JURK mener juridiske hjelpetiltak for kvinner rammes 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til spesielle rettshjelptiltak fra 68,1 millioner kroner i 2022 til 69,3 millioner i 2023. Det utløser skuffelse innen rettshjelpsmiljøet.

Petrine Iversen (Foto: Tore Letvik)
Petrine Iversen (Foto: Tore Letvik)


– Regjeringen lovet et trangt budsjett, og akkurat det løftet har de innfridd.

Det sier daglig leder av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Petrine Iversen, til Juristen.

– Det bekymrer oss at tilskuddsposten for spesielle rettshjelptiltak kun er økt med 1,2 millioner sammenlignet med 2022. Dette tilsvarer ikke økningen i konsumprisindeksen, og vil i realiteten innebære kutt for de fleste tiltakene som søker på potten, sier Iversen.

– JURK ble i likhet med mange andre av rettshjelptiltakene utsatt for et ostehøvelkutt i 2021, og vi mottok også et lavere beløp enn vi hadde behov for i 2022. Økonomiske nedgangstider rammer erfaringsmessig vår klientgruppe hardt. Flere får mindre å rutte med, og risikoen for tap av rettigheter og utnyttelse øker, sier hun.

Hun forteller at JURK ga juridisk bistand til 2000 kvinner i 2021. 80 prosent av de JURK hjelper tjener under 450.000 kroner i året. Hver femte er eneforsørger. Hver tredje klient har behov for å få juridisk informasjon på enkelt norsk, på engelsk, eller på et annet språk.

– For at JURK skal kunne fortsette å være en aktør som bidrar til økt rettssikkerhet for utsatte grupper er vi avhengig av å kunne ansette nok kvalifiserte saksbehandlere. Vi har derfor et behov for en reell økning i vår støtte for 2023, sier Iversen.

Hun viser også til at den offentlige rettshjelpsordningen heller ikke har fått økte midler, og at inntektsgrensene for fri rettshjelpsordningen blir stående på dagens nivå.

– Budsjettforslaget gir ikke rom for en reell styrking av rettshjelpstilbudet i Norge. Vi håper derfor at SV som budsjettpartner vil slå et slag for de som har minst i den kommende tiden, sier Iversen.