøke annen juridisk rådgivning som høy.

– Hovedandelen av våre klienter har lav årsinntekt eller er utenfor arbeidsmarkedet og er i en livssituasjon som gjør det utfordrende å skaffe seg annen form for rettshjelp. Vi skal fange opp personene som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen og som ikke har andre de kan få juridisk bistand fra, sier Danker som forteller at Jussformidlingen ikke bare behandler enkeltsaker.

– Vi jobber også oppsøkende og rettspolitisk. I enkeltsakene forsøker vi i første omgang å gi muntlig veiledning, altså hjelp til selvhjelp. Veiledning gir vi innenfor de fleste rettsområder. I saker av stor velferdsmessig betydning for den enkelte kan vi ta saken inn til videre behandling hos oss dersom de ikke klarer å løse saken selv. Her gis rettshjelpen ved skriftlig utredning eller motpartbrev, og vi bistår klienten som prosessfullmektig i tvisteløsningsorgan som husleietvistutvalget, forliksrådet, forbrukertilsynet og finansklagenemnda, sier Danker.

Jussformidlingen skal også bidra til å opplyse om og henvise personer videre til andre aktuelle rettshjelpsordninger som kan gi bedre hjelp, som for eksempel den offentlige rettshjelpsordningen, rettshjelp gjennom forsikringsavtaler eller fagforeningsmedlemskap.

– Vi erfarer at mange sliter med å navigere seg frem til riktig instans og er ikke kjent med de ulike aktørene de kan motta rettshjelp fra.

Fremtiden

– Hvordan ser dere fremtiden for dere når det gjelder rettshjelp?

– Vi er ikke bekymret for Jussformidlingen skal miste sin samfunnsnyttige rolle med det første. Vi arbeider rettspolitisk for å få en bedre offentlig finansiert rettshjelpsordning. Det er ikke dermed sagt at behovet for å ha rettshjelptiltak som oss av den grunn vil forsvinne. I dag opptar behandling av enkeltsaker mye av vår tid, arbeidskapasitet og økonomiske midler. Dersom vi får på plass en ny rettshjelpslov som sikrer en større andel av befolkningen bedre og mer rettshjelp enn de får i dag, vil vi bli frigjort til å fokusere på vårt oppsøkende og rettspolitiske arbeid.

Hun mener en ny rettshjelplov vil løse mye, men ikke alt.

– Det er umulig å helgardere seg for alle fremtidige rettslige problemstillinger i den nye loven. Her vil Jussformidlingen spille en viktig rolle i å fange opp endringer i samfunnets rettshjelpsbehov gjennom det arbeidet vi gjør.

Danker kan fortelle om en slagkraftig, engasjert gruppe jurister.

– Vi er totalt 30 ansatte, hvor 23 av oss jobber fulltid. Alle bortsatt fra daglig leder er viderekomne jusstudenter, ser hun.

– Hva tenker dere om mer bruk av legal-tech?

– Sånn umiddelbart tenker jeg at det er noe vi bør ta i bruk på enkelte områder. Automatiserte løsninger er allerede en del av hverdagen vår. Samtidig ser jeg ikke for meg at det kan erstatte den alminnelig jurist i sin helhet. Det jeg tenker er viktig, når vi kommer så langt at legal-tech skal tas i bruk i en større skala, er at vi har klart å bygge inn rettssikkerhetsgarantiene i løsningen. Jeg har ikke noen gode forslag til løsning her og nå, men følger spent med på den videre utviklingen.

Rettshjelpslov

Hva tenker dere om de allerede fremsatte forslagene til ny rettshjelpslov, en rettshjelpslov som er varslet våren neste år?

– Vi er positive til at det endelig skal fremlegges en ny rettshjelpslov om kort tid. Vi mener at dagens ordning er utdatert og ikke dekker det reelle rettshjelpsbehovet i samfunnet. Det har gjort at ideelle organisasjoner som oss har fått et større ansvar enn opprinnelig tiltenkt.

Jussformidlingen sendte inn en høringsuttalelse til forslaget som ble lagt frem i NOU 2020:5 Likhet for loven.

– Helt overordnet kan jeg si at vi er positive til at forslaget foreslår en reform av rettshjelpsordningen. Vi stiller oss bak utvalgets forslag om å fjerne stykkpriser på rettsrådstadiet, å knytte inntektsgrensen til folketrygdens grunnbeløp og å utvide ordningens prioriterte saksområder, sier Danker, som mener der er flere ting som bør tas tak i.

– Vi er positive til innføring av egenandel, men den bør ikke ilegges personer med en årsinntekt som er lavere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Videre må man gå bort fra tanken om et «null-alternativ». Det må tilføres friske midler til rettshjelpsordningen sammen med den nye loven. Det er ikke realistisk at vi kan gi forsvarlig og tilstrekkelig rettshjelp til mange nok under den samme budsjettrammen som dagens ordning er underlagt, sier hun.

– Det er viktig å huske at under dagens rettshjelpsordning fortsatt bare omfatter en liten del av befolkningen.

– Hva bør det satses mer på innen rettshjelp?

– Det er fristende å si holdningsendring på politisk nivå. En god rettshjelpsordning koster, men det gjør alle gode velferdsordninger. Dersom jeg skal trekke ut én konkret ting, er det at det bør satses på å forske på rettshjelp og bruke mer aktivt informasjonen vi allerede har om rettshjelpsbehovet i samfunnet. Kanskje vil det på sikt være mulig å flytte det politiske fokuset fra hva det koster å ha rettshjelpsordningen til hva vi som samfunn tjener på å gi bedre rettshjelp, på et tidligere stadium og til flere personer.